Liksom intet er så galt at det ikke er godt for noe, er det heller ikke noe som er så godt at det ikke er galt for noe. Og dette drar seg faktisk helt frem til det som utgjør selve kjernen av den norske folkesjela, som f.eks ytringsfriheten i følge med den demokratiske styreformen.
Som verden vitterlig fikk oppleve da Hitler i sin tid ble stemt frem til rikskansler, og som ei heller er å komme utenom var tilfelle da Donald trump velges til USAs president i 2016, kan demokratiet feile. Og med tanke på konsekvensene som det å legge makten i de gale hender kan få, syntes det berettiget å spørre hvorvidt det burde være en eller annen instans som kan gripe inn der et valg er synonymt med at rikets sikkerhet står for fall, og/eller hvorvidt det burde stilles et minstekrav til kunnskap i hht valgdeltagelse?
Musk og Metas makt over ytringsfriheten
Når det kommer til styreform, er jo den demokratiske modellen åpenbart valget å gå for. Men innsettelsen av Donald Trump som president i 2016 viste til fulle at selv det mest velrenomerte demokrati kan feile grovt. – Og nå er det en reell mulighet for at det kan feile enda grovere dersom ‘the American ignorance’ viser seg så til de grader fundamental at han faktisk gjeninnsettes til tross for at han faktisk forsøkte seg på intet mindre enn et statskupp ved siste korsvei.
Samtidig er det én ting som må være klinkende klart; Å underkjenne et allerede lovlig- og ellers eksemplarisk utført valg, er IKKE et alternativ! I det den barriæren brytes, -om en så aldri så mye ønsker å få satt en stopper for det påtroppende lederskapet, så er- og blir dette ensbetydende med å avsette den demokratiske styreformen. For i det øyeblikket så skulle skjedd, er det jo ikke lenger et rent folkestyre, men et folkestyre ungerlagt visse begrensninger/rammer, hvorpå det dermed reiser spørsmålet om hvem som får sette de respektive grenser- og ikke minst hvor de skal settes. Om vi strekker den strikken helt ut, så har de jo også presidentvalg i Nord-Korea, -det er bare at konsekvensene ved ikke å stemme Kim Jong-un er såpass graverende at det ikke er en kjeft som våger å ymte frempå med noe alternativ.
Men så har vi da disse potensielle valgkandidatene som det ikke hersker noen tvil om at den respektive nasjonen bør beskyttes mot. Presidentkandidat Donald Trump viste jo sitt skadepotensial ved en rekke anledninger igjennom sin regjeringstid, for så å toppe det hele ved å forsøke å undergrave demokratiet med January 6th som kronen på [makk]verket. I tillegg er mannan åpenbart ikke kvalifisert til å skjøtte et verv som USAs president, for ikke snakke om at han er en straffedømt seksualforbryter med en serie øvrige tiltaler hengende over seg, og at han igjen og igjen har vist seg som en løgner.
Så hva da? – Blir han valgt, kan altså valget ikke underkjennes, da noe slikt er ensbetydende med demokratiets endelikt, samtidig som at fire nye år, -og denne gang uten at han har en dritt å tape, nærmest er garantert å avstedkomme med fatale konsekvenser for USA, og sannsynligvis et sett meget uheldige konsekvenser for vesten generelt. Følgelig sitter man altså med to så til de grader elendige alternativ på hver side, at drømmescenariet i en slik setting blir at han gjør ett eller annet på linje med Watergate, slik at han kan avsettes grunnet mislighold av embetet. – Hvilket selvsagt forutsetter at de som skal avgjøre dette her har ‘baller’ og gangsyn nok til at det lar seg gjennomføre, -i motsetning til hva tilfellet var de to gangene de hadde muligheten ved forrige korsvei.
Det som for meg fremstår fullstendig ubegripelig, er hvordan han har kunnet tillates å gjøre come-back på den politiske arena etter January 6th i utgangspunktet! Og like lite er jeg i stand til å begripe meg på hva i granskauen som får nærmere hver annen stemmeberettiget amerikaner til å gi ham sin stemme etter at han faktisk iscenesatte et angrep på selveste kongressen, der primærmålet var ingen ringere enn hans egen visepresident! Men én ting er iallefall sikkert; Dette er til syvende og sist grunnet i at det råder en generell ignoranse i denne nasjonen som er hinsides fatteevne. Jeg mener.. Når en hovedtyngden av mannens følgere består av, unskyld uttrykket, reinspikkede idioter som går rundt i hellig overbevisning om at de religiøse skrifter gir det korrekte virkelighetsbildet helt ned til at han der oppe skapte alt som eksisterer i universet på ei skarve uke, eller at verden står i fare grunnet onsinnede reptilmennesker med planer om å kuppe planeten, så ssssier det jo det meste. Om noen enda ikke helt har fått med seg hvor graverende uvitende store deler av dette folket er, man vi legge til slikt som at 42% av de angivelig ikke har fått med seg at solen er ei stjerne, og at en nesten like stor andel er ute av stand til å peke ut egen hjemstat på kartet. – Det er altså det samme som at en norsk borger ikke hadde kunnet peke ut hvor kongeriket befimner seg på verdenskartet
Nå klarer jeg vel ikke å se for meg at det vil kunne gå så til de grader galt her til lands, men på den annen side, var det vel ikke en kjeft som hadde sett for seg at det kunne skje i USA heller, før det faktisk skjedde.
Ikke desto mindre, er det er nå i det minste et par ekstra hindre som må passeres for at et tilsvarende scenario som det vi var vitne til i USA i kjølvannet av valget i 2020 skal kunne skje her på berget. Samtidig kan det brått vise seg å bli fatalt dersom vi setter oss på vår høye hest i hellig overbevisning om at kongeriket Norge er imunt mot alt som kan gå galt i så måte. Det er m.a.o høyst berettiget å spørre hvorvidt vi bør foreta oss noe for eventuelt å kunne beskytte oss mot oss selv i forhold til å forhindre at vi rett og slett vil kunne stemme frem vår egen undergang, og eventuelt hva dette så skulle være. Her er det sikkert de som vil bringe dette med riksretten på bane, men om vi skulle få en unntakstilstand av et sådant kaliber som fører til at folk og samfunn går fullstendig av skaftet, er det jo til syvende og sist demoktatiet som ogå her råder i hht hva som skal tiltales og dømmes, så..
Til syvende og sist, har jeg grublet og gravd meg frem til at den klart beste måten å løse dette dilemmaet på, må være at det blir stilt visse basiskrav for å kunne bli gitt tillatelse til å delta ved valg. Det jeg sikter til i så måte, er rett og slett at man er nødt til å bestå en kjapp test med noen få, grunnleggende spørsmål ang. det politiske landskapet i Norge, for i størst mulig grad å kunne forsikre oss om at de som avgir stemme ved valgene her på berget i det minste har en viss ‘snøring’ på hva slags politikk de faktisk stemmer inn ved å gå for det ene eller det andre alternativet. For i det øyeblikket ignoransen blir såpass utbredt at ‘idiotene’ får bestemme staatsstyret, så vil vi uansett være ‘screwed’.
Jeg tror annenhver amerikaner som stemmer og ‘then some’ stemmer Trump fordi mange har falt utenfor. Særlig menn. Dette er forståelsen jeg har fått siste tiden utfra amerikanske nyheter, Debatten på NRK osv. Trump skaper visstnok jobber og bedre økonomi i et land hvor spesielt menn går imot en usikker framtid og har mistet jobbene sine. Kan det være noe i det? Det må jo være flere grunner også? Hva kan det være? Barna som bare har blitt borte? Blir mest spekulasjoner fra min kant.. er egentlig ikke så interessert, men siden jeg drømte utfallet her en natt så er jeg spent på om det blir som jeg drømte 🐰
Problemet med den eventuelle økonomiske veksten Trump vil kunne besørge, er at den kun begunstiger de rikeste. Det ender m.a.o opp med at de rike blir enda rikere, og de fattige forbannet mye fattigere.
Og i USA er forskjellen mellom de ytterst få rike- og de stadig flere fattige allerede såpass at det herper hele økonomien. For greia med de rike, er at de har mer kapital enn de greier å få brukt. Følgelig vil formuen som de har bundet opp i aksjer og bankkonti øke i et hurtig eskallerende tempo, med renter og avkastning som baller seg på den allerede skyhøye inntjeningen.
At penger ‘parkerer’ på dette viset, skaper problem fordi ethvert land har en så og så høy verdi vekslet inn i landets valuta som er i omløp. Og omløp betyr kort fortalt at de innehas av privatpersoner eller bedrifter, og ikke av staten selv. Når det blir så at en betydelig sum av den samlede pengeverdien den respektive nasjonen har i sitt omløp parkerer, innebærer dette at den potten som faktisk ER i omløp reduseres deretter. Og følgen av dette er at det som blir igjen til resten av befolkningen reduseres i takt med at de rikestes formuer øker.
Dette med at en bitteliten andel av en befolkning sitter på en massiv andel av nasjonens samlede pengeverdi, er hva som ligger til grunn for uttallige lands fattigdomskriser, og dessverre ser vi det samme skje i USA. Hjemløsheten øker as we speak, og stadig flere må velge mellom mat og medisiner, osv.
Trump er ikke USAs svar på FrP! Det er snarere så at demokratene der borte befinner seg et sted på den norske høyresiden.
Jeg tenker at det kanskje hadde vært mest demokratisk å starte med å stille kunnskapskrav til de som stiller til valg som president. (Gjerne andre politiske verv også) Da tenker jeg på grunnleggende kunnskap om demokratiske spilleregler, samfunnsorden osv.
Ellers er jeg usikker på hvilket alternativ jeg frykter mest. At Trump vinner valget eller at han ikke vinner, men begår statskupp.
https://www.aftenposten.no/verden/i/wAzOdL/siste-nytt-om-presidentvalget-i-usa-2024?pinnedEntry=111778
Jeg kan virkelig ikke begripe hvordan han kunne tillates å gjøre politisk come-back etter at han faktisk gjorde et hedelig forsøk på å undergrave demokratiet, i tillegg til å være en dømt seksualforbryter med noen-og-tredve øvrige tiltaler som venter..
Mener vi har hørt eller lest at om kun kvinner hadde stemmerett i Norge ville, Frp nærme seg sperregrensa og det ville bli et solid flertall for de rødgrønne. Det høres faktisk veldig sannsynlig ut, damer er jo klokere enn menn, derom hersker ingen tvil. 😉
Det er nå et rimelig langt stykke fra Listhaug og FrP til Donald Trump, da..
Her snakker vi tross alt statskupp og angrep på kongressen, der hans egen visepresident var primærmålet!