Kan en forutsi hvilke forhold som vil ende med brudd innen overskuelig fremtid?..
Den amerikanske samlivsterapauten John Gottman mener definitivt å kunne svare ‘ja’ på dette spørsmålet.
La de til grad av tilfredshet og hvor ofte partene hadde tenkt på å gå fra hverandre, hevder han å kunne forutsi hvilke ekteskap som vil ende i skilsmisse med 93 prosent nøyaktighet. Jeg er faktisk ikke bare tilbøylig til å si meg enig, men at jeg også vil kunne evne å forutsi det samme med en ganske så høy treffprosent kun ved hjelp av sunn fornuft iblandet en grei dose livserfaring etter å ha blitt disse punktene bevisst. -Og det tror jeg så langt i fra jeg vil være alene om etter å ha lagt ut dette innlegget, for å si det sånn..
1) Han/hun er samboer/gift:
Dersom den ene parten var i et forhold da det nye ble innledet, er dette et helt elendig utgangspunkt. Sjansen for at forholdet vil ryke er hinsides mye større enn for de som har gjort seg ferdig med tidligere forhold i det de innleder et nytt. Dette kan være greit å ha i bakhodet før en hiver seg inn i et trekantdrama med hodet først, for å si det sånn.
2) Usikkerhet, kontrollbehov & sjalusi:
Lite fører med seg mer dritt inn i et forhold enn usikkerhet; Sjalusi, tilbaketrekking, anklager. Uansett hvorfor man er usikker, er det ansett for å være en av de sikreste indikasjoner som er for at forholdet kommer til å ryke. -‘One way or the other’.
3) Kritikk:
Å kritisere personen i stedet for å holde seg til det konkrete irritasjonsmomentet, er like vanlig som det er usunt. Å gjøre partnerens handling om til en beskrivelse av hvordan han er som person, er dømt å mislykkes. Er f.eks kjæresten av typen som lar sokkene ligge igjen på gulvet, sier du da at dette er noe som plager deg og det derfor ville vært fint om han plukker dem opp, eller velger du å fortelle at du er lei av å være sammen med en person som ikke klarer å rydde etter seg engang, osv?
– Over tid kan dette føre til avsmak og avsky, hvilket leder oss over til neste punkt..
4) Forakt:
Forrakt er å betrakte som den aller sikreste faktoren m.h.t ‘dødsdommer’ for et forhold. Intet er så giftig som nettopp forakt, da dette er sluttproduktet av en mixture bestående av sinne og avsmak. Forakt innebærer at man ser partneren sin som underlegen, hvorpå en føler seg overlegent bedre, smartere og/eller bedre utrustet m.h.t sosiale antenner enn sin partner, hvilket fører til at en hverken kan se verdien av den andres meninger eller evner å se ting fra den andres ståsted.
5) Defensiv:
Har en eller begge en tendens til å innta «offerrollen»? Hvorvidt det er en som hele tiden skal fremme sin uskyld når noe går galt på bekostning av partneren, eller hver av partene tar ansvar for hva de selv gjør og hvordan det påvirker utfallet av situasjonen, har stor betydning for et forholds levedyktighet.
6) Mur av taushet:
Såkaldt ‘stonewalling’, hvilket vil si å stenge partneren fullstendig ute i det det oppstår en konflikt/diskusjon, er også som gift og regne for et forhold.. Det er ikke dermed sagt at det ikke kan være lurt å trekke seg ut dersom det hele er i ferd med å eskallere til et nivå som ikke vil føre til noe som helst, men en kan ikke bare plutselig ignorere den andre parten totalt hver gang en værer konflikt. Det sier seg selv at en slik oppførsel vil herpe all kommunikasjon ‘beyond repair’, for å si det sånn.
Blogginnlegg hvor det bekreftes/avkreftes rykter, er dagligdags kost her på blogg.no. Naturlig nok, er ryktebørsen mest aktiv rundt de med høyest kjendisstatus, men det finnes også de som har ansett meg for å ha appell nok til å kunne gjøre seg interessante på bekostning av.. Om de ikke er så mange (iallefall som har kommet meg for øre), er de til gjengjeld så forbannet bra at jeg virkelig skulle ønske det i det minste kunne ha vært et snev av sannhet i dem..
Siden jeg aldri har lest en Jodel-post i mitt liv, vet jeg fint lite om hvorvidt det er noe, og eventuelt hva det kan være av sanne historier rundt meg og mitt liv folk måtte anse for interessant nok å dele. -Og kan jeg svare bekreftende når folk legger frem opplysninger de har mottatt fra ulikt hold med åpningsordene; “Jeg har hørt at du….” glemmer jeg det umiddelbart. For meg blir det da registrert som en faktaopplysning og ikke et rykte, hvilket en ikke skal se bort i fra er grunnet i at de rett og slett ansees (iallefall av meg selv) for å være for kjedelige til å kvalifisere som rykter. Derfor overlater jeg enkelt og greit sannheten rundt meg og min person til de øvrige innleggene her på bloggen, mens dette i sin helhet vies de (beklagerligvis) usanne historiene som sirkulerer/har sirkulert om meg og mitt liv..
⇒ Harem av byens mest populære/ettertraktede 18-20 åringer: Det beste ryktet ever verserte for noen år tilbake da ‘tantebarnet’ mitt (som til tross for ikke å være et biologisk beslektskap like fullt er ansett for å være mitt ‘tantebarn’), som objektivt sett ikke er noe barn lenger i en alder av 22, nettopp var blitt myndig, og delte leilighet med en kammerat. Dette er jo som kjent generasjonen som kun skiller seg fra foreldregenerasjonen ved at de ironisk nok er langt mer seriøse og gjennomtenkte i hht partnervalg. For første gang i det moderne menneskets historie, knytter derfor ‘ungdommen nå til dags’ f.eks egne vennskapsbånd blandt foreldrenes vennekrets, for ikke snakke om at den kule tanta faktisk forblir minst like kul gjennom puberteten og inn i voksen alder. -For ikke bare er jeg selvvalgt barnløs ‘for life’ (med mindre det mot formodning ikke skulle muliggjøres at unger ble satt til verden i 13-14 årsalderen (ut fra vekst og utvikling slik artens biologi foreligger pr. dags dato) innen overskuelig fremtid), jeg er faktisk også selvvalgt tante! – Og som seg hør og bør for en generasjon Z -milleniumongdom, hvis kule tanter, onkler og hva det ellers måtte være er fra foreldrenes generasjon X, så holdes ikke disse +/- dobbelt så gamle slektningene (biologiske som ikke biologiske) og omgangsvennene adskildt fra omgangskretsen innen deres egen alder. Derfor var det like vanlig for ham å ha venner og kjærestekandidater tilstede som at han tilbrakte tid med oss alene, og det tok ikke lange tiden før jeg også gikk under tilnavnet ‘tante’ blandt den indre kjernen av vennekretsen også. – En vennekrets som objektivt sett består av modellvakre ‘hunks’. For mitt vedkommende, var imidlertid denne siden ved de ikke annet enn et opphav til de mest hysteriske episoder som ble meg fortalt, for som vennene til ens tantebarn blir også de til en viss grad innkludert i hjernens blokkering av å helt kunne se de som voksne, om en ikke i like stor grad. Derfor var overraskelsen enorm den dagen jeg fikk høre historien som verserte om at denne vennegjengen var for mine toy-boys å regne, hvorav de lystret mine minste vink og hvorav jeg ‘tok for meg’ etter hva som måtte behage i det aktuelle øyeblikket. -Jeg ble altså kredittert rollen som all verdens MILFs ubestridte dronning og enehersker. -Og i det sjokket -og ikke minst latteren over galskapen i denne ryktehistorien, slo det meg at det var faktisk pokker til kompliment dette her, å bli ansett som troverdig midtpunkt i oppkoket av DEN historien! Dernest ble historien fremlagt på et vis som var uten ‘tantete relasjoner’, for å si det sånn, og muliggjorde dermed å se dette her gjennom et objektivt lys, hvilket innkluderte å kutte ‘tantebarnet’ ut av MILF med toy-boys -bildet. Det var da jeg ble slått av tanken ‘at det var jo som faen at det ikke kunne være så mye som et snev sannhet i historien om at jeg hadde tatt ‘MILF’ til et helt nytt nivå..’
⇒ Datahacker med spesialist på overvåkning: Her må det faktisk innrømmes at jeg ikke er kan sies å være et uskyldig offer for dette ryktet.. Det har seg nemmelig slik at det i utgangspunktet var min samboer som skulle ha hacket alt av datautstyr for å spionere på en nabo noen hus bortenfor, samt hans aldrende mor. Her foreligger ingen tvil om opphavet til historien, hvilket er ‘offret’ selv, da han grunnet en i overkant høy konsentrasjon av kjemikalier i hjernen har dannet seg et virkelighetsbilde hvor dette faktisk er tilfelle, og som derav forteller villig vekk til alle han måtte møte på til skrekk og advarsel. Til tross for at denne historien, i allefall i mine øyne, ikke bare i seg selv er fullstendig ‘gale-Mattias’, i tillegg til å ha sitt opphav hos et menneske hvis tenkeevne er påvirket av et imponerende sortiment av ‘berusende’ kjemikalier, om en kan bruke det uttrykket, har den vist seg virkelig å ha anlegg for spredning! Det gikk knapt en dag uten at en eller flere brakte temaet på bane for bekreftelse/avkreftelse.. Et par-tre ukers tid etter historien begynte å versere, står jeg ute på plassen her sammen med et par venner av meg som selvsagt også er gjort kjent med historien, hvorpå den absurde siden av meg, som med gjevne mellomrom serverer meg de mest absurde innfall og ideer, plutselig slår inn med følgende åpenbaring; Hva faen er denne greia med at det automatisk trekkes den konklusjon at det er J.A, -mannen, som er datahackeren her i huset, og ikke jeg!??.. Det som har igangsatt denne mildt sagt ubehagelige, men dog fiktive situasjonen, er intet annet enn de signaler som naturlig følger en husstand som innehar de tilkoblinger som seg hør og bør i vår tid av telefon-, TV-, og internett. Her er det jo selv i den alternative virkelighet det her er snakk om intet å hente annet enn at det går signaler til og fra huset, og intet av indikasjoner i hht hvem det måtte være innenfor disse veggene som besørger denne tilstrømningen. ‘- Og nå har det seg jo faktisk sånn’, tenkte mitt absurde alterego, at det er JEG, og ikke J.A som innehar ekspertisen hva databruk angår! J.A er den som kan dette med å sette sammen/bygge opp ting og få det til å virke, mens jeg er den som har en viss peiling når det kommer til å bruken av disse tingene. -Sånn har det alltid vært, like fullt som det alltid har vært J.A som har vært den antatte eksperten før ting blir bragt på det rene. Minner fra den tiden hvor telefonnettet var adskildt fra det web-nettet som er enerådende i dag strømmet på. -En tid hvor jeg ikke bare innehadde ekspertise i hjemmelig målestokk, men ekspertise i objektiv målestokk hva mobiler og det nevnte mobilnettet abgikk, hvor folk ble sendt til meg for å få fikset ett eller annet, men hvor ‘kilden’ hadde glemt å oppgi at det var ‘kjærringa’ de skulle ha tak i, og ikke typen hennes.. Når vi i tillegg kan føye til at jeg har en helt annen innstilling til å bli ansett for å være datahacker enn J.A, så fører dette til at jeg lar galskapen få fritt spillerom i denne saken, hvorpå jeg ender med å be disse vennene om å tilføre opphavsmannens virkelighetsbilde nye opplysninger.. For mens J.A var godt over middels irritert over å bli gjenstand for løgnhistorier, gir vel jeg når sant skal sies fullstendig faen i så måte, da slikt for meg har en ubetalelig underholdningsverdi. Og når jeg i tillegg hadde båret på en årelang irritasjon ang. tilsvarende forhåndsantagelser io den virkelige verden, besørget jeg at fyren fikk vite, som sant er, at den som eventuelt skulle ha kunnet klare å hacke seg inn noe sted, måtte eventuelt være meg, og ikke J.A.. Nå lever versonen med J.A fremdeles, men versonen der jeg har overtatt hovedrollen er den som i dag blir fortalt de nyinnvidde. Til som derav kommer til meg med den respektive versonen av historien, kan jeg dermed med en lett oppgitt latter avkrefte historien med den kjensgjerning at dersom jeg hadde innehatt det utstyr og den kunnskap som kreves for å bryte seg inn i passordbeskyttede datamaskiner, kan du ta deg faen på at jeg ville funnet langt mer matnyttige ting å bruke disse på enn en hjemmeværende fyr på rundt 50 og hans mor!.. (-Med min irrasjonelle galskap vel fornøyd med i det minste å ha kommet opp med en motvekt til den diskriminerende kvinneholdningen som ble utvist der inne i La-la-land..)
I går kveld da jeg, noe forsinket, benket meg forran skjermen for å se annen episode av skandaleserien Ex on the beach, ble jeg nemmelig brått vitne til noe jeg overhodet ikke så komme.. Det skulle nemmelig vise seg at programansvarlig for nevnte skandalereality har fulgt det råd som ble gitt i denne bloggen (i DETTE innlegget) i hht å kunne gjøre serien enda drøyere; De har tatt inn sin første voksne deltager! -Og som forutsett; Dama leverer som faen!!
Dette galskapens fyrverkeri av et menneske som skred opp av vannet i denne andre episoden av den norske versjonen av dette realitykonseptet fra helvete, viste seg nemmelig umiddelbart å være den reneste legemliggjøringen av mine tankespinn rundt hvordan det skulle kunne gjøres å få (skandale-)reality generelt og Ex on the beach spesielt, enda drøyere. Mine utgreininger i nevnte innlegg, og dama som skred opp på den stranden er faktisk så spot on at det faktisk blir litt spooky dersom det skulle vise seg at programansvarlig IKKE skulle ha tatt inn denne deltageren på info fra bloggen. – Og når sant skal sies, er det nå engang en enorm sannsynlighetsovervekt for at han IKKE har lest- og derav heller ikke hentet den gitte informasjonen fra bloggen..
Altså.. – For kjapt å sørge for at alle er inneforstått med hva dette faktisk dreier seg om; Dette mild sagt utagerende konseptet, som gjennom dets gud-vet-hvor-mange-sesonger -lange historie i gud-vet-hvor-mange land, har vært forbeholdt folk under 30, hvorpå spesielt jentene helst bør være under 25. – Og så, helt plutselig, skrider et 40 -år gammelt kvinnemenneske opp på denne stranden, hottere enn helvete og fylt til randen av bitchy attitude, som ikke la noe som helst. bånd på seg i det hun uttrykte sin avsky og anholdte nag til sin en-del.år-yngre fuck-boy av en ex. – Hvilket jo er nøyaktig hva jeg etterlyste i fjordårssesongen. For det som var spesielt her, var nemmelig at intet av det skandaløse vel kan sies å ha funnet sted rundt konseptet! Mens de kranglet, lo, pulte, spydde og grein left, right & center, var merkelig nok møtene med de (såkaldte) ex’ene noe de merkelig nok anså for å være et gode, i hht at disse ble ansett for å være en venn og aliert!
Monica Gaustad, alias ‘Moccababe’ (40). <foto: dagbladet>
Men etter nærmere ettertanke, var det brått ikke så merkelig alikevel, da ingen av fjordårsdeltagerne faktisk var gamle nok til å kunne ha rukket å opparbeide seg noen ex’er av betydning. ‘Ex’ene ble da naturlig nok redusert til folk de hadde hooket med for en kort periode på max ei uke eller to. -Og det var i den forbindelse jeg la frem mitt forslag om å bytte ut kidsa med foreldregenerasjonen, da disse ex -relasjonene er av et helt annet kaliber! – Noe som viste seg å innfri til fulle gjennom 40 år gamle Monica! Men om det er aldri så ‘spooky’, er jeg sprellende fornøyd. Jeg aner nemmelig utviklingen av ‘en serie i serien’ som tilsvarer intet mindre enn min skadefro og skamløse sides drømmekonsept.. Nå kan jeg imidlertid bare krysse alt jeg har av fingre, og håpe så indelig jeg bare kan, at det skal vise seg å dukke opp ytterligere sjelett fra skapet til denne gudesendte deltageren fra helvete.. I’m on fire!
Direkte oversatt, betyr jo survivor en som overlever. Årsaken til at jeg bruker det engelske uttrykket i dette innlegget istedet for f.eks ‘overlevende’, er fordi dette er et videre begrep i betydningen av at det rommer mer enn ren overlevelse etter å ha vært i livsfare. En ‘true survivor’ i personlighetsøyemed, er nemmelig en person som ikke lar seg knekke av motgang. -En som aldri gir opp å kjempe, uansett hva livet kaster i ansiktet på de. Her følger det som kjennetegner en ‘true survivor’..
En ‘true survivor’ kjennetegnes ved følgende egenskaper:
En som utviser korrekt handlekraft i farlige/risikofylte/kritiske situasjoner, kontra en som ‘mister hodet’ i panikk.
En som raskt gjenvinner balansen etter å ha blitt satt ut av spill.
En som klarer å håndtere ting som oppleves som urettferdig på en god og produktiv måte.
En som har en velutviklet evne til å se muligheten for- mestre-, og ikke la seg knekke av tilfeldigheter.
En som evner å bryte med begrensninger, issues og traumer fra barndommen som hindrer en i å fungere effektivt.
En som er sikker på hvem de er og hva de står for i møte med situasjoner og mennesker hvor de blir forsøkt brutt ned. .
En som unngår å innta offerrollen i møte med livets små og store utfordringer.
En som mestrer, trives og utvikler seg i en verden som er i konstant forandring.
De færreste innehar ‘full pott’ innen samtlige av disse egenskapene, men dersom du kan svare et definitivt ‘ja’ på et klart flertall av disse punktene, er du blandt de som innehar evnen til å ‘ri av enhver storm’ som måtte komme din vei her i livet. Videre er denne listen en god indikator i hht hvilke områder en eventuelt må jobbe med en selv for å kunne bli en survivor.
“Ja, nå var det jammen godt at lønnen kom inn, for jeg var blakk som ei kirkerotte” sier jeg til de tilstedeværende da jeg skjekket nettbanken i formiddag, for så å bli slått av minnet fra den gangen jeg ytret noe lignende i samtale med folk fra andre deler av verden.. Selv om det begynner å bli ganske mange år siden dette hendte, husker jeg det som det var i går. – For i et og samme øyeblikk, lærte jeg to ting; At det faktisk finnes enormt med godhet i denne verden, og at den norske betydningen av begrepet ‘blakk’ er noe ganske annet enn hva det betyr i verden forøvrig..
Dette skjedde i de dager da internett på PC og mobil var to forskjellige ting (henholdsvis wap og web), og jeg for alvor hadde oppdaget hva som må sies å være forgjengeren til dagens sosiale medier. En hadde en profil med bilde og presentasjon av seg selv, hvorpå en sende venneforespørsler til de en ønsket å chatte med/bli kjent med, i tillegg til gruppeforum. Jeg har siden tidlig i tenårene vært opptatt av å tilegne meg/opprettholde en engelsk som er så tett opp til norskkunnskapen som mulig, og denne direkte kontakten med folk fra hele verden, gjorde dette ønsket brått mye mer gjenmnomførbart enn det som lot seg gjøre gjennom brevvennene jeg hadde i yngre år.
Det var også her interessen for hvordan det er å leve under andre forhold på andre kanter av jorden for alvor ble vekket, Men når det er sagt, sier det seg jo selv at det kun var de som var rike nok til å kunne finansiere både PC/mobil og internett, for ikke snakke om de som hadde friheten til å bruke dette etter eget forgodtbefinnende en kom i kontakt med på disse sidene, da som nå. Derfor opplevde jeg også livet og hverdagen til de som i utgangspunktet kom fra mer belastede verdenshjørner som mye mer lik min egen enn hva som faktisk er tilfellet i de aktuelle områdene. Videre, skulle jeg også få en oppvekker i hht hvor priviligert jeg faktisk er som dumpet ned på hva som utvilsomt er fødestedenes jackpot kontra alle andre nasjonaliteter på planeten..
Det var en av de lørdagene som i en føler seg litt sånn snytt for den skikkelige lørdagsfølelsen fordi en er ‘blakk’ i den betydning at en må bli hjemme forran TV’n fordi en ikke har råd til å dra ut. Dessuten var ‘nøden’ såpass stor denne helgen at jeg ikke hadde råd til å kjøpe noe særlig med godis engang, og måtte dermed nøye meg med en pose ostepop og brus som eneste utskeielse. Men jeg hadde jo i det minste et sosialt liv via telefonen, hvilket i allefall bøtet litt på sårheten. Som sagt, var det lørdag, og som seg hør og bør blandt de unge og hippe, blir det snakk om hva som er av planer for kvelden og natten, hvorpå jeg svarer som sant er, -eller, dvs hva som sant er i min ‘verden’, at jeg ikke får gjort en dritt, fordi jeg er raka blakk.
Dette er noe av det siste jeg sier før jeg må legge chattingen til side for en stund, hvorpå jeg må gå tur med hunden, for så å sette på en Grandiosa. Etter en stund, griper jeg atter igjen telefonen, logger meg på, for så å finne innboksen full av meldinger hvor disse nettvennene uttrykte stor engstelse for meg, og tilbød seg å sende penger pronto slik at jeg fikk kjøpt mat o.l. – Og de som uttrykte den største engstelsen og uroen, var de jeg var blitt kjent med fra Afrika.. Det var som alt innholdet i hjernen ble ‘wipet ut’. Hele meg var fylt til randen av en mixture av rørt tatt til et helt nytt nivå, en skam jeg aldri før hadde kjent maken til, og total panikk hvorav hele bevisstheten kun besto av et eneste spørsmål; “Herregud!.. HVA FAEN GJØR JEG NÅ!??” – For hvordan i himmelens navn besvarer en tilbudt ‘Live-Aid’ FRA Afrika!?? – En besvarelse som etter beste evne altså må gi yttrykk for den takknemmeligheten en føler ovenfor den omtanken som er blitt en til del. Dette er slikevel for enkelt å regne i forhold til å få forklart den forskjellen på å være blakk i den norske betydningen av ordet kontra hva en legger i ordet ellers i verden hva som nettopp hadde gått opp for meg med et brak på et vis som overhodet ikke kan oppfattes nedlatende. Her var jeg helt på grensen til hysterisk angående dette med å bli oppfattet som det minste snev av nedlatende..
Skjelden har jeg vært så ubeskrivelig lettet som da svarene kom med LOL’er og uttrykt lettelse over at unge Henriksen selv ikke denne helgen sto i fare for å måtte legge seg på tom mage.. I all den tid som har gått i etterkant, har jeg ALDRI gitt uttrykk for å være blakk i internasjonal sammenheng, for å si det slik. Jeg er meget bevisst på kun å tillate meg selv hjertesukk i ordlyden ‘jeg er blakk’, og aldri i form av ‘I’m broke’ -om jeg ikke er helt på det rene med at de jeg kommuniserer med befinner seg på samme nivå hva velstand angår!
Nå er det heldigvis slik at folk har forskjellig smak, men det er alikevel enkelte ting menn gjør som er turn-off’s hos de fleste damer. Som jeg vil tro er tilfellet hos de fleste, har også jeg en samling ‘turn-off’s hvorav det finnes de jeg vil tro de fleste kjenner seg igjen i, mens andre igjen er av en langt mer individuell karakter..
Dick-pics: Hvordan det fremdeles finnes en stor andel voksne menn der ute som lever i den tro at veien til en kvinnes hjerte går gjennom et nærbilde av hans erigerte penis, er rett og slett over min fatteevne.
Dårlige sjekkereplikker sagt i fullt alvor: Skal du vinne frem med en sjekkereplikk, er den nødt til å bli sagt på fleip. ‘Har ikke jeg sett deg før’, og det som (langt) værre er, kan i mine øyne ikke fremstå som seriøst ment uten å bli patetisk.
Tirader hvor en sammenlignes med- og funnet bedre enn ex’en: Evner de ikke å komplimentere en uten å rakke ned på en annen, får det heller bare være, spør du meg.
‘Flushing’ av penger: Slikt som replikken ‘behold resten’ til bartenderen etter å betalt en øl eller to med en tusenlapp går sikkert hjem hos noem, men for meg slår det istedet ut som overfladisk og selvhevdende.
Pågåenhet: Det går en grense for når flatterende kurtise vipper over til å bli klaustrofobifremkallende.
Selvdigging: De som legger ut i det vide og brede, non-stop, om egen fortreffelighet, det være seg utseendemessig og/eller hva karriære, popularitet, eller hva det måtte være angår, vinner ikke frem hos meg.
Å gå for fort frem: Slikt som snakk om ekteskap og eventuelle barn på første daten, gir meg umiddelbare klaustrofobifornemmelser.
Sexmas første kvelden: De som ikke skjønner hvor grensen går for hva som passer seg når, er rett og slett bare slitsome ‘igler’ jeg sørger for å få ‘ut av håret’ så fort som overhodet mulig.
De fleste vil si sex er viktig i et forhold. Et minst like stort flertall mener felles opplevelser og aktiviteter er et must for at forholdet skal fungere. Samtidig, syntes det også å være en relativt bred enighet om at det er forkastelig å ‘dumpe’ noen for slikt som en vektøkning.. Men hva om en har en partner som lar seg ese ut til enorme proposjoner. – De forlater ikke huset uten at de må, og ville ikke klare å gjennomføre et samleie om livet sto på spill, og for å være ærlig frister det ikke noe særlig heller.. Uansett hva du sier, nekter de å legge om livsstilen. Er det greit å forlate partneren i et slikt tilfelle?..
La det være sagt; Dette dreier seg ikke om å ha dratt på seg litt ‘trivselsvekt’. Her er det snakk om de som går fra å være aktive, oppegående mennesker til å bli sofaslitere som eter seg fra sans og samling, og lar seg ese ut til enorme proposjoner. Økonomien er merkbart dårligere, og felles opplevelser bortsett fra å se de samme TV -programmene er uaktuelt, da de eneste gangene vedkommende letter på baken og slipper taket i potetgullposen og brus/ølflasken, er for å gå på toalettet. Sex er ikke bare fysisk umulig fordi det ikke lar seg gjøre å komme til kjønnsorganet, men for en god del av oss også uaktuelt fordi en ikke kan hjelpe for at en finner det mennesket partneren har blitt fysisk frastøtende, om en evner å innrømme dette for en selv eller ei..
For det å ikke lenger fikse fysisk kontakt med ens partner fordi han/hun har lagt på seg er, i likhet med det å miste lysten pga andre fysiske forandringer, tabu. Dette er absolutt, det være seg om endringen kan sies å være aldri så mye selvforskyldt eller helt utenfor vedkommendes kontroll. Men selv den strengeste moralske pekefinger, tabu og hvor sterkt en selv måtte ønske å være et nobelt menneske med ‘rett’ moral og menneskesyn, får ikke endret det en føler. -Og jeg tør påstå at mange av oss ville følt avsky for partneren i en slik situasjon. Spesielt vanskelig, er det selvsagt dersom partneren overhodet ikke kan klandres for vektøkningen eller hva det måtte være av fysisk forandring han/hun har gjennomgått. Men det er såvisst ikke noen ‘walk in the park’ uansett. -Spesielt ikke i disse tider, hvor dette med ‘positivt kroppsbilde’ er i ferd med å tas helt ut av sine proposjoner, og folk høvles ned av kritikere som hyler om ‘kroppspress’ i det de drister seg utpå med et bilde av en sunn, veltrent kropp. Å ymte frempå at en anser spedbygde og/eller slanke kropper som mest attraktivt, er noe av det mest politisk ukorrekte en kan finne på å si i disse dager. For de med andre smakspreferanser, er det imidlertid fritt frem, da dette er i tråd med å fremme et sunt kroppsbilde. -Et ideal som går på at alle er fine nok som, akkutat som de er.
tv2.no – Fett nok! Kjempegodt, men for mye av slikt, kan brått bli ens død..
Som hovedregel, er dette en helt superb filosofi! Det som desverre ikke er like nobelt, er at den i praksis har blitt noe slikt som at ‘alle er mer enn bra nok, akkurat som de er, -bortsett fra tynne og slanke. Videre vil den manglende aksept for å kommentere slikt som overvekt bli katastrofal på sikt, da dette faktisk er vel så helseskadelig som f.eks røyking!.. ‘Sunt kroppsbilde’ -filosofien er i mine øyne på ville veier i det den gjør det greit å la seg selv forfalle. Slik jeg ser det, er et ‘sunt kroppsbilde’ ensbetydende med å ikke fremme spesielle kroppsideal, med at en feirer det naturlige mangfoldet i kroppsbygning og fasong. Jeg kan for mitt bare liv ikke se noen motsigelse i å tillegge dette en forutsetning om faktisk å ta vare på, og vedlikeholde den kroppen en har. Det å la seg ese ut til kjempeformat, har i mine øyne intet med ens naturlig form å gjøre (forutsatt at dette er selvforskyldt, selvfølgelig). Greit nok at noen har mer anlegg for å legge på seg enn andre, men noe ‘drag’ har vi vel alle på ett eller annet område! Selv må jeg f.eks følge med på samme vis for å passe på å holde kallorinivået oppe, fordi jeg ellers vil rase ned til et tilnærmet anorektisk vektnivå. -Vi alle har vårt, så ‘anlegg’ som unskyldning holder bare ikke i mine øyne..
Jeg kan selvsagt kun snakke for meg selv, men jeg syntes faktisk det er helt akseptabelt dersom en velger å forlate en stadig mer overvektig partner som nekter å se realiteten i øynene og gjøre noe med det. -Om det så er aldri så mye et tabu..
Jeg har atter en gang latt meg inspirere av mine medbloggere, og kjører en ny runde med personavsløringer. Denne gang med navnet mitt som utgangspunkt..
Glup: Hva medfødte evner og anlegg angår, fikk jeg en kraftig overvekt av den tildelte dosen lagt til det teoretiske med det utkomme at jeg er typen som f.eks seilte igjennom skolenmed gode karakterer uten å gjøre stort, mens jeg er på nivå med en gjennomsnitts glassmanet hva praktiske gjøremål angår.
Rotete: Jeg er vel så langt unna et ordensmenneske som det er menneskelig mulig å bli.
Ytterliggående: Mitt politiske ståsted, er nærmest så liberalt det får blitt før det begynner å bikke over til anarki.
Høflig: For meg, er slikt som ikke å takke for pose/vekslepenger i butikken eller takke for maten helt utenkelig.
Empat: Men siden jeg heldigvis ikke er blandt de som ikke evner å skille mellom egne og andres følelser og smerte, tok det et gudjammerlig antall tester før jeg åpnet opp for muligheten for at de samstemte sluttkonklusjonene faktisk kunne medføre riktighet. Det var imidlertid først da jeg leste meg opp på emnet, og fant ut at det var ulike typer innen dette her jeg skjønte at det faktisk var tilfelle.
Nysgjerrig: Som barn var jeg helt ekstrem, men jeg er i aller høyeste grad en nysgjerrigper også som voksen.
Rappkjeftet: Jeg ‘har det i kjeften’, som det heter seg, og vet så absolutt å gi svar på tiltale.
Intuitiv: Jeg har en sterk intuisjon, hvilket i bunn og grunn er synonymt med en sterk/sikker ‘magefølelse’.
Kontroversiell: En betydelig andel av mine synspunkter kan oppfattes som kontroversielle. Jeg er svært egenrådig når det kommer til å gjøre meg opp mine meninger, holdninger og oppfatninger, og nekter å la meg styre av hverken politisk korrekthet eller tidens trend.
Spesiell: Det er ikke til å komme utenom at jeg har en særegenhet over meg. I oppveksten, gjorde jeg det jeg kunne for å skjule disse særtrekkene, da det var om å gjøre å være som ‘alle andre’. Som voksen, er det å ha et særpreg derimot noe jeg bærer med stolthet.
Ellevill: Jeg er blandt de som ikke har nevneverdig med hemninger når det er noe galskap på gang av fest, fart og/eller annen moro på gang.
Nordisk: Ifølge gentesten til My Heritage, er jeg skandinavisk tvers igjennom, ‘pure breed’, straka blodveien til vikingene. Det viser seg også at ansiktet mitt har mange av de samme trekkene som særpreget de kvinnelige vikingene, noe jeg ikke kan nekte for at jeg syntes er litt kult.
Noen egner seg best for dagtid, mens andre er som skapt for å få fram ens indre ‘femme fatale’ i de små timer.. Her følger mine duftfavoritter i det vi går inn i høstsesongen 2019.
DKNY – Be Delicous: Forfriskende og ‘fruity’ duft med et ispedd av eksotiske blomster. En av mine absolutte favoritter som egner seg like godt på jobben som i selskapslivet.
Versace – Crystal noir: En forførende og eksotisk krydderduft som iallefall for mitt vedkommende blir for tung for bruk på dagtid, men som derimot virkelig kommer til sin rett når det er snakk om fester og hotte dates.
‘
Naomi Campbell: Classy, sensuell og frisk blomsterduft med et ispedd av krydder som er den jeg bruker aller mest på dagtid, men som også egner seg helt fint ut i de små timer..
Burberry – My Burberry: En ‘fruity’ blomsterduft som er classy som få. Den super-classy parfymen som får en til å føle seg som ‘a million bucks’ i olabukse og genser.
Dolche & Gabbana – The one: D&G’s bestselger på parfymefronten, er en forfriskende duftblanding av blomster med et ispedd av sitruss. En forførende og classy odør jeg personlig foretrekker til kveldsbruk, men som jeg vil tro også er velegnet til bruk på dagtid dersom en ikke er blandt de lyseste, slik som meg.
Tatt i betraktning at jeg ikke akkurat er blod-fan av Kardashian/Jenner-klanen i utgangspunktet, i tillegg til den, i mine øyne, temmelig uheldige innblandingen i affæren hvor rapperen ASAP Rocky ble arrestert for voldsutøvelse i Sverige, så jeg for meg en fronting av den reneste katastrofe i det jeg klikket inn på overskriften om at Kim K. har satt seg fore å fremme en endring av det amerikanske rettssystemet. Overraskelsen var ditto enorm da det fremkom at mine (mildt sagt) bange anelser ble gjort til skamme..
Med tanke på de hint jeg har snappet opp hist og her om at selfiedronningen og hennes rappende halvdel, Kanye West ikke syntes å fronte den negative innstillingen til nasjonens sittende president jeg mener ethvert tenkende, noenlunde opplyst menneske burde ha, var jeg som sagt mildt sagt skeptisk til Kardashians engasjement. Jeg så for meg hva som er best beskrevet som en erkerepublikansk grunntanke, men hvor ‘ritch’ [and famous] som ‘the new white’ ble frontet som en ny, antirasistisk forskjellsbehandling i tråd med vår tid.
Ikke i min villeste fantasi, hadde jeg iallefall kunnet se for meg Kim Kardashian ta til orde for en mer human rettspraksis, med vektlegging på rehabilitering tilbake til samfunnet! – Og på toppen av alt, fremstår det hele ikke bare som gjennomtenkt, men gjennomtenkt av noen som faktisk har satt seg inn i de ulike faktorer som spiller inn, og dermed har greie på hva de snakker om! Her skal det i all rettferdighet tilføyes at jeg aldri på noen måte har ansett Kardashian/Jenner -klanen for å være noe annet enn en temmelig smart gjeng. Det er jo bare å se på karriærene deres, så blir det klart som dagen at det overhodet ikke mangler noe i hht intelligensen som sådan. Der jeg imidlertid må ta selvkritikk for min forhåndsdømming, ligger i at jeg gikk ut i fra at den enorme rikdommen og berømmelsen hadde gått utover evnen til å se at langt fra alle har de samme muligheter til å lykkes i det som fremdeles liker å se seg selv som ‘mulighetenes land’, for å si det slik. For det er jo en kjensgjerning at en betydelig del av de som er født med den berømmelige sølvskjeen plassert i gapet lever i den villfarelse at success ene og alene er betinget av hardt og målrettet arbeid. At det derimot er de som er født inn i en familie med såpass begrensede ressurser at selv den mest hardtarbeidende som tenkes kan, faktisk tvinges til å benytte denne kapasiteten til å holde det gående med et par-tre jobber fra den dagen de (i beste fall) går ut high-school for å sikre seg og familien mat på bordet etter at foreldregenerasjonen enten sitter inne på livstid eller har slitt seg fullstendig ut. De heldigstilte lever så avskjermet fra den harde virkeligheten at de ikke evner å se hvordan det for de som befinner seg på den andre enden hva sosial status angår hverken har tid, for ikke snakke om penger til videre utdannelse, eller hva det nå måtte være de kunne gjort success innen under andre omstendigheter.
Kim Kardashian West. [popsugar.com]
Jeg kan faktisk gå så langt som å si at jeg hadde hatt full forståelse dersom dette var tilfelle for Kardashian/Jenner -søstrene. Derfor er det desto mer gledelig å se at den største stjernen av dem alle bruker stemmen sin for å take de svakestes sak slik Kim gjør med dette prosjektet. -Og Kim K har definnitivt en stemme som høres.. Allerede torsdagen som var, hadde nemmelig dama fått avtale med mr.President in person for å legge frem ideen, hvorpå hun etter alt å dømme ble tatt på ramme alvor! Dette hadde jo vært for litt av en prestasjon å regne i Obamas regjeringstid, men når du faktisk får gehør for en menneskelig justis hos den største kynikeren som har operert på den vestlige halvkule siden Hitler, så passeres grensen til det surrealistiske.. – Kardashians konklusjon, lyder som følger: :
“Everyone wants the community to be safe, and the more opportunity we have and that they have and the support that we help give them, the safer everyone will be”.
..- Og for hva jeg kan forstå, har jo dama helt rett! I tillegg til dette, har det fremkommet at hun også har engasjert seg i enkeltsaker hvor straffen vitterlig ikke står i forhold til forbryteklsen, som f.eks et tilfelle der en kvinne er sperret inne for livstid, -i ordets fulle betydning, uten mulighet for prøveløslatelse, for noen narkotikaforbrytelser. -Og ‘engasjere seg’ i Kim K’s tilfelle, innebærer å toge inn på ‘the Donalds’ kontor, og forlange benådning.
Jeg blir aldri noen Kardashian -fan, da jeg evner like lite å la meg engasjere i klanens gjøren og laden nå som før, men når det er sagt, har Kim som person nå klart kunststykket å sikre seg ei stjerne i boka hos meg..
