Sveits fulgte Danmarks eksempel ved å forby plagg som dekker ansiktet fra 1.januar i år, Frankrike forbyr all bruk av religiøse plagg og symboler i grunnskolen, mens Norge forbyr bruk av religiøse plagg og symboler til politiuniform, samt ansiktsdekkende plagg i landets utdanningsinstitusjoner (barnehage, skole og universitet).  

Spørsmålet er om vi ikke burde følge Danmark og Sveits’ eksempel og forby heldekkende religiøse gevanter i sin helhet..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Overlagt justismord

Hvorvidt også Norge bør følge Danskenes eksempel fra 2018 i hht å forby plagg som helt eller delvis skjuler ansiktet, er et svært kinkig spørsmål. Norge er jo et fritt land! Friheten til å kunne bestemme over eget liv utgjør, sammen med demokrati og ytringsfrihet, selve fundamentet dette landet er bygget på. Ut i fra dette grunnprinsippet, skulle jo dette spørsmålet vært en ‘no-brainer; Den dagen vi begynner å forby folk å ikle seg visse gevanter simpelthen fordi majoriteten ikke liker de- og/eller hva de symboliserer, opphører også det herredømmet over eget liv og legeme som har stått som en av grunnpilarene i vårt samfunn siden innføringen av Grunnloven.

Hva du og jeg måtte syntes og mene om hvordan man burde te seg og kle seg i det man velger å flytte til et annet land som har en helt annen kultur enn den man er født inn i, er faktisk fullstendig irrelevant i forhold til loven som sådan. På bakgrunn av dette, vil jeg først og fremst angripe denne problemstillingen fra et rent juridisk perspektiv.

Herav kan vi m.a.o erklære hijaben, som kun består av et skaut som dekker håret, off limit, og den heldekkende drakten chador, der ansiktet er åpent, må også tillates. Problemet i så måte, oppstår først når det er snakk om de plaggene der også ansiktet dekkes. – Altså de plaggene som forbys i Danmark og Sveits.

For i tillegg til den grunnleggende norske friheten til å råde over eget liv og legeme, har det med tiden også vokst frem et tilsvarende prinsipp om åpenhet. (En åpenhet jeg, personlig, mener har gått for langt i form av slikt som fritt innsyn i hverandres inntekts- og formuesforhold, bostedsadresser (om ikke denne er skjult av sikkerhetsgrunner), osv, men non the less, altså..) – Og en del av denne åpenheten, består av at vi er gjenkjenbare for hverandre, hvilket i praksis innebærer synlige ansikter. 

Altså.. Ingen med vett og forstand noenlunde på stell ville støttet ubegrenset bruk av finlandshetter og den slags. Og et lovverk som setter betydelige begrensninger for bruk av finlandshetter i offentligheten er nødt til å være like konsekvent som enhver annen lov; Forbyr man å dekke ansiktet, så forbyr man å dekke ansiktet, uavhengig av om det er ved hjelp av en finlandshette eller en nikab, så enkelt er det.

Følgelig, mener jeg det rett og slett ikke lar seg gjøre å sette begrensninger som borderline forbyr all bruk av slikt som finlandshetter uten at det samme gjelder bruk av nikab (og burka), og at dette derfor burde spesifiseres i lovs form.

Men så kommer vi altså til konsekvensene for brudd på en sådan bestemmelse..

I Sveits syntes det iallefall å være brukeren som blir bøtelagt, og jeg vil tro det samme gjelder i Danmark. Problemet, slik jeg ser det, er at det ikke er de kvinnelige brukerne som kan klandres, men de mennene som tvinger de til det! Fra mitt ståsted, blir det dermed en fullstendig feilplassering av skyld om en lar brukerne bære skylden for dette her. – Slik jeg ser det, vil det å bare innføre en lov mot disse plaggene medføre en betydelig risiko for at disse kvinnene ikke tillates å gå ut i det hele tatt når de ikke får dekket seg til på dette viset. Da spiller man m.a.o kortene rett i det allerede giftige patriarkiets hender!

For at en slik lov skal funke etter hensikten, er man m.a.o nødt til å komme opp med en måte å få tatt det onde med roten, for å si det sånn; Man må m.a.o gå hardt og direkte på den mannlige befolkningen innad i denne kulturen.

Forøvrig er jeg av den oppfatning at religiøse plagg ikke har noe i yrkesuniformer å gjøre. I Norge har vi vår kultur, ergo er det de nyankomne som skal tilpasse seg oss og vårt levesett, og ikke vi som skal rette oss inn etter dem. Om vi så tar steget ut fra det rent lovregulerte og over i ren, skjær respekt for land og folk, mener jeg en burde kunne forvente at de som får innpass i dette landet utviser den samme respekt i hht dette folket at man bestreber seg på å kle seg- og te seg på et vis som matcher den rådende kultur og levesett. – På samme vis som jeg ville passet på å kledd- og tedd meg i tråd med befolkningen om jeg kom på besøk til deres land.