Våren holder koken, og naturen våkner til liv i hastigheter. Dette gangen skal vi ta en tur opp i høyden og se hvordan det står til i trærne.
Full blomstring!
Noen er tidligere ute enn andre. Dette treet er ikke blant disse, for å si det sånn.
Det skal vanskelig la seg gjøre å komme opp med noe som gir mer mai-stemning enn nyutsprunget bjørkeløv!
Løv i solnedgang.
Atter en uke har gått, og atter en utfordring står dermed for døren.
Hva rundens oppgave angår, kan jeg si såpass at det er best ingen tenker å besvare den med et bilde av meg *hehe*, for ordet som skal fortolkes denne gang, er nemlig..
RUSTEN!
Klikk her for forrige ukes oppgavetolkning!
I det jeg skrider til verket, trenger jeg ikke gå lenger enn ut i boden for å finne denne verktøysaken som har fått dratt på seg et rustlag på den øverste delen (- eller nederste, avhengig av hvilken vei den sees *hehe*).
På samme sted, finner jeg også denne angivelige delen til ett eller annet jeg heller ikke kan si noe sikkert om hvor hører hjemme. Men rustflekker har den iallefall fått dratt på seg her og der.
Når jeg så skal herifra og ut på tur med Leah, har jeg fått blod på tann..
..- For det er jo nok av rustne kumlokk bortetter også!
Og disse kumlokkene viste seg å være riktig så artige motiv som har ligget der uoppdaget frem til nå.
Det oppsiktsvekkende med ytterligheter/ekstremiteter, er at når de tas til max-grensen på hver sin side, så ender de opp på eksakt samme helvete av et sted!
For ett år siden var alt annerledes
I utgangspunktet lyder nok den innledningen som noe meningsløst vrøvel for de fleste, men jeg kan faktisk garantere at det kun vil ta et par setninger før du er fullstendig om bord m.h.t hva dette dreier seg om..
Hvordan kan det ha seg at denne ‘bromance’n mellom høyreekstreme Donald Trump og venstreekstreme Vladimir Putin har kunnet oppstå?
Ut i fra ren logikk skulle jo ikke de tilørende disse politiske ytterligheter ha noen ting til felles, og derav være like forenlig som olje og vann! Denne oppfatningen er imidlertid utkommet av aldri å ha levd under noe som i det hele tatt er i nærheten av slike ekstremiteter vi her snakker om. Greia er nemlig at dersom en drar det helt til yttergrensen i begge retninger, ender man til slutt opp der hvor ringen er sluttet. – Altså på samme sted!
Altså.. Om A og B starter å gå rett frem i hver sin retning fra samme utgangspunkt, – la oss si fra nord-polen, så vil de til slutt ende opp side om side på sydpolen! – På ekvator ville de hatt halve jordkloden mellom seg, men til slutt hadde de altså dratt det helt ut dit hvor de altså endte opp på samme sted. (Nå vil det vel vanskelig la seg gjøre å følge en rett linje jorden rundt i praksis, men jeg regner dog med at poenget kommer igjennom allikevel).
På samme vis møtes man altså til slutt på det samme helvetet av et sted når en drar de politiske ekstremiteter til yttergrensen. Eksempelvis, har vi den høyreekstreme nazismen frontet av Adolf Hitler- og den venstreradikale satan av en diktator, Josef Stalin. Pga at russerne var en del av de allierte under krigen, har de fleste av oss fått et forskrudd bilde av Stalin i hht at vi ikke har tatt inn over oss hvor grusom denne mannen faktisk var! – Og iallefall ikke at han var minst like ond som Hitler, og med enda flere liv på samvittigheten. Vi må jo ikke glemme at de to gikk riktig så godt overrens i utgangspunktet, og dersom Hitler ikke hadde gått fra vettet i hht å la grådigheten ta fullstendig overhånd, og istedet holdt seg til avtalene mellom de to, ville vi etter alt å dømme flagget gult, sort og rødt i dag.
For det verken var eller er noen nevneverdig forskjell på livet under et høyre- og venstreekstremt terrorvelde. I begge tilfeller har vi en tyrann av en leder der vedkimmende selv og hans regjeringsmedlemmer grafser til seg det meste av landets rikdom og ressurser mens folket er nødlidende. I begge regimer er man garantert å tortureres til døde om en skulle finne på å ytre seg negativt om regimet, og i det hele tatt all den faenskap som følger det å være stuck i et terrorregime.
Om vi så flytter blikket til dagens supermakter, har vi altså kommunistlederen Vladimir Putin på den ene siden, og USAs president, Donald J. Trump fra republikanernes ytre høyre fløy som ikke bare har gitt uttrykk for en stor beundring av Putin og hans lederskap ved en rekke anledninger, men også har gått ut med et ønske om å forbli ved makten. De to er av personlighet like som to dråper vann: Begge anser seg hevet over de lover som gjelder for alle andre, for ikke snakke om at de føler eierskap over planeten som sådan. – M.a.o andre nasjoners landeområder så vel som ressurser, i tillegg til at de ikke har så mye som et minstemål av respekt hverken for andres liv eller levekår. Kort oppsummert, har Trump funnet sitt forbilde i den russiske kommunistlederen, og deres ekstreme personkjemi skyldes helt enkelt at Trump nå er i ferd med å dra sitt lederskap like langt ut på høyresiden som Putin har dratt det til venstre, at de nå er like ved å nå det punkt der de møtes der hvor ringen er sluttet.
For de av oss som har bevandret planeten lenge nok til å kunne minnes den gang Russlands leder Michail Gorbachev rakte ut en hånd til USAs president Ronald Reagan, hvorpå jernteppet falt mens en hel verden jublet Glasnost og perestroika, er det som skjer nå fullstendig absurd. For atter igjen opplever vi at øst forenes med vest, bare at de denne gang møtes i galskapen og tyranniet istedet for i ønsket om fred og forsoning. Vi facer m.a.o Glasnost fra helvete.
Med sin manglende tradisjon hva demokrati og individuell frihet angår, kan vi neppe forvente at redningen vil kunne komme fra russisk side. Håpet om at menneskeheten skal kunne komme seg noenlunde helskinnet igjennom dette her, står dermed og faller på om Trump klarer å få fucket opp så til de grader i løpet av den påbegynte firersperiode at selv hans mest ihugede MAGA -tilhengere blir nødt til å innse hva, – eller snarere hvem som har skylden for elendigheten. Vel.. Nå tok jeg vel kanskje munnen litt for full, da de som utgjør kjernen av Trumps MAGA-tilhengere beviselig går rundt i hellig overbevisning om at jorden er flat, og er mangeårige medlemmer av QAnon. Det vi må satse på, er m.a.o at mange nok av de amerikanere hvis uvitenhet er såpass graverende at de gav sin stemme til Trump ved 2024 -valget får kjenne på såpass konsekvenser at de etterhvert må innse at den elendigheten de opplever ikke kan forklares på annen måte enn den politikken de har stemt frem.
Og sett fra den vinkelen, ser det hele brått svært så mye lysere ut, for er det noe selv jeg er overbevist om at Donald Trump kan klare bedre enn noen andre, -og da snakker vi bedre enn noen andre i hele verden, så er det å fucke opp så mye som det fuckes opp kan..
Det som imidlertid uroer meg, er at den likheten- og felles galskapen som oppstår i det det ekstreme høyre møter det ekstreme venstre ikke adresseres i det hele tatt, liksom det kun er litt ‘murring’ i hht at Trump kom til makten som en blåkopi av det Adolf Hitler i sin tid vant frem med. Eneste forskjellen mellom de to, er at Hitlers jøder og kommunister er byttet ut med muslimer og mexikanere fra Trumps side. Jeg mener.. Jeg er jo garantert ikke den eneste som har klart å trekke disse paralellene her, så da sitter en jo igjen med spørsmålet hva som ligger til grunn for at dette ikke er bragt på bane- og tatt tak i fra verdenssamfunnet.. Og dermed kan det ei heller ikke utelukkes at det foregår ett eller annet i kulissene her, og at dette dermed er noe vi, befolkningen, ikke er ment å skulle være klar over, uten at jeg skal begynne å spekulere noe mer i det før det eventuelt har latt seg gjøre å få noen holdepunkter.
Det er jo ikke til å komme utenom at det er noe fundamentalt galt i et samfunn når en risikerer fengselsstraff om en går litt for hardt ut mot en farget i et kommentarfeltet, mens det er fullstendig fritt frem å betegne voksne kvinner i vel så hetsende og nedsettende ordlag som de som ville vært garantert straffedom om de var rettet mot enhver annen gruppe i samfunnet..
Hva slags mor kan gjøre noe sånt??
At Donald Trump og JD Vance gikk ‘all in’ for å spre forrakt for de som helt eller delvis faller inn under betegelsen ‘childless middle aged cat-women’ under valgkampen, burde jo i seg selv vært mer enn nok for å ta avstand for et noenlunde oppegående individ. Problemet er bare at det later til at det later til å ha blitt jævlig langt mellom de av oss som selv i begrepets videste betydning kan betegnes for oppegående i disse tider. Følgelig, var det fullstendig fritt frem for duoen fra helvete, Donald Trump og JD Vance å gjøre et regelrett skjeldsord av demokratenes kandidat Kamala Harris’ høye faglige kunnskapsnivå og hennes valg om å forbli barnløs under den amerikanske valgkampen. – Og det som fritt får passere i USA, har en lei tendens til å få passere tilsvarende uimotsagt her til lands.
Altså.. Jeg er en smårebelsk ‘harrytass’ fra østlandet. Det skal m.a.o forbannet sterke skyts til for at jeg skal gå ut mot noe som upassende, for ikke snakke om uakseptabelt.. Og da snakker vi så til de grader sterke skyts at det hittil kun er dette emneområdet som har kommet såpass galt ut hos meg, og det burde vitterlig si sitt. Vi snakker tross alt om et kvinnemenneske som anser ‘bitch’ for å være et kompliment her!..
Men ved at det i dagens Norge ikke er en kjeft som går ut mot uttalelser som ‘patetisk middelaldrende kattedame’ er faktisk grensen overskredet selv for meg. Den nedlatende, underminerende konteksten dette og tilsvarende uttrykk blir benyttet som en fordummende hersketeknikk på, ville vært en ‘no-brainer’ i hht å falle inn under forbudet mot nedsettende/stigmatiserende/hetsende uttalelser om rettet mot enhver annen gruppe. Om det var blitt rettet mot noen på bakgrunn av etnisitet, ville det etter alt å dømme medført fengselsstraff i et utall tilfeller, men den likheten for loven som per def. skal råde i kongeriket Norge, har unektelig sine unntak, for å si det sånn. – Og et av disse unntakene er altså voksne damer med ‘hodet på rett plass’, og guts til å gå ut med det hun mener/brenner for.
Videre kommer en jo ikke utenom spørsmålet hva faen det kan ha vært som fikk menneskeheten til å erklære den livskunnskap som opp igjennom historien har vært ansett for den mest verdifulle av all visdom for borderline verdiløs. Og dette på toppen av alt i en tid der den oppvoksende slekt lever i en jævla kongkong som er gjøres ugjennomtrengelig for alt av livets realiteter, slik at de som 18-20 åringer slippes rett ut i en verden brorparten av de ikke har den minste forutsetning for å kunne klare seg i.
Men først og fremst er det hinsides giftig for samfunnet i sin helhet at det problemfritt kan fremlegges benevnelser av voksne kvinner, typ 35-40+, generelt- og voksne kvinner som har valgt bort den gamle hsmorrollen til fordel for karriære, har valgt å forbli singel over tid, og/eller er frivillig barnløs spesielt. – Og hovedproblemet i så henseende, er faktisk oss selv, i det vi ved å forbli passive tilskuere tillater at vi er i ferd med å ansett for intet mindre enn patetiske undermennesker som hverken tas på alvor eller ansees for å ha en dritt å bidra med, og snart ikke tilskrives stort mer enn ‘dødvekt’ som tar opp plass..
Følgelig vil det nok ikke være så alt for mange som tar meg på alvor heller, for slike holdninger der kvinnen er for mannen underlegen å regne kan jo selvsagt ikke vokse frem i vår del av verden. – Vi er jo tilsynelatende fritatt for alt av sånt menneskelig ‘crap’. Sånt skjer jo bare alle andre steder i verden!..
– Vel..
Den høyst profilerte ‘Ingebrigtsen-saken’ ruller videre, og går nå mot slutten av sin 6. uke.
På tirsdag var det endelig de tre friidrettsstjernene Henrik, Filip og Jakob Ingebrigtsens mor, Tone, sin tur til å avgi sitt vitnemål i rettsoppgjøret der ektemannen Gjert står tiltalt for vold i nære relasjoner mot den yngste av løperbrødrene, Jakob, og deres yngre søster. Og om så det var knyttet aldri så mye spenning til hvordan hun ville velge å forholde seg i dette anliggendet, var det allikevel ingen som kunne ha sett den kontroversen hun ender med å stelle i stand komme..
Forholdet mellom Tone Ingebrigtsen og de fem voksne barna som deler opplevelsen av oppveksten som uttrygg og traumatisk grunnet en kontrollerende og tidvis voldelig far, var allerede svært anstrengt da hun ankom rettslokalet på tirsdag. Årsaken til dette skal først og fremst være grunnet i at barna opplever en manglende støtte fra sin mor, i det hun i stedet har stått ved sin tiltalte ektemanns side utad. At hennes sønner og datter opplever dette som det ultimate svik, og at det derav blir umulig for de å ga en relasjon til henne kunne vel ikke bli gjort klarere enn at hennes egen datter sa klart i fra under sitt eget vitnemål at dersom moren skulle avstå fra å forklare seg i retten, så var deres relasjon over.
Tone Ingebrigtsen velger altså riktignok å forklare seg, men ut i fra det en har kunnet lese mellom linjene fra det som har fremkommet i den anledning, peker det unektelig i retning av at det fryktede sviket skulle bli verre enn som så..
Saken kort oppsummert:
«->> I januar 2022 blir det kjent at de kjente løperbrødrene Henrik, Filip & Jakob Ingebrigtsen å bryte trenersamarbeidet med sin far, Gjert. I ettertid har det fremkommet at dråpen som fikk begret til å renne over i hht å ‘sparke’ faren, var at han skal ha slått deres yngre søster i ansiktet med et fuktig håndkle under en heftig krangel, slik at hun fikk et tydelig rødt merke på den ene siden av ansiktet i etterkant.
->> Gjert Ingebrigtsen fortsetter imidlertid som trener for bronsevinner på 1500m i VM i friidrett i 2023, Narve Gilje Nordås og Per Svela, hvilket fører til at konflikten eskallerer ytterligere.
->> Det hele topper seg da Tone Ingebrigtsen dukker opp alene i brylluppet til Jakob og Elisabeth Asserson i september samme år, hvorpå det kulminerer med at brødrene ser seg nødt til å gå ut med sin historie om at de gjennom hele oppveksten hadde levd med en far som hadde psykisk og fysisk vold som del av sin oppdragelse. Dette fører så til at politiet starter etterforskning på eget initiativ.
->> Enden på visa blir så at det tas ut tiltale for Jakob og søstern, da saken til de tre eldste er foreldet, mens yngstemann er for ung til å forklare seg rettslig. Av de seks barna som nå er voksne, er Martin Ingebrigtsen den eneste som ikke deler de andres opplevelse av faren.
->> Gjert Ingebrigtsen erkjenner ikke straffeskyld.
->> Gjerts kone og barnas mor, Tone Ingebrigtsen har nektet å forklare seg for politiet, og det var knyttet stor spenning til hvorvidt hun også ville benytte seg av retten til ikke å avgi forklaring i retten.»
Nå er det ingen andre enn de ytterst få som fikk bivåne Tones forklaring som vet hva hun sa i dette vitnemålet, da lukkede dører også innebærer en total taushetsplikt ovenfor de tilstedeværende. Samtidig trenger en jo vitterlig ingen doktorgrad i tolkning av kroppsspråk for å skjønne at syvbarnsmoren ikke hadde prioritert muligheten til å få en relasjon til barna sine innen overskuelig fremtid når de ser ut som rene tordenskyer i ansiktet på bildene fra de forlater rettslokalet..
Når det er sagt, skal imidlertid jeg avstå fra ytterligere spekulasjoner i hht hva som kan ha blitt sagt under utspørringen av fru Ingebrigtsen. Fra mitt ståsted trenger jeg ikke vite en dritt om hva denne moren har uttrykt i dette vitnemålet for å kunne si at jeg er faen så glad dette kvinnemennesket ikke er min mor..
At hun har valgt bort relasjonen til sine egne barn for å støtte ektemannen fremstår som åpenbart ut i fra opptakene av kranglene som fulgte vbrødrenes brudd med faren som trener som ble gjort av den eldste av løpebrødrene, Henrik. Disse gjør det nemlig klart som dagen at hun vet utmerket godt hva som har foregått i farens relasjon til ungene opp i gjennom årene. I forbindelse med at ektemannen har en total ‘melt-down’ der han både skjeller ut sønnene etter noter, samt beskylder de for å bevisst gå inn for å herpe livet hans, for så å gå for å guilt-trippe de ved å si at trenerjobben er alt han har, sier hun bla.a at ektemannen ikke kunne ha forventet noe annet med det han har gjort. I et annet opptak, er det så hennes tur til å gå bananas, hvorav hun bla.a skriker at de har å holde hennes navn borte fra pressen i dette anliggendet.
– Og spørsmålet som da faller inn som en logisk følge av dette utsagnet, er om det hun faktisk setter aller høyest er sitt eget renommé..
Ut i fra barnas vitneforklaringer, har de i bunn og grunn opplevd Tone som en god mor. Jakob går faktisk så langt som å forklare hennes manglende inngripen med at hun er et offer for ektemannens tyranni i samme grad som ungene. Det tilsier jo at det som er grunnen til at forholdet har surnet så til de grader skyldes at hun ikke har grepet muligheten til å rette opp i dette her ved å ta bladet fra munnen nå som hun endelig fikk muligheten.
Jeg har jo ikke barn selv, men samtidig er jeg jo noens barn. Det er dermed på dette grunnlaget jeg kan si med 100% sikkerhet at jeg aldri ville ha kommet over manglende støtte fra mine foreldre i det jeg gikk ut med en eller annen form for mishandling som hadde funnet sted i barndommen. Om så hadde vært tilfelle, ble det i mitt tilfelle også gitt klart uttrykk for at vi aldri måtte nøle med å fortelle dersom noe skulle tilstøte oss. – Uansett hva- og begått av hvem, var det aldri så mye som en antydning av tvil om at de ville snudd verden på hodet om så var for å få stilt den/de skyldige til ansvar. – Og antagelig er det vel nettopp denne vissheten fra egen oppvekst som gjør at jeg reagerer med såpass avsky på hvordan Tone Ingebrigtsen opptrer i forhold til sine barn i dette rettsoppgjøret mot sin far..
Her spenster vi lystig videre fra markblomster som er blitt ‘herpet’ på de mest spektakulære vis til selveste grom-motivet for min del; Nemlig vann i tidsriktig vårpryd..
Den utvalgte hvitveisen slo til for full blomst under dagens photo-shoot.
Det var imidlertid ikke bare hvitveisen som blomstret under formiddagens fotoraid. Her var det nemlig mer rusk og rask enn som så som fikk prøve seg forran kameraet.
Her har vi nemlig også rom for løvet som falt i fjor.
..- For ikke å glemme en kombinasjon av den nevnte hvitveis av året- og løvet av fjoråret.
‘The pels’ angels’ er virkelig i slaget om dagen! En helt vanlig tur byr gjerne på alt fra reinspikket ‘krig’ til den varmeste kjærlighet, og herifra videre til den totale oppgitthet, for så at det hele toppes med en god dose glede, krydret med en og annen snodig fobi og angst for å forlate hjemmet..
Om du ikke er kjent med oss fra tidligere, og derfor lurer på om dette er et referat fra et galehus, så kan det vel ikke benektes at du vitterlig ikke er langt unna sannheten..
Om det objektivt sett ikke passerer som normalt, begynner det iallefall som den reneste Norge rundt -idyllen med hund og fire katter ute på tur, ledsaget av sin tobeinte ‘mor’..
Dernest får vi det første uomtvistelige bevis på at Leah, på ett eller annet tidspunkt, har fått en innføring i kattens emminente jaktteknikk bestående av å snike seg innpå sitt bytte. (Leahs edsvorne BFF, Knert, som ikke var med på dagens tur, har etter alt å dømme spilt en sentral rolle i dette anliggendet).
Men om hun har skjønt prinsippet, mangler det fremdeles en god del på utførelsen, for å si det sånn, hvilket fremgår tydelig av Dollys kroppsspråk på disse bildene. Et tydeligere WAF kunne vel ikke blitt uttrykt om så det kom i form av rene ord..
«Sånn her skal det gjøres, Leah!!»
Etter en god posjon lokking og forsøk på et ulike innganger til skogen før vi kom opp med en husets firbeinte prinsesse kunne godta, fikk vi altså til slutt med oss Pepsi på hele turen.
Nå har det seg imidlertid sånn at husets ‘lion king’ i miniatyr, aka Rusken, ikke tillater noen prinsessenykker om så en er aldri så mye husprinsesse. Har vi kommet oss ut av boligfeltet, har turen offisielt startet, og da har samtlige deltagende å være med flokken til turen avsluttes. Her tollererer Ruskegutten ingen slinger i valsen, og dersom han ser seg nødt til å gå for å hente en etternøler eller en avstikker, vanker det gjerne et realt potespark i sinkerens lodne bakende. Av en eller annen grunn tas Pepsi imidlertid med silkehansker kontra de andre, men selv hun har altså å følge flokken ute på tur..
Nok et ‘WAF moment’, denne gang uttrykt av Pepsi grunnet ett eller annet Dolly må ha gjort som ikke har kunnet oppfattes av et sett menneskeøyne.
‘Happy dog,
Ha, ha, ha, ha-ha happy dog..’
Tufsa ser helt sjokkert ut da hun kommer settende til godt ut i turen. Det er nemlig ikke hverdagskost at hun ikke får med seg at det er tur på gang!
En dypt konsentrert Rusk som nå anser seg ansvarlig for tre katter, en kjerring og en hund..
I dag skal vi atter igjen ‘banne i kirken’. Det skal nemlig dreie seg om hvor mye en ung ufør koster oss som samfunn i kroner og øre, og derav at antallet trygdemottakere under 30 år må ned. Med dette burde så ‘krenkelsespolitiet’ være advart, og de resterende beredt på å ta kontroversen rundt dette til et helt nytt nivå..
Endelig dom eller feilaktig frifinnelse?
Ifølge samfunnsøkonom Martin Beck Holte, kommer den samlede prisen for en ung ufør (fra 20-67 år) opp i 30 millioner norske kroner (ut i fra dagens verdi).
Nå er det imidlertid umulig å foreta en nøyaktig, offisiell utregning på hvor mye en ung ufør koster samfunnet i kroner og øre. Dette fordi de ulike instanser og forståsegpåere både legger ulike faktorer til grunn- liksom hvor mye som en skal tilskrive den enkelte faktor. Samtidig er det jo en del åpenbare faktorer involvert her, og disse er iallefall mer enn nok for meg i hht å kunne danne seg et realistisk bilde over situasjonen, ‘so let’s get into it’..
Minsteutbetalingen for ung ufør er kr. 367 000,- brutto. Nå har vi jo dette latterlige opplegget med at det er skatt på trygdeinntekt, hvilket er ensbetydende med at utbetaler (altså staten) legger den respektive prosentandel til den faktiske utbetalingen på rundt 29 – 300 000, – for så å definere mellomlegget for skatt. Følgelig bir da det billigste en kommer unna med for å holde en ung ufør i drift fra 20 – 67 år ca 14 millioner kroner i rene utbetalinger.
Men det stopper jo vitterlig ikke her, for dette er jo, som sagt, kun hva de mottar fra AS Norge i kroner og øre. At en person ikke er i arbeid innebærer jo dermed et tap på alt det som staten tjener på den enkeltes arbeidsinnsats. Først og fremst har man dermed det som formelt heter inntektsskatt fra lønnet arbeid, eller noe i den duren: Om en går ut i fra en typ gjennomsnittslønn på ca kr. 550 000,- pr år, vil det si et skattetrekk på rundt kr. 130 000,- kommer man så opp i den samlede sum pålydende kr. 6 110 000,-
Videre har vi det som kalles ‘effektivitetstap’, hvilket vil si bortfallet av de verdier som skapes gjennom en persons arbeidsinnsats, som også må legges til den respektive tapssummen. Dette anslås til å ligge på et sted mellom 8-9 mill. kr.
Til slutt, har vi så slikt som f.eks tap av arbeidsgiveravgift, og noe som står oppført som ‘dødvektstap’ som jeg ikke klarte å få helt grep om hva er bortsett fra det som ligger i ordet, og administrative utgifter. Ergo kan vi m.a.o trygt slå fast at unge uføre er jævlig dyre i drift. – Alt for dyre til at vi kan ha folk på trygd som, helt eller delvis, kunne vært i arbeid. For regningen for dette her, tilfaller jo selvsagt de av oss med tilhørighet blant de som tjener til livets opphold gjennom lønnet arbeid med alt hva dette innebærer av inntekter til staten. I tillegg har vi de som får ‘svi’ for dette her alle de som ville nytt godt av at de respektive pengene som ev. ble spart inn her ble lagt til på andre ting.
Her må det imidlertid presiseres at min hensikt med dette her ikke er å ‘ta’ de respektive trygdemottakerne, men det systemet jeg mener påfører samfunnet gigantiske tap ved ikke å legge ressurser ned i å få individuelt tilrettelagt arbeid. For noe sånt er jo alt for ressurskrevende, må vite!..
Hver eneste gang jeg har bragt dette emnet på banen, har det blitt mottatt med at en del fryser til salstøtter over det som rett og slett er banning i kirken på steroider, mens de resterende responderer med en resignasjon som faktisk irriterer meg mer enn noe annet.. – Eller.. Det hylekoret om at en ‘ikke ser den og dens sykdom da en kun ser de på deres gode dager’ er faktisk like jævlig irriterende (ikke minst pga at de som hyler høyest som regel har forbannet mange av disse ‘gode dagene’), men non the less, altså..
Selvsagt vil en sådan omgjøring av systemet som må til for å få gjort den nevnte tilrettelegging av arbeid til det primære satsingsområde kreve store ressurser! Greia er bare at ingen kan få meg til å gå med på at dette i det hele tatt kan komme i nærheten av de ressurser det kreves å drifte flere hundre tusen trygdemottakere hvert eneste år. – Et antall som stiger hvert eneste år.
Nå er det selvsagt en god del av disse hvis helsetilstand ikke er forenlig med noen som helst form for arbeid, for all del. Men samtidig er det like forbannet en betydelig andel som kunne blitt selvforsørgende, -helt eller delvis, dersom dette var blitt tilrettelagt for dem. F.eks er svært mange trygdet av psykiske årsaker som angst, depresjon, osv. Følgelig er det f.eks ingenting som tilsier at en person med sosial angst ikke kan jobbe dersom dette kunne utføres hjemme, -altså i et hjemmekontor! Videre er jeg selv hver eneste dag vitne til hvordan min egen uføretrygdede samboer utmerket godt kunne vært i fullt arbeid dersom systemet var lagt opp slik at det i stedet for at ressursene var lagt i det satans byråkratiet som kreves for innvilging av uføretrygd ble lagt i å finne et sted/område der hans kvalifikasjoner kunne utnyttes uten at det innebar å arbeide ute i varmt og kaldt vær. Han er nemlig ufør etter å ha blitt rammet av hjertesvikt for noen år siden, men er i dag full fit takket være en kardiologiavdeling ut av denne verden på Rikshospitalet. Greia er bare at han er er betongsager/kjerneborer av yrke, og hjertepasienter bør unngå å oppholde seg ute på kalde vinterdager og varme sommerdager. Når man da velger å pøse alt av ressurser inn i ei papirmølle ut av denne verden som så skal pendle et par tre ganger rundt mellom NAV, fastlegen, distriktssykehuset på Kalnes, Moss sykehus (hvor de gjevnlige testene blir utført), Rikshospitalet og NAV -legen, i stedet for å legge litt innsats i å se om det lar seg gjøre å finne et sted hvor hans kvalifikasjoner kan nyttiggjøres innenfor fire vegger, så er det jo ingen vei utenom at en ender opp med å få nok en trygdemottaker lagt til den allerede hurtigvoksende byrden istedetfor at vedkommende plasserte seg blant verdiskaperne. – Og hvor mye ville ikke samfunnet tjent, -og derav vi skatteyterne spart på at et sådant minstemål av innsats ble satt inn på rett sted!?..
På fotofronten kjører vi en runde til i blomstenes verden. Men i motsetning til de vakre forsommerblomstene som prydet bildene i forrige fotodropp, er fokuset denne gang flyttet over til det uperfekte. Vi snakker altså om de blomstene som har blitt herpet av vær, vindd, dyretråkk, osv. For om de uskadde, perfekt utseende eksemplarene er vakre, er de herjede ‘vrakplantene’ ditto kule fotomotiv..
Hestehovens ‘feilvare’ leverer alltid!
..- Men hvitveisen må vel kunne sies å være stjernen i showet i så måte. Her finner man liksom endeløst med varianter av herpede blomster som er ubetalelige som fotomotiv.
På papiret er vel en ‘én-kløver’ for et skoleeksempel på en ‘feilvare’ å regne. Men en trenger imidlertid kun å justere ørlite grann på synsvinkelen, så har man brått et perfekt kløverhjerte!
Utskudd finnes i alle farger og fasonger!
For noen dager siden, publiserte jeg innlegget Regjeringen vil kunne overgå Trumps overkjøring av landets lovverk, hvilket omhandlet lovforslaget fra helvete det er intet mindre enn et mirakel at ikke ble vedtatt. I løpet av disse dagene har alvoret i hht hva som faktisk var like ved å bli en realitet fått sunket ytterligere inn, hvorav jeg har måttet innse at dette er så til de grader graverende at det må belyses fra flere vinkler.
I korte trekk, gikk det respektive lovforslaget ut på at regjeringen kunne tvangsplassere enhver noenlunde arbeidsfør borger til sivilt arbeid hvorhen det måtte falle de inn. Følgelig innebærer dette at de f.eks kunne plassere meg på et kokkekjøkken, et sykhus for å ta meg av pasienter uten så mye som et snev av kvalifikasjoner what so ever, eller som sveiser etter et kjapt helgekurs, for den saks skyld. Dersom en hadde nektet, hvilket jeg definitivt ville gjort om jeg med stor sannsynlighet ville forårsaket alvorlig personskade og/eller død i et av de nevnte arbeidsområder, ville en gjengs over fått tre(!) års fengsel.
Men dette er for bare en kuriositet å regne satt opp mot paragrafen som gav regjeringen, ene og alene, rett til å avgjøre når disse ekstraordinære forhold som loven betinger inntreffer! – Altså uten at stortinget ville hatt en dritt de skulle ha sagt what so ever!!
Og her går allmenheten- liksom etter alt å dømme den sittende regjering selv (iallefall flesteparten av de), hinsides naiv og korttenkt som vi er, automatisk ut i fra at dette er forbeholdt krig eller tilsvarende krisetilstander. – For alt annet er jo reinspikkede konspirasjonsteorier, må vite!! – At dette lovforslaget som sådan ville blitt slengt i samme ‘boks’ dersom muligheten for at noe slikt ville bli fremlagt hadde blitt varslet på forhånd, liksom varsleren praktisk talt ville blitt erklært ‘persona non grata, streifer de ikke engang..
Da kommer jeg faktisk ikke utenom å spørre hvor faen disse rammebetingelsene denne trofaste bøling som ukritisk lar seg føre med den metaforiske bjellekua mener står oppført hen!? – Det står nemlig ikke et jævla ord som avgrenser denne retten regjeringen ville gi seg selv i selve forskriften! Og iallefall ut i fra det jeg har evnet å finne ut av, foreligger det ikke så mye som et ymt i den retning i forarbeidene (hvilke skal innkludere formålet med loven) heller! Så forutsatt at det ikke ligger noe der som har gått under radaren hos meg, så følger det INGEN fastsatte begrensninger, -ikke engang retningslinjer for når regjeringen kan finne det for godt å erklære disse ekstraordinære omstendigheter for å foreligge. Om Støre og co har hatt krig og den slags i tankene under utformingen av loven, har null, niks og nada relevans den dagen det dukker opp en i overkant maktsyk politisk aktør som klarer å få karet seg frem til et statsministerembete. Når så skjer, -for det er faktisk når og ikke om så vil inntreffe, for det er kun et tidsspørsmål.
Hvordan har vi da klart å unngå slike gjennom all den tid vi har vært et selvstendig rike vil jeg vel tro er spørsmålet som stilles gjengs over her, hvorav svaret er at det vet vi pokker ikke en dritt om, da de som eventuelt måtte ha vært av et slikt kaliber uansett har gått under radaren fordi vi ikke har hatt en forbannet lovhjemmel som muliggjør maktmissbruk og statsstyre på bekostning av vår personlige frihet i dette tidsrommet! En vil m.a.o ikke merke noen konsekvenser av en leder med graverende narsissisme og en skyhøy score på det psykopatiske spekteret før vedkommende ev. gis muligheten til å vise sitt sanne ‘jeg’.
Kort og brutalt ville verifiseringen av denne loven vært ensbetydende med at stortinget hadde underskrevet vår demokratiske stats dødsdom.
Men nå unngikk vi altså mirakuløst nok å kjøre oss selv kjepprett til helvete denne gang. Problemet er bare at det kun er et tidsspørsmål når vi får en tilsvarende situasjon neste gang. Det var som sagt intet mindre enn et mirakel at vi slapp unna, og et sådant frelsende lyn slår iallefall ikke ned to ganger på samme sted. Følgelig, kan vi m.a.o ikke stole på frelsen, hvilket innebærer at de eneste som til syvende og sist kan redde oss, er oss selv. Og for at så skal kunne skje, er det en absolutt forutsetning at vi får igjennom en real holdningsendring i hht dette med å erklære alt som fremkommer av mistro til våre styresmakter for konspirasjonsteorier i den utelukkende negative betydning begrepet er gitt i vår del av verden.
Her mener jeg selvsagt ikke å antyde at en skal bli mindre kritisk eller noe i den retning. Det er imidlertid en vesensforskjell på det å være kritisk men mottagelig til den informasjonen en mottar, kontra det å automatisk avfeie alt som måtte komme for svada og reinspikket vås uten at en en gang har lest så mye som en setning. Med ‘kritisk men mottakelig’, mener jeg at en benytter alt fra ren logikk, tilegnet kunnskap og ikke minst selv å grave etter informasjon som enten styrker eller svekker troverdigheten til det en har fått forelagt. Jeg mener.. Hvor mange såkalte konspirasjonsteorier skal vise seg å innfri før det begynner å klinge ei bjelle!?? Ut i fra dagens prognoser, peker det i retning av bort i mot ubegrenset både i antall og i hht opplagthet! Med pandemitiden friskt i minne er også traumene fremdeles intakt fra den gang vaksinepasset gikk fra å være en konspirasjonsteori QAnon-style til at det var like ved å utvides til å gjelde tett opptil all deltagelse i samfunnet i løpet av et snaut halvår! Var det ikke for at hakket for mange gikk ut med å ha blitt hakket for syke etter å ha tatt den andre injiseringen til at det kunne passere sånn uten videre akkurat i det utvidelsen av dette vaksinepasset fikk bein å gå på, så ville vi i realiteten vært tvunget til å la oss injisere alle som en. Så når en såpass stor andel av befolkningen fremdeles lever i den virkelighet som vi fikk forelagt av våre styresmakter den gang, hermetisk lukket for det som har fremkommet i ettertid, har jeg dessverre ikke store troen på at vi skal klare å se lusa på gangen i hht hva som måtte oppstå i overskuelig fremtid heller. Samtidig vil det jo ihvertfall ikke nå ut om ingen gjør noe for at så skal kunne skje, så..
