De fleste av oss har vel enten selv vært i et giftig forhold eller observert et sådant i omgangskretsen.. Men hva som syntes åpenbart i retrospekt, og om mulig enda mer åpenbart der det observeres fra tredjeparts ståsted, viser seg til stadighet slett ikke er åpenbart om en er oppe i det selv. Vi mennesker er særs tilpasningsdyktige, og har en lei tendens til å tilvenne oss selv de mest giftige ting der vi rett og slett mister evnen til å se de faktorer som ellers ville syntes åpenbare. Så med håp om muligens å kunne spre en viss bevisstgjøring i hht hva som gjør et forhold giftig, så har jeg samlet 10 punkter som hver og en tilsier at du må ut av den respektive relasjonen asap..

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Anbefaler også innlegget 6 giftige følelser som gjør deg ulykkelig. 

→  Ulikt livssyn og politisk ståsted 

Et lykkelig og velfungerende forhold er såvisst ikke avhengig av at partene stemmer likt under valg, og det er flust av levende bevis på lykkelige relasjoner på tvers av religioner. Men det skal vanskelig la seg gjøre å få noe godt ut av en relasjon uten en felles plattform; Altså.. To personer med ulik religiøs bakgrunn fint kan forenes, dersom de forenes i form av en felles gudstro. Men om den ene er dypt forankret i troen, mens den andre er svoren religionsmotstander, skal det imidlertid vanskelig la seg gjøre å få forholdet til å fungere. Det samme gjelder med parter hvis politiske grunnsyn befinner seg i hver sin ende av skalaen.

→  Forskjellig kulturell bakgrunn

Dette blir på sett og vis som punktet over. Et forhold på tvers av kulturer kan fint fungere, men det forutsetter en felles plattform hva slike grunnleggende faktorer som som kjønnsroller, barneoppdragelse, osv angår. For å kalle en spade for en spade, så er dette punktet i særdeleshet myntet på jenter/kvinner i forhold til menn som har sitt kulturelle opphav i islam generelt, og de såkalte mena-land spesielt.

→  En irriterer seg over ‘alt’ ved partneren.  

Etter at den første forelskelsesperioden er passé, vil det alltids være sider ved ens partner en irriterer seg over. Men har en imidlertid kommet dithen hvor det føles som om alt den andre sier og gjør går en på nervene, er det en sikker indikasjon på at du ikke vil bli lykkelig i dette forholdet..

→  Kan du være deg selv fullt og helt?

Dersom en eller begge føler at de ikke kan være seg selv fullt ut i samværet med den andre, er ikke dette forholdet giftig. Om ikke en drastisk endring lar seg gjøre, bør forholdet avsluttes for å begrense skadeomfanget som best det går.

→  Sjalusi og/eller kontrollbehov.

Dersom du stresser over et kommende tredjegradsforhør dersom du skulle komme et kvarter senere hjem enn du pleier/har sagt, partneren går igjennom telefonen din, forlanger at du kutter venner av motsatt kjønn, motsetter seg at du går ut på byen alene, og/eller blir sjalu for det minste, så LØP! For dette er IKKE rørende, slik du antagelig tenker i forelskelsens rus, og det vil IKKE bli bedre, men verre.

→  Voldelige tendenser og/eller ukontrollerte raseriutbrudd

Om vedkommende griper deg hardt i armen eller presser deg inn i veggen, bør det være mer enn nok; Kom deg ut av relasjonen pronto! Ei heller skal psykisk ubehag/smerte påført av en partner (latterliggjøring, uthenging, ‘gasslighting, osv) eller ukontrollerte raseriutbrudd der ting kastes i veggen, rom raseres, osv tolereres.  Nå mener jeg ikke at enkeltkrangler der et vinglass e.l går i veggen ikke kan oppstå selv i de beste hjem! Men om slikt skjer med en såpass hyppighet at det blir liggende å lure i bakhodet, er det imidlertid noe som bør sees på som et varsku.

→  Tilliten er ødelagt. 

Det finnes så absolutt par som er i stand til å finne tilbake til hverandre etter at den ene har vært utro. Men for å lykkes i dette, forutsettes at den bedratte parten er i stand til å gjenvinne den tapte tilliten innen en viss tid, for uten å kunne stole på ens partner, er ikke forholdet liv laget.

→  Holder sammen av hensyn til andre. 

Blir du i forholdet fordi du er overbevist om at din partner neppe vil kunne håndtere det  dersom h*n ble forlatt? Blir du fordi et brudd vil gjøre det vanskelig i og med dere har felles venner? For barnas skyld? Uansett hvem du/dere måtte holde sammen av hensyn til, er dette ødeleggende. Er en ikke i et forhold fordi en selv ønsker det, er ingen tjent med å holde det gående.

→  Dere har ikke noe å snakke om. 

Om dere dag etter dag sitter i fullstendig taushet, kun avbrutt av hverdagslige, urkjedelige trivialiteter, uten at dere syntes å være i stand til å få til noen endring, er det regelrett nedbrytende for begge om dette forholdet får vedvare.

→  Du/dere søker bekreftelse fra andre. 

Nå skal det sies at de fleste av oss setter pris på komplimenter, og dette er det såvisst heller ingenting galt i. Men dersom en kun søker ut for å få bekreftelse, eventuelt er nødt til å gjøre så da dette ikke er å oppdrive i forholdet til ens partner, er dette en sterk indikasjon på at forholdet mest sannsynlig ikke er sunt.