Jeg kan nemlig ikke si annet enn at jeg har et noe anstrengt forhold til denne novembermåneden; Enten så er det grått og vått, eller så er det grått og kaldt. – En miserie som vedvarer frem til snøen kommer.
Men av en eller annen ubegripelig grunn, tar den seg langt bedre ut på bilder enn den gjør i ‘virkeligheten’, så en kan m.a.o trygt si at novemberbilder gir et forskjønnet bilde av virkeligheten..
Det er jo litt merksnodig hvordan sommeren kan utebli i både ett og flere år av gangen, mens november ALDRI lar seg passere uten sin sedvanlige tragiske utgave! Men nå ble det i det minste en mykgjøring av den forbannede klokkestillingen i form av et par velsignede snødekte dager som lyste opp i elendigheten, så det er vel bare å bite tennene sammen og gjøre det beste ut av misterien..
I det siste fotofroppet, var det våte element i fokus, mens det sedvanlige himmelske fossefallet som har preget det siste halve året brått skulle overraske med å nedkomme i sin frosne form langt tidligere enn forventet. For min del, kunne det umulig passet bedre at vinteren gjorde sin anmasj enn på den dagen denne fordømte tilbakestillingen av klokken har det med å gjøre en allerede så alt for mørk mørketid uforholdsmessig mye mørkere.
– Om bare verden kunne forbli hvit frem til våren..
Høsten er på sitt absolutte høydepunkt for tiden, med sitt regelrett spektakulære fargeshow.
Greit nok at løv har en i overmåte kort levetid i vår del av verden, men de er i det minste enere på konseptet ‘vakker død’.
Høsten leverer både til lands og til vanns, for å si det sånn!
Vi får nyte høsten i den lille tiden som er igjen mens den enda er flott, for når november kommer, er det slutt. – Og når det er slutt, da er det jo VIRKELIG slutt, i det verden går rett fra fargefest til grå hengemyr praktisk talt over natten..
Vi kravler oss atter igjen opp fra andedammen. Jeg mener.. Etter flere frostnetter blir det jo unektelig i overkant kaldt i vannet! For kaldt blir det også for det meste av soppen der ute. Den første frostnatten innebærer jo unektelig sesongslutt for en betydelig andel arter med tilhørighet i denne livsformen. – Så i den anledning, er det vel bare på sin plass at de får et siste innlegg av året..
Om jeg ikke var så fokusert på vinklingen at jeg lot merke til han som er på vei opp på denne soppen, ville nok neppe dette bildet blitt tatt, for å si det sånn..
I mine øyne har de mest herpede utgavene i soppens verden en tendens til å være de kuleste..
Fra forrige fotodropp bestående av en salig høstmix tar vi rett og slett en svipptur innom ‘Andeby’..
Når endene møtes blir det ‘kvakkling’ fra begynnelse til slutt. Ikke minst, ser det også ut som om det utveksles noen riktig så pikante hemmeligheter her!
Det var en ‘god og blandet’ andetrio jeg hadde æren av å møte på i dag.
Det kan se ut som om det ‘utkvakkes’ hemmeligheter her som ikke er ment for mine ører..
Snart midt i oktober og den første frostnatten gjennomlevd, er selv de siste restesmuler av sommeren 2023 ugjenkallelig forbi. Altså har en ikke annet valg enn å gjøre det beste ut av det man har, – hvilket prinsipp jeg har overført til denne bildeserien bestående av bilder tatt denne høsten som ikke har passet inn i de respektive tema som har vært oppe. M.a.o har vi altså en skikkelig høstmix på gang..
Dette her må være noe av det merkeligste jeg har sett noen sinne; Et lite område fylt med kullsorte sopp med en og annen mørkebrun innimellom! – Og det aller snåleste, var at de var så forskjellige i formen som det fremgår av disse to bildene her.
Ikke at jeg er stort klokere på den klysen her, som sto der, som de eneste av sitt slag så vidt jeg kunne se..
‘An apple a day keeps the doctor away’, – if it’s not rotten, though..
‘To bee or not to bee..’
Regnet har bøttet ned siden juni, så dette løvet var å finne der nede på vanndammens bunn..
I det vi er i gang med oktober, er jo sommeren vi i betydelig grad er blitt regelrett snytt for, ugjenkallelig forbi. Men ikke desto mindre har jeg gått ut i ens ærend for å grafse til meg de aller siste smuler av den sommeren som rant*ehh..* – fosset ut med flomvannet i styrtregnet..
Etter to serveringer av fargerike høstbilder til lands, tar vi rett og slett hele kostebinderiet til vanns for et massivt fargeplask ut i mitt favorittelement..
Hva som ikke fremstår som annet enn løv som har landet i ett eller annet vann i det vi haster forbi i vårt daglige driv, viser seg brått som de reneste kunstverk så snart en tar de nærmere i øyesyn.
Tar en i tillegg bryet med å posisjonere seg i forhold til lyset, for så å få det visuelle bildet stilt inn der lyset treffer som best, blir utkommet intet mindre enn spektakulært.
