I Norge, har vi, som kjent en grunnlovsbestemmelse (Grunnlovens §100) som gir borgerne rett til å gjøre seg opp sine egne meninger, og gå ut med disse i offentligheten.
Paralelt med denne, har vi siden 2005 vært underlagt et forbud som går på nettopp dette med retten til å fritt få ytre seg i offentligheten; Nemlig den såkaldte ‘rasismeparagrafen’ (Straffelovens §185), som forbyr diskriminerende/hatfulle ytringer rettet mot noens hudfarge/etnisitet, religion. seksuelle legning, kjønnsidentitet og/eller funksjonshemning.
Hvordan denne loven ikke skal ende med å utgjøre en reell trussel mot den friheten som utgjør en betydelig del av hele landets fundament, er dessverre utenfor min fatteevne.
Altså: Den respektive lovbestemmelsen er etter alle solemerker vedtatt i beste mening, og ut i fra de tilfeller jeg har fått med meg at den er blitt praktisert, har det ikke vært noe problem å se hvor grensen går mellom det som pr. def er en meningsytring- og derav er beskyttet av grl.§100, og det som er for en sådan hatytring som omfattes av str.l §185 å regne. Retten har, og det vitterlig med rette, lagt listen særs høyt i hht hva som kreves for at en ytring skal omfattes av denne lovbestemmelsen.
Men så er det nå engang sånn at rettsvesnet ikke kan føre en praksis på siden av det som står og gjelder i samfunnet forøvrig. Rettspraksis er m.a.o nødt til å utvikle seg i takt med samfunnet som sådan. Om så ikke var tilfelle, ville vi jo brått kunne dømmes etter kriterier som i samfunnet forøvrig er gått inn i historien forlengst, så slik er det utvilsomt nødt tril å være. Samtidig, er jo intet i denne verden sort-hvitt, hvilket betyr at intet gode kommer uten at det også følger med ett og annet onde. Og ‘ondet’ i dette tilfellet, er at det dermed også er begrenset hvilken grad rettsvesnet kan stå i mot innføring av en rettspraksis som er en følge av en negativ samfunnsutvikling.
Altså; Verden har udiskutabelt gått kollektivt fra vettet, og en del av denne galskapen går på at det er en kraftig økning i saker og ting som erklæres for å være hhv krenkende og/eller diskriminerende, samtidig som listen for hva folk lar seg krenke av, senkes for hver dag som går. Ergo er vi kommet dithen hvor den uskrevne versjonen av str.l §185 strekker seg langt utover det en (hittil) har kunnet bli rettslig dømt for.
I praksis, innebærer dette at det i følge ‘folkedomstolen’ for lengst er erklært strengt forbudt å kritisere minoriteters kulturelle praksis, for ikke snakke om sakelig begrunnede meningsytringer i hht hvorfor en anser den respektive praksis for ‘giftig’ i hht sammenblanding med vår, vestlige kultur. Strafferammen for slikt, er hittil ‘merkelapper’ som for mange kan få fatale konsekvenser, og det er vel strengt tatt kun et tidsspørsmål når også rettspraksis vil begynne så smått med en lemping av sine vilkår.
Som nevnt ovenfor, er det intet gode som ikke har det minste lille av onde med seg, og for ytringsfriheten sion del, består dette ondet av at den også gir fritt leide for meninger som av mange ansees for fullstendig uakseptable og/eller regelrett forkastelige. – Hvilket jo i betydelig grad må sies å være de holdninger som omfattes av str.l. §185. Så langt jeg evner å se, er derfor hele loven i seg selv grunnlovsstridig. Samtidig ser jeg det skillet mellom det som per d.d er definert som en meningsytring, og det som altså er for en hatytring å regne som ligger til grunn for at Stortinget i sin tid kom til motsatt konklusjon i dette anliggendet. Ergo hadde jeg kunnet leve med bestemmelsen slik den praktiseres i dag. Problemet er bare at jeg ikke evner å se hvordan praksis ikke skal bli utvidet, og dermed ende opp med å redusere ytringsfriheten til en papirbestemmelse..
Vi har aldri hatt ytringsfrihet. 1814 Grunnloven § 100, sier at: Ytringsfrihet BØR finne sted. Det vil si at vi ikke har ytringsfrihet, og i lovs form har de skrevet at vi burde hatt en lov som gir oss ytringsfrihet. Det vil igjen si at vi burde hatt en annen lov enn den loven vi har i 1814 Grunnloven. Slik går det ikke an å lage lover.
Vi har bare en politisk betinget YTRINGSMULIGHET.
Jøsses.. Det har jeg faktisk aldri tenkt over! – Og selv om det begynner å bli en stund siden jeg tok 1. avd juss nå, er jeg allikevel rimelig sikker på at dette ikke ble bragt på bane av lærebokforfatter John. Andenæs heller.. (Hvorvidt denne har utkommet i fornyet utgave, og derav hvorvidt problemstillingen så bringes på bane, kan jeg selvsagt ikke si noe om).
Ikke desto mindre er den betydningen som den gang ble gitt begrepet ‘bør’ noe jeg blir nødt til å finne ut av. Dersom det i samme grad som i dag kun er en sterk anbefaling- og ikke en beordring, er det jo på grensen til en konstitusjonell krise, spør du meg! Om så er, vil vi jo kun stå igjen med muligheten for å argumentere for den rådende ulempelige ytringsfrihet som konstitusjonell sedvane, så vidt meg bekjent
I vår grunnlov § 100 lyder det så flott på nynorsk “Ytringsfridom skal det “væra”.
Det er heldigvis en rettighet vi har har i vårt demokratiske samfunn, retten til å ytre oss. Vi kan være stolte for at vi har ytringsfrihet. Denne retten er ingen selvfølge.
Vi har en rett til å ytre oss, men vi har også rett til å la være. Av og til kan det siste være fornuftig. Vi har ingen ytringsplikt her i dette landet.
Mange ytringer spesielt i sosiale medier, springer åpenbart ut av mangel på kunnskap eller innsikt. Dersom vi assosierer samtlige muslimer med terrorister , voldtektsmenn kvinne og homohatere, kan vi assosieres med rasister, idioter og uvitende. Dersom vi generaliserer andre, kan vi ikke forvente annet tilbake. Dersom vi anser enhver muslim som medlem av IS, håper jeg ikke alle muslimer anser enhver kristen som medlem av KU Klux Klan.
Ytringsfriheten står støtt i dette landet, uansett om det er høyre eller venstresiden som sitter med makten. At § 185 i straffeloven, den såkalte rasismeparagrafen bør skjerpes, spesielt hatefulle ytringer som oppfordrer til vold, stokastisk terrorisme, på nettet, som igjen fører og har ført til uhyggelige hendelser.
Hvordan det ansees at folk burde forholde seg til ytringsfriheten og hva en faktisk er nødt til å åpne for i hht å overholde lovverket er to vidt forskjellige ting.
I de tilfeller der det tas til orde for ting en syntes er helt horrible, så anbefaller jeg å endre vinkelen en ser det til at det faktisk er til det gode at det får legges ut for offentligheten, da dette faktisk er en betingelse for at det som sies kan imøtegås!! Det er nemlig langt farligere om det blir tvunget ‘under jorden’, og dermed få leve og vokse utenfor øyesyn- og dermed fullstendig uimotsagt. 😉
Gratulerer med tipp topp plassering! Nr 1!!! Lag deg en fin fin torsdag 🙂
Takker så mye! Det latterlige er jo at når jeg først skulle få oppleve den 1 plassen, så jobber jeg hele forbannede dagen, og får ikke vite det før jeg leser det av meldinger dagen etter *haha* 😛
Jeg bruker min frihet til å ytre meg med å gratulere deg med å ha inntatt førsteplassen. Gøy, og fortjent.
Takker så mye!
– Det erketypiske er jo at da jeg endelig skulle få den topp-spotten, så jobber jeg ekstra hele fordømte dagen, slik at jeg først fikk vite om det via mld. en dag for sent *haha* 😛
– Men når det er sagt, ville det i det minste vært en større mulighet for at jeg hadde tatt meg tid til å få sjekket listeplasseringen på ett eller annet tidspunkt, -liksom det faktisk ville vært skikkelig frustrerende om jeg så ikke hadde fått gjort det dersom det hadde skjedd før den endringen som gjorde at de tallene vi står oppført med ble helt skrudd. At jeg skulle få den plasseringen, ser jeg vel nå først og fremst som en faktor som styrker troverdigheten betraktelig i hht at disse tallene umulig kan være autentiske. Denne gangen gikk det da tydeligvis i min favør, men det har vært flerfoldige dager hvor jeg har oppført flere delinger (etter at jeg har trukket fra de som muligens er mine egne) enn det antallet sidevisninger jeg har stått oppført med. – Og nå er det jo engang sånn at det å få delt noe rett og slett ikke lar seg gjøre uten å ha besøkt siden en deler, så det lar seg liksom ikke gjøre å forholde seg til det som måtte fremgå av den listen uansett hvilken vei det måtte gå..
¨- Men ikke desto mindre, har jeg jo uansett passert Allans berømmelige andreplasser med en førsteplass, hvilket jeg skamløst og uten forbehold tenker å bruke for alt det er verdt!! (mmwhahaha) 😉
Hvis vi tar “religion” ut fra Straffelovens §185, blir trusselen mot friheten mindre?!
Definitivt. Religionenes virkelighetsbilde som aksepterte ‘sannheter’ i et opplyst samfunn godt inne i det 21 århundre er like ‘far out’ som at Dureks metalldingser skal kunne kurere kreft. Samtidig er troen på Durek bare dumt, mens religionene er roten til nær sagt all menneskelig faenskap som er blitt begått de siste par årtusender, så..
– Når det er sagt, må folk selvsagt fritt få tro på hva de enn måtte føle for. Poenget er at det ikke bør gis noen plass i offentligheten, for ikke snakke om at det er på tide at det offisielt tas avstand fra disse skriftene som aksepterte ‘sannhetsformidlere’.
Tronensvers [Koranen 2:255]:
https://youtu.be/hqxujGghgl8?si=U7DegIMFw0MEyuI_
Å ha solide sannheter er langt bedre enn å ikke ha noen. Denne bloggen har en forfatter og dette universet har en Skaper. Han har gitt mennesket “manualer”: Koranen, Torah og Bibelen. Skriftene er Gud’s ord. Som Araber, jeg kan si at språket i Koranen er så sofistikert for et mennesket å skrive, for å ikke snakke om innholdet (og matten). Den kom fra Tronen av Herren. Takk kjære Gud for Arabisk og takk kjære Gud for troen. Jeg tror på Gud akkurat på samme nivå som jeg SER at jeg holder mobilen i hånda 🙂 For å være ærlig, du har mye å lære og en del å rette opp i kunnskap.
Selvsagt mangler jeg kunnskap!! Om jeg hadde kunnet fremlegge en solid dokumentert besvarelse på spm. som hva som står bak skapelsen og styringen av universet og hva som, om noe, venter etter den legemlige død, ville trynet mitt vært tapesert over alt av aviser, nettsider, TV-skjermer, og i det hele tatt *hehe*.
– Jeg har ALDRI gått ut og benektet at det kan være en form for ‘bevissthet’ som står bak skapelsen, og/eller at bevisstheten (aka sjelen, superego, ånden, m.m) går videre inn i en ny form for eksistens etter kroppen har tatt kvelden, har jeg vel!??
Når sant skal sies, fikser faktisk jeg tanken på eventuelt ikke å skulle eksistere dårligere enn de fleste, så..
Samtidig er det dårlig med husly i et luftslott, for å si det sånn. For at noe skal kunne tilskrives å utgjøre en mulighet, eller enda bedre; En sannsynlighet, er det nødt til å ha rot i virkeligheten. Først når det har vist seg å stå igjennom stormen i det jeg går ‘all in’ i hht å kunne motbevise det, kan det tilskrives en verdi.
Etter å ha brukt hinsides med tid over det som sunt er til å gruble på disse spm. s¨å lenge jeg kan huske, har jeg kun vært i stand til å slå fast følgende; Dersom det skulle finnes en sådan allmektig eksistens som av mange refereres til som ‘gud’, vil dette være en 10-dimensjonal (muligens nidimensjonal) eksistens hvis ‘bevissthet’ er så hinsides oss at den menneskelige hjerne ikke er kapabel til å begripe seg på den sannheten som måtte foreligge i hht disse store spm.
Videre syntes det å være så alt for mange med en så alt for høy troverdighet som utkommer med elementer som tilosier det er en tilværelse som venter etter vi er blitt ‘lagt i pennalet’ til at muligheten kan avvises. – Og that’s it.
Oi.. det er vel no vi ikke skal si noe som helst.. Faen ta, der sa jeg noe alikevel .. jaja. 😉