I det jeg ser en ‘true crime’ -dokumentar som tar for seg livsløpet til en kynisk morder før vedkommende tok steget fullt ut og tok et annet menneskes liv, så klarer jeg bare ikke å fri meg fra tanken om at det allerede fra barnsben av var så åpenbart hvor dette bar at fyren vitterlig burde vært sperret inne allerede før han nådde tenårene!..
Slik overvinner du hersketeknikerne!
Jeg er fullstendig klar over at det å ta til orde for noe slikt vel er så politisk ukorrekt som det kan få blitt. Som kjent, er den rådende policy at barn ikke kan diagnostiseres med asosiale/dysfunksjonelle personlighetsforstyrrelser, da dette etter sigende forutsetter at hjernen er ferdig utviklet. Som den legperson jeg er, kan jeg selvsagt ikke sitte her å påstå at de tar feil, men ikke desto mindre KAN jeg si følgende; I de tilfeller der unger med et smil om munnen plager dyr og angre barn, er likegyldige til straff, og i det hele tatt opptrer som om de var blottet for empati og samvittighet, så er det iallefall noe så til de grader galt fatt i toppetasjen til den ungen at massive tiltak bør iverksettes! – Både i forhold til (forsøk på) behandling av vedkommende selv, men i enda større grad i forhold til å beskytte omgivelsene..
Selv om det er mye som gjenstår i hht å komme til bunns i spørsmålet hvorfor- og hvordan enkelte mennesker utvikler såkalte dysfunksjonelle personlighetsforstyrrelser som psykopati, sosiopati og narsissisme, der den røde tråden som går igjen er liten- eller ingen evne til empati, så er det i det minste bred enighet om at enkelte er født uten evne til empati, mens det hos brorparten av tilfellene er en kombinasjon av arv- og miljø som ligger til grunn. I praksis, innebærer denne arv & miljø-kombinasjonen at vedkommende er arvelig disponibel for å ‘slå av’ det meste av menneskelige følelser som en overlevelsesmekanisme dersom vedkommende utsettes for mishandling/misbruk i tidlig alder.
At det i de sistnevnte tilfeller lar seg gjøre å (mer eller mindre) gjenopprette et ‘avslått’ følelsesregister igjennom behandling, syntes forståelig. Men i det mindretallet av tilfeller der unger født inn i de beste hjem opptrer tilsynelatende blottet for alt som er av både samvittighet og empati, er jeg imidlertid tilbøyelig til å mene at hensynet til omgivelsenes sikkerhet faktisk må veie tyngre enn at ethvert barn har krav på å vokse opp under de forskriftsmessige forhold og omgivelser. M.a.o syntes det fra mitt ståsted å være unntak fra den oppleste- og vedtatte norm om at det ikke finnes noe slikt som onde barn.
Som sagt, har ikke jeg noe grunnlag for å motsi den medisinske slutningen om at slikt som psykopati- og sosiopati ikke kan fastslås hos barn, med den underforståtte betydning at det inntil hjernen er fullt utviklet ‘kun’ er snakk om adferdsforstyrrelser/vanskeligheter, hvorpå ‘barnets beste’ -og barnets velferd’ uansett forhold skal være gjeldende praksis. Og i utgangspunktet lyder jo dette som en riktig så korrekt- og velbegrunnet. Men så slår det meg at den samme policyen om hva som er til ‘barnets beste’ like fullt må gjelde for det som måtte være av yngre søsken og øvrige slektninger, medelever, nabounger, osv, osv. – I tillegg til det som måtte være av tilgjengelige dyr, for den saks skyld! Når et barn utviser en så gjennomført kynisme at h*n ved gjentatte anledninger har gjort seg skyldig i regelrett tortur, og i verste fall hva som utvilsomt klassifiserer som drapsforsøk, der vedkommende topper det hele ved å opptre fullstendig uberørt av både hendelsen som sådan- og de reaksjoner som måtte avstedkomme fra hhv foreldre/foresatte, skole og samfunnet forøvrig, så kan jeg nemlig ikke skjønne annet enn at ‘det beste’ for de respektive ungene må være at tryggheten- og sikkerheten ders besørges ved at de gjøres utilgjengelige for den respektive trusselen, om denne så aldri så mye er en mindreårig!
For i det hva som på papiret er et barns beste blir satt opp i mot hva som er x-antall barns beste, kan jeg nemlig ikke skjønne annet enn at hensynet til ofrene- liksom de potensielle fremtidige- må veie tyngst, -fastsatt personlighetsforstyrrelse eller ei! – Men for all del.. Jeg skal som sagt ikke påberope meg å sitte på noen ubestridt sannhet i dette spørsmålet, så det ville vært interessant å høre andres tanker og meninger rundt dette..
I helv… for en overskrift!! Jeg tenker at det nødvendigvis ikke er «noe så til de grader galt fatt i toppetasjen til den ungen», men samfunnet og menneskene rundt barnet. Altså, du vet disse landene jeg bruker å skrive at en bestemt gruppe mennesker er fra, de unevnelige? Joda, ved besøk enkelte steder der kan du lett være uheldig å komme i bakholdsangrep der titalls barn under ti år flyr på deg, banker deg med kjepper og hva det måtte være, denger deg til blods og etterlater deg for død, etter å ha tatt hva det måtte være av verdier. I samme land kan du se dem, barn, mishandle dyr, katter, hunder, torturere dem og etterlate dem på samme vis. De er opplært til at andre mennesker (og dyr) ikke har verdi. Som kafirs i koranen. Du ser det her til lands også, ta homofile til eksempel, barn her, med opphav fra visse kulturer blir oppdratt til å se på homofile som ikke-mennesker, førsteklassinger som roper grusomheter etter deg, står oppå broen og spytter ned på deg. Ingen hensikt å løpe etter og følge dem hjem til foreldrene, de ler, foreldrene ler. Barnet ville nok vært helt annerledes hadde det ikke vært for den ukulturen og det synet de opplæres til når det kommer til andre liv enn dems eget..
I slike tilfeller som du eksemplifiserer her, må miljøet (-altså oppdragelsen/oppvekstmiljøet) antas å være det springende punktet. På samme vis som for barnesoldater, har de fått ‘tatovert’ et fullstendig fucka virkelighetsbilde inn i bevisstheten som gjør at adferden i de fleste av tilfellene mest sannsynlig avstedkommer fra at de vekselvis faktisk er hellig overbevist om at de handler i det godes tjeneste, og/eller at de opererer etter et mind-set som går ut på at de rett og slett gjør det de må for å overleve.. Når alt kommer til alt, så er ikke vi noe mer enn en av planetens talløse livsformer som er underlagt prinsippet ‘survival of the fittest’. I vårt moderne, siviliserte samfunn så har vi tilegnet oss et adferdsmønster der vi tilsynelatende hever oss over naturens lover, men det skal vitterlig ikke mye til før urmennesket i oss tar over.
Og i krigsherjede- og undertrykte områder, så er det så at urmennesket dominerer i enhvers kamp for å overleve. – Det besyndelige er imidlertid at den respektive kampen anno 2023, hvor fienden ikke er et rovdyr, men individer av egen artstilhørighet, så innebærer dette med medfølelse/empati et handicap. Følgelig, er det m.a.o overveiende sannsynlig at det er et uforholdsmessig høyt antall med såkalt manglende sjelsevner som går seirende ut av denne kampen, og derav blir de som får videreført sine gener, så om vi ser slik på det, kan vi vel ikke se bort i fra at gjennomsnitts-scoren på den psykopatiske skalaen dermed vil være høyere blant de som har sitt genetiske opphav i slike ekstremiteter..(?)
Non the less, er dette innlegget først og fremst myntet på det mindretallet som faktisk er født uten samvittighet, empati, osv. – Altså de tilfellene hvor det tilsynelatende er arv tvers igjennom, i det det ikke er noe ved oppveksten, -altså miljøet, som har kunnet utløst det manglende- til ikke-eksisterende følelsesregisteret. For om vi liker det eller ei, så ER det faktisk de som rett og slett er født følelsesløse/onde, hvilke fra svært tilig alder utviser en adferd som gjør det åpenbart hvor dette bærer, og at det etter alt å dømme ikke lar seg gjøre å stanse/snu den negative spiralen bortsett fra å sperre vedkommende inne og kaste nøkkelen..
Joda, none-the-less så er vi mennesker visstnok 50/50 arv/miljø. Så den er jo grei. Synd veldig få glitterhomser får barn, da hadde verden vært mer glitrende.
Veldig bra skrevet! 🙂
Et tema som det kanskje ikke snakkes for mye om, kanskje…. ?
Bra du belyser dette!
Takker så mye 🙂
Nei, i dagens samfunn så er det av en eller annen grunn tabu å omtale barn i negative former, og derav blir det jo regelrett uhørt å erkjenne at enkelte unger er de reneste ‘smådjevler’. I vår del av verden, er bildet av unger som uskyldsrene opplest og vedtatt, og dermed overhodet ikke rom for å åpne for at realiteten muligens er mer komplisert/sammensatt enn som så, og da i ytterste konsekvens at det fra tid til annen kan fødes barn som er onde/følelsesløse av natur..
Heia, sier som Linda over her, bra at du belyser dette tema. Hadde tenkt å skrive noen “kloke” ord om dette ut ifra mine erfaringer med haugevis av unger/ungdommer/foreldre fra hele verden. Men… så kom det en kar meg i forkjøpet , som enda en gang måtte stigmatisere og sette folk i båser. Da datt jeg av 😉
Vel, jeg kan ikke for at mine opplevelser og erfaringer er stigmatiseringer for deg. Men du mener helt sikkert at disse handlingene, det som har skjedd og skjer, er min skyld. Men jeg kan si med hånden på hjertet at jeg ønsker det ikke var slik, og at disse erfaringene og opplevelsene aldri hadde vært. Siden Gry nevnte dyr, så kan jeg jo også fortelle om de første gangene jeg var i Tyrkia hvor de slo løshunder- og katter i hodet med spader og kjørte dem på søppelfyllingene før turistsesongen. Heldigvis ble det bedre i Tyrkia, nå kjenner vi en del som har hunder selv, i Alanya har de trivelige katteparken, og satt ut matstasjoner hist og her. Det finnes egne veterinærer som steriliserer og merker dem. Menneskesynet var også i positiv retning, men med Erdugal ser man et nytt skifte igjen.. ikke begynn å grine nå for at jeg kaller Erdugal en dritt, jeg vet jo du har en ting for han..
Takker så mye 🙂
Episoden som inspirerte dette innlegget, er forresten å se her: https://youtu.be/dCyDj9YQtu8
Først vil jeg si at du har vært veldig uheldig med ditt møte med muslimer i Tyrkia, og ellers der du ferdes. Det bor noen og åtti millioner mennesker i Tyrkia. 98.2 prosent av de er fromme muslimer, Like from kristen som min gode bestemor var. Fred med hennes minne. Hun ville gråte om det var noen som brant bibelen.
Det som er veldig synd for landet er at det er Erdogan som styrer nå. Han ligner mer og mer på en despot. Milevis fra landsfaderen Ataturk, som oppløste kalifatet og gjorde Tyrkia til et sekulært land. Han forbød blant annet at landet skulle ha en statsreligion. 87 år før Norge gjorde det samme i 2012!.
En ting har du rett i Tyrkiske mennesker er hyggelige folk, selv om de er muslimer .. Det samme som de aller fleste ca 200 000 muslimene, eller mennesker generelt, uansett religion eller legning i Norge 😉
Enig i mye her, dog ikke alt. Nå er det du som skriver om muslimer, har ikke nevnt muslimer med et ord, men en ukultur der de ikke har det synet på andre mennesker og dyr som mange andre har. Ei tviler jeg på din bestemors godhet, med en person som du dét, som du nærmest beskriver som et forbilde, hadde du nok ikke vært som du er. Jeg vet jo hvordan du er som menneske, og dét vet jo også du. Hils de femten andre du bor sammen med som har fulgt meg et par år nå, Sol, Constanse, Levin, Ghostwriter, Anonym, Ol..etellerannet osv. Albert bodde med Skybert 😜👍🏾
Sorry Gryende, jeg sporer visst av den viktige debatten du la opp til med ditt gode og viktige innlegg 😉
Ikke sikker på hvem så sa disse kloke ord : Vi lærer ikke et menneske å kjenne før vi har sittet i lag å spist en sekk med salt, med teskje 😉
Bare si fra du, så kan vi ta oss en formiddag, du og jeg, og spise salt med teskje. Det er alltid noen ledige benker utenfor nabomoskeen her.
Bare en aldri så liten digresjon. Riktig det, du nevner ikke muslimer, Men i og med at det landet der du har opplevd uhyrligheter er 99,8% muslimer, Enda mer uheldig har du vært om du støtte på en av disse 0,2% kristne;)
En annen sak er at i din verden heier alle muslimer og undertegnede på Taliban eller IS. Og implisitt godtar kvinneundertrykkelse og sharialover med de grusomheter det medfører av lidelser. Sånn er det ikke i min verden og blant alle mine muslimske venner. De avskyr det. De var dette de flyktet fra. Det er dette jeg kaller stigmatisering. Når det er sakt finnes det to kanskje tre elementer av ekstreme muslimer her i landet. Jeg har hørt om en eller to. Mener de sitter i fengsel. Ellers så kan jeg opplyse om at jeg er ikke blodrød. Jeg er grønnere enn min barndoms dal 😉
Takk Gry for at jeg får ytre meg er på din samfunnsopplysende blogg Når døren er stengt hos andre 😉
Ingen av opplevelsene jeg omtalte i min kommentar før du hoppet inn var fra Tyrkia, det jeg skrev om Tyrkia var etter din rasistiske muslimkommentar, og der skriver jeg om hvordan de har begynt å ta vare på dyr, og hvordan ting har blitt bedre der. Alt du skriver her nå om min verden er helt feil. Det er i din verden jeg er slik. Jeg hadde aldri hatt den vennekretsen jeg har, reist til islamske land hvis jeg mener slike ting. Du må bare fantasere og lyve til deg selv og andre så mye du orker, det endrer likevel ingenting.
Mulig jeg tilhører et mindretall, men jeg tror nå at enkelte blir født – ikke nødvendigvis onde – men likevel uten egenskaper som er å anse som nødvendige i et samfunn. Jeg kunne gjerne tilbredt et godt måltid for dem, inkludert Skarntyde og grønn fluesopp.
Ambivalent blir jeg likevel, for hvem skal kunne stå 100 % for å ta ansvar for å plukke dem ut ?
Det paradoksale her er jo at mens det på den ene siden påstås å ikke la seg gjøre å påvise dysfunksjonelle personlighetsforstyrrelser før hjernen er ferdig utviklet (altså i 19-20 årsalderen), har man samtidig utarbeidet et sett med kjennetegn på at man har å gjøre med en alvorlig personlighetsforstyrrelse under utvikling! – Og dette er vitterlig ikke slike flytende tegn som ved slikt som ADHD, etc (altså slikt som konsentrasjonsvansker, rastløshet og temperament), hvis egenskaper slett ikke er uvanlig finnes hos noen og enhver uten at det ligger noe som helst medisinsk til grunn. For her snakker vi unormalt grov mishandling og tortur mot mindre barn og dyr, en tilsynelatende mangel på frykt, uttrykt glede og/eller nytelse av synet av andres lidelse, viser ingen spor av samvittighet, nada skrupler i hht regler, respektløs adferd overnfor alt og alle, for ikke snakke om at de opptrer fullstendig uanfektet av de straffereaksjoner som måtte komme.
Det er m.a.o såpass spesifikke ting at det faktisk ikke ville blitt en skjønnsvurdering, men et sett helt spesifikke ‘symptomer’ som er såpass særegne at deres tilstedeværelse tilsier at man har en seriøs dysfunksjonalitet på gang.
Hva med å se arv og miljø i sammenheng? Et barn er et uskrevet blad når det kommer til verden, og omverden er de som “mater” holdninger, verdier og adferd inn i dette uskrevne bladet. Barnet utvikler deg ut fra hva det påvirkes av. Bullshit in, bullshit out!
De barna som vokser opp uten klare rammer rundt seg, skaper disse rammene selv, og de er kanskje ganske avvikende i fra “normalen” vår.
Det jeg mener er at om et barn er hissig og oppfarende i gemytt, kan dette langt på vei elimineres med å møte barnet på rett måte. Kjærlig og trygg veilledning. Et barn som har gemytt som en søt liten dukke, kan endre adferd til å bli en tyrann dersom det får feil stimuli. (Hva som er rett og feil vet jeg dessverre ikke, kun hva som har funket på mine barn)
Jeg tror ingen barn er født onde. Det mener jeg er en kombinasjon av arv og miljø. Men jeg hevder at vi sirkler rundt barna så mye at de blir små egoister, og derfor må de lære empati. Vi later som vi gråter når et lite barn slår, vi later som vi blir redd. Vi lærer barnet hvordan det skal respondere på slike uttrykk ved f.eks trøste eller gi klem. Dette ligger ikke iboende hos alle barn.
Så er det faktisk barn med medfødte lidelser som ikke klarer å lese ansiktsuttrykk, og derfor ikke skjønner hvordan andre reagerer, og for disse må man ha andre tilnærmingsmåter for å lære å se omverden.
Det hun sa 👆🏽 særlig iht det siste. Jeg jobbet med autistbarn, og der var mye og ta tak i, særlig når andre barn peker ut dette barnet som slem (tok feks ofte og plutselig og lugget andre barn og slapp ikke grepet).
Jeg kan vel si meg delvis enig, siden oppdragelse unektelig har mye å si for hvor godt rustet en person er for å kunne fungere i samfunnet. Men nå er det påvist en abnormalitet i hjernen hos psykopater, fra hvilket man har kunnet konkludere med at det er overveiende sannsynlig at den manglende evnen til empati- og samvittighet er medfødt. Brorparten av tilfellene er gitt å være født med evnen til å kutte ut det som måtte være av menneskelige følelser, mens det dann og vann altså dukker opp de som etter alt å dømme er blottet for følelser fra fødselen av.
Non the less, vil jeg si det ligger et naturlig potensial for kynisme og ondskap der som iallefall i de medfødte tilfellene gir grunn til å tro de i utgangspunktet har et kynisk, narsissistisk mind-set der normale barn later til å være født med egenskaper som har nestekjærlighet som utgangspunkt.
Men når det er sagt, er det også en kjensgjerning at det slettes ikke er så at psykopati er synonymt med volds- og vinningskriminalitet, da det store flertall faktisk lever som velfungerende samfunnsborgere! Ergo har de lært- og skjønt hvilken form for adferd som vil lønne seg- og motsatt. Så i så måte, er jeg jo enig i det du sier.
Hva som imidlertid er mer usikkert, er hva de gjør, ev. vil gjøre i det de får en anledning til å gjøre noe som de ikke kan bli tatt for..
Sitater i kommentaren din til Gyendes innlegg. “Du vet disse landene jeg bruker å skrive at en bestemt gruppe mennesker er fra de unevnelige?
I samme land kan du se dem, barn , mishandlede dyr, katter, hunder, torturerer dem. De er opplært til at andre mennesker og dyr ikke har verdi. Som kafirs i koranen. Så var det kanskje ikke så merkelig at oppegående mennesker som har fulgt bloggen din skjønte hva du mener at de unevnelige er muslimer. En gruppe mennesker som du har hatt på repeat på bloggen din så lenge jeg kan erindre, Og når du i tillegg heier på et parti som vil forby islam i Norge, som har som motto Norge først. Og ikke minst når du sympatiserer med SIAN som ikke bare vil forby. De vil deportere alle muslimer i Norge. Da var det kanskje ikke så rart at jeg tok poenget og skjønte hva du mente. Om jeg har misforstått beklager jeg det på det sterkeste.
Vri og vend, fiction og fantasi.
Jeg vil også takke Gry for at hun lar kommentarfeltet stå åpent for å være en plattform for all den dritt du poster her, som ikke er ment som kommentarer til Grys innlegg, men dritt rettet til og om meg. Enhver bare litt over gjennomsnittet intelligent ser jo hvorfor du kommenterte dette innlegget, og de fleste andre innlegg. Lysten min til å lese og kommentere bloggen til Gry er jo bare økende, så keep up the good work.
Mission completed. Om du aldri i livet innrømmer det, Så har jeg påvirket deg til å dempe retorikken din vedrørende integrering, politikerforakt og vaksinehysteriet. Der du tidligere har stemplet bloggkollegaer og 90% av Norges befolkning som nyttige idioter og en totalt uvitende saueflokk . God helg 😉
Dream on! Bunny er Bunny og i kveld så blir det biff med fløtegratinerte poteter, and I love it 😊
Til Mammaen til Vesla. Ikke sikkert svaret mitt kommer under kommentaren din. Går litt i hytt og pine her.
Det jeg vil si er at du har veldig gode og kloke betraktninger i kommentaren din. Du skriver så fint. Et barn er et uskrevet blad når det kommer til verden, og omverdenen er de som “mater” holdninger, verdier og adferd inn i dette uskrevne bladet. Barnet påvirkes av, Bullshit inn-bullshit inn. Jeg bruker ofte metaforen “Vi blir det vi spiser. Det er ikke bare gryter som har “store ører” Det har også barn. De blir påvirket av oss voksne og hva vi snakker om rundt middagsbordet i heimen.
Så litt om innvandrerbarn og integrering som er mitt mest nærliggende. Og da snakker jeg om deg, meg og alle andre som får nye naboer, og vår holdning til de. Om vi møter dem med en utstakt hånd eller knyttet neve. Det kan veldig ofte være utslagsgivende for dette barnets videre adferd. Som Åsne Seierstad (Forfatteren av boka “To Søstre” ofte gjentar Utenforskap for disse barna er svært uheldig. Det medfører ofte det motsatte av integrering , nemlig segregering. Dem og oss.
Prøver så godt jeg kan å dempe fremmedfrykten hos de innvandringskritiske. Prover å fortelle at en ny venn kan være en fremmed du enda ikke har møtt.
Anbefaler boken til Saynab Mohamuds der hun forteller sin historie. Var barnesoldat i Somalia 12 år gammel. Flyktet til Norge. Ble møtt med fremmedfrykt og mistro. Havnet på gata i Oslo med all fandenskap et medførte. Ingen brydde seg. Så plutselig en dag var det et menneske som smilte til henne på T-banen. Dette menneske brydde seg. Fra den dagen snudde livet fra total mørke til lys for Saynab.
Resten av denne sterke og gripende historien kan du lese om i boken hennes.
Er det mulig å være født som Psykopat? Er jeg ikke i nærheten av å kunne svare på. Men forskere ved King’s College London har ved nyere forskning identifisert biologiske forskjeller i hjernene til psykopater, En kritisk forbindelse mellom hjernedelene som kontrollerer atferd og aggresjon. Noe som kan være arvelig. Forskerne tror funnene kan få store ringvirkninger – både når det gjelder diagnostisering og behandling av psykopater. Sosiopati er derimot ikke arvelig, det handler om oppvekstmiljø sier forskerne. Så da er det vel opp til oss voksne å forebygge ved å gi ungene våres ikke bare våres, men alle unger trygge miljøer og ferdes i 😉
Jeg mener vel at dette gjør det overveiende sannsynlig at de iallefall er født med potensialet for å utvikle psykopati, hvorav noen da har lettere for å få satt dette her i scene enn andre..
Om jeg skulle satt penger på noe her, ville jeg gått for at det også er de som fødes uten evne til empati og samvittighet, men her er det altså en langt større usikkerhet m.h.t vitenskapelige holdepunkter. Årsaken til at jeg heller i den retning, er simpelthen de tilfeller der det ikke er en dritt som skulle kunne trigge den kynismen som de så til det fulle utviser fra en absurd ung alder..