Alle har vi vel enkelte ting som irriterer oss. -Noen har fler enn andre, mens andre igjen kan irritere seg sterkere enn de fleste.. Selv er jeg blandt de som har noe færre irritasjonsmomenter enn gjennomsnittet, men som til gjengjeld irriterer meg grenseløst, og derav godt over normen over de jeg har..
Et slikt område for min hinsidige irritasjon, er køer og ikke minst menneskene som utgjør dem!..
Jeg hater køer. -Og da mener jeg alle slags køer; Kassakøer, bilkøer, tivolikøer, konsert/kinokøer, osv, osv. Når de ikke er å unngå, og jeg tillegg har måttet bli stående i de en stund, er det faktisk så galt at jeg kjenner på den galskapen som får en innlagt. Det kommer til uttrykk gjennom en slags ‘light-headed’ følelse i hodet, adrenalinkranen skrues på, og et ukontrollert brøl a-la tyranux rex har bygget seg opp i halsen, og ligger nå og vibrerer på grensen til munnhulen, og krever fokus for å holdes inne.
Denne påtrykkende galskapen skyldes de ulike typer av idioter som er som bestanddeler av køen å regne; Her finnes;
A) Snikerne, enten ved hjelp av list eller [forsøk på] å brøyte seg frem. Hvem har ikke møtt på de som liksom bare glir ubemerket fremover i køen, og ofte ikke blir lagt merke til før det er for sent, og de er vel etablert utenfor rekkevidde langt [forholdene tatt i betraktning] der fremme!? -Eller så har en jo sutrerne, som prøver å kjøpe seg sympati der de gnåler i vei om hvordan denne køen har satt dem i ei skikkelig knipe, da de kun har SÅÅ liten tid for å rekke ett eller annet som de anser mest sannsynlig vil vekke den tiltrengte sympatien! Ikke for det.. Mange av disse er faktisk ærlige nok m.h.t oppgitt grunn, de, men hvorvidt disse er ærlige i sin nød eller ei, er meg faktisk knekkende likegyldig når alt kommer til alt. Kø er å betrakte som unntakstilstand, og hensynsfullhet er derav midlertidig eliminert fra personlighetsregisteret, det være seg om det er unger i barnehage eller kjærringer med legetime.. – I den siste, men så visst ikke minste underkategorien blandt snikerne har vi de som brøyter seg frem i påtatt travelhet, og du brått ikke aner hva som traff deg før du må gjenvinne balansen etter å ha blitt dyttet tilside, og gjerningsmannen dermed har rukket å brøyte seg for langt fremover til at du får gjort noe..
B) De som skaper køen, ev. gjør den lenger ved sommel, uforholdsmessig røring eller klumsing, og de som ‘skal bare’. Her har en gjerne de i kassakøen som begynner med en sakte men sikker opptelling av mynter/kontanter, for så etter å ha konstantert at de ikke har nok begynner å dytte kortet inn i bankterminalen fra alle ender og vinkler unntatt den rette! En annen butikkslager, er de som har glemt noe når de står i kassen, og enten fyker avsted for å lete det frem ved egen hjelp, eller får den ansatte til å gjøre det.. Videre har en jo bilkøens helvete i form av de som på død & liv skal ut av bilen hver gang det stopper, -og ikke bare de, men her dras det ut unger, hunder, svigermødre, og faen hakke & hans oldemor. -Hvilket sier seg selv at aldri kommer seg inn i bilen igjen for å følge opp når køen beveger seg, og en ender da opp stuck i en situasjon hvor en blir frakjørt av en kø som brått gir inntrykk av å rase av sted i en max-fart på 2 km/t.
C) At jeg da faller i kategorien den øyehimlende ‘besser-wisser’, med demonstrative sukk til alles gehør, -noe som i ytterste konsekvens utarter seg til verbale utbrudd bestående av bitende sarkasme, er da vel ikke mer enn rett & rimelig, forholdene tatt i betraktning. -Er det vel!?..
FOTO: DF Foto.
