Siden jeg er en så til de grader ‘laidback, go-with-the-flow’ -type som person, at jeg langt på vei har avskrevet slikt som å sette opp livsmål. At det jeg måtte vise meg å ha av ambisjoner skulle kvalifisere til å kunne defineres som en liste, er ikke engang noe jeg har sett for meg som en mulighet, og en liste som skulle kvalifisere til forstavelsen ‘bucket’ var iallefall helt utelukket! Om det, mot alle odds, skulle vise seg å være flere enn en ting som dermed kunne listes opp, i ordets videste betydning, ville det snarere være noe sånt som en ‘coffeecup -list’. Men så jaggu skulle det ikke vise seg, i det dette med livsmål ble meg bevisst og dermed begynte å notere de ned etterhvert som jeg ble de bevisst, at også jeg har såpass at det i det minste kvalifiserer til en sandkasseleke-bøtte-liste!
Få også med deg Siste gang jeg…
- Hoppe i fallskjerm: Har bestandig vært absurd fascinert av høyder, og jeg kan bare begynne å forestille meg det rushet en får i det en kaster seg ut av flyet, for så å sveve gjennom luften..
- Kjenne på livet i en annen del av verden: Utenlandsreise for meg, innebærer at jeg ikke vil høre et eneste norsk- eller øvrig skandinavisk ord i løpet av oppholdet, og den ultimate opplevelsen, vil være å bo i en leid leilighet e.l. blant det respektive landets innbyggere for å få opplevelsen av hvordan livet fortoner seg her. Dessverre er det jo begrenset med steder der dette kan gjennomføres m.h.t sikkerhet, samt at jeg ikke mer språkmektig enn at det må være et sted der ‘mannen i gata’ har en brukbar engelsk. Men et land i sentral-Asia, det være seg slikt som f.eks Japan, Vietnam, eller Sør-Korea ville jo vært perfekt!
- Oppleve Auschwitz fra innsiden: Vår klasse fikk aldri denne touren gjennom skolen, og når sant skal sies, tror jeg kanskje det var like greit.. Jeg vil iallefall tro vi ikke var modne nok til å få fullt utbytte av et slikt arrangement som 15-16 åringer, men som voksen derimot, blir det derimot noe ganske annet..
- Adoptere hjemløse dyr: Nå har jeg forsåvidt allerede reddet flere, men dette er noe jeg ønsker å fortsette med, da dyrevelferd og dyrs rettigheter er min store hjertesak.
- Leve under fattigslige kår noen uker: Tror det å gjøre som ‘Petter Uteligger’, det være seg i Norge eller i utlandet, gjør en ufatterlig mye klokere som menneske..
- Nå de mål jeg har satt meg m.h.t bloggingen: Som den meningssterke personen jeg er, med mye på hjertet, står og faller dette med selvrealisering med det å nå ut til folk. -Å få en sterk stemme.
- Forbli ung til sinns, og aldri gi opp å se fremover: Her er Olav Thon mitt store forbilde. Jeg mener.. Mannen går hen å gifter seg, -med utdrikningslag og det hele i en alder av 96 år. Urkult!!
Da jeg fikk vite at jeg var alvorlig syk, laget jeg meg en bucket-list. Og jeg har gjennomført noe, men mye gjenstår, og vil kanskje aldri la seg gjennomføre.
Tingene på din liste synes jeg er bra ting.
Å hoppe i fallskjerm var mitt største ønske, før jeg fikk barn. Etter de kom til, har det ønsket smuldret helt bort 🙂
Jeg var i Thailand før turistene for alvor begynte å innta landet. Og DET var en opplevelse. Tror nok ikke den opplevelsen kan kopieres der igjen i det landet. Håper du får oppleve det et sted i verden.
Jeg har vært i Bergen Belsen, der hvor Anne Frank endte sine dager. Grusomt. Og jeg er enig i at ungdomskoleelever kanskje er litt for umodne til å ta inn over seg alt det grusomme.
Jeg har adoptert to katter. Den ene fra et katte shelter, og formelt adoptert av meg. Den andre fra en gård hvor det var mange andre lykkelige katter også 🙂
Fattig har jeg vært. Bodde ikke på gata, men det var ikke langt ifra. Og holdt på å miste hjemmet mitt flere ganger, fordi jeg ikke klarte de nødvendigste utgiftene. Og jeg levde ikke i overflod nei, jeg sultet for å klare å betale alt. Og likevel klarte jeg det ikke. Etterhvert har ting begynt å gå bedre. Og det er dit jeg strekker meg. Det kan alltid bli bedre på ett eller annet vis.
Jeg har forlengst nådd mine bloggermål, som ikke er så store. Og jeg følger med deg, på din vei mot dine mål ♥
Ung til sinns ja, det håper jeg at jeg også skal klare livet ut ♥
Fine dagen videre til deg ♥
– Nei, Thailand er nok ikke hva det engang var, nei.. Det er nok ganske mye nærmere på landsbygda, men allikevel.. All den sex-turismen og de greine der, har ført til at det liksom er blitt noe ‘shady’ over hele landet..
Herregud, hvor stressende det må være å leve med en sånn redsel for ikke å kunne klare å oppdrive de grunnleggende nødvendigheter som mat og husrom! Fikk smake på den redselen der da de gjeninnførte tiltak i desember, og det brått gikk fra å få beholde permisjonspengene fra staten ut året slik at en fikk hentet seg inn litt, til ikke å vite hvor i granskauen en skulle få inntekt fra i fra januar av.. Heldigvis vedvarte ikke disse tiltakene lenger enn at det gikk rundt, men det var allikevel lenge nok til at jeg innså at alt det jeg tok som en selvfølge kunne fordufte over natten. Videre, så innså jeg at det antagelig ikke var lenge en kunne leve under et sånt press uten at det psykiske ville gi seg utslag fysisk. Opplevelsen var i det hele tatt en oppvekker, da den fikk meg til å innse nødvendigheten av å tilegne meg noen survivor-skills. – Ikke sånn full-scale doomsday prepper galskap, men dog såpass at jeg begynte å lese meg opp på hvordan man kunne overleve av det som var å få tak i fra naturen.. 🙂
Ja, dette ble da en god liste 😊
Ja, jeg ble faktisk litt overrasket selv over at det skulle gå så fort og greit å formulere en slik liste over livsmål. Jeg har jo liksom bestandig regnet meg selv som en sånn ‘go with the flow’ -type. Ikke for dét, jeg anser meg fremdeles for å være en ‘go with the flow -kind of girl’, men dog med et par ekstra lag jeg ikke har vært meg bevisst eksistensen av *hehe* 😉
Bucketlist er en fin greie, da bruker man tid på å tenke gjennom hva man virkelig vil ha ut av livet. Jeg har gjort mye, men enda gjenstår en god del.
Ja, en del av disse, er jo i realiteten snakk om å være seg bevisst hva en har, og i det minste kunne begrense den grad en tar sånt som helse, trygghet, mat og husrom som en selvfølge.. 🙂
Jeg har ikke hatt en bucket list, men om jeg hadde hatt en, så hadde det absolutt IKKE stått å hoppe i fallskjerm eller andre ting som handler om høyder, – eller slanger for den saks skyld 🤣🤣🤣.
Hvis jeg skulle tenke på noe som kunne kvalifisere til å stå på en sånn liste så måtte det kanskje være å få gitt ut boken jeg holder på å skrive, – eller sånn generelt, – det å utgi en bok.
Å utgi bok er jo et kjempemål som i seg selv er såpass stort og selvrealiserende at det kan sidestilles med en hel liste! 😉
Den fallskjermhoppingen er et utslag av at jeg bestandig har vært helt tussete når det kommer til høyder, og det å sveve. Som barn, var det bestandig om å gjøre å komme høyest mulig (hvilket kumulerte i at fatter’n fant meg sittende oppe på hustaket (anslagsvis en 5 m over bakken), hvor det unektelig forelå en reell risiko for at jeg kunne skli og falle ned. Samme mann ble nært påført hjerteatakk i det han hjelpeløst bluir vitne til at hans 12-13 år gamle avkom på en 36-37 kg fortsetter i spiraltrappen i stupetårnet fra 7,5 m, for så å kunne skimtes gående ut mot kanten, 10 m over vannflaten, hvorpå jentungen bare fortsetter å gå frem til hun befinner seg i fritt fall i noe som skal ha føltes som en evighet.. Mens jeg har hatt the experience of a lifetime, har jeg aldri sett Henriksen så blottet for ansiksfarge hverken før eller senere *haha*
UUUUÆÆÆÆÆÆÆHHH :-O
Du er råååå!!!
Jeg har også hatt drømmer om at jeg kan fly, og at jeg svever bortover både langs bakken og høyt oppe i luften, men jeg holder meg til drømmene hihihi 🙂 Har virkelig høydeskrekk, – bortsett fra i drømme da altså hehe…
Høres betryggende å få “godkjent” bokskriving som en hel liste hihihi 😉