For noen dager siden, publiserte jeg innlegget Regjeringen vil kunne overgå Trumps overkjøring av landets lovverk, hvilket omhandlet lovforslaget fra helvete det er intet mindre enn et mirakel at ikke ble vedtatt. I løpet av disse dagene har alvoret i hht hva som faktisk var like ved å bli en realitet fått sunket ytterligere inn, hvorav jeg har måttet innse at dette er så til de grader graverende at det må belyses fra flere vinkler.
I korte trekk, gikk det respektive lovforslaget ut på at regjeringen kunne tvangsplassere enhver noenlunde arbeidsfør borger til sivilt arbeid hvorhen det måtte falle de inn. Følgelig innebærer dette at de f.eks kunne plassere meg på et kokkekjøkken, et sykhus for å ta meg av pasienter uten så mye som et snev av kvalifikasjoner what so ever, eller som sveiser etter et kjapt helgekurs, for den saks skyld. Dersom en hadde nektet, hvilket jeg definitivt ville gjort om jeg med stor sannsynlighet ville forårsaket alvorlig personskade og/eller død i et av de nevnte arbeidsområder, ville en gjengs over fått tre(!) års fengsel.
Men dette er for bare en kuriositet å regne satt opp mot paragrafen som gav regjeringen, ene og alene, rett til å avgjøre når disse ekstraordinære forhold som loven betinger inntreffer! – Altså uten at stortinget ville hatt en dritt de skulle ha sagt what so ever!!
Og her går allmenheten- liksom etter alt å dømme den sittende regjering selv (iallefall flesteparten av de), hinsides naiv og korttenkt som vi er, automatisk ut i fra at dette er forbeholdt krig eller tilsvarende krisetilstander. – For alt annet er jo reinspikkede konspirasjonsteorier, må vite!! – At dette lovforslaget som sådan ville blitt slengt i samme ‘boks’ dersom muligheten for at noe slikt ville bli fremlagt hadde blitt varslet på forhånd, liksom varsleren praktisk talt ville blitt erklært ‘persona non grata, streifer de ikke engang..
Da kommer jeg faktisk ikke utenom å spørre hvor faen disse rammebetingelsene denne trofaste bøling som ukritisk lar seg føre med den metaforiske bjellekua mener står oppført hen!? – Det står nemlig ikke et jævla ord som avgrenser denne retten regjeringen ville gi seg selv i selve forskriften! Og iallefall ut i fra det jeg har evnet å finne ut av, foreligger det ikke så mye som et ymt i den retning i forarbeidene (hvilke skal innkludere formålet med loven) heller! Så forutsatt at det ikke ligger noe der som har gått under radaren hos meg, så følger det INGEN fastsatte begrensninger, -ikke engang retningslinjer for når regjeringen kan finne det for godt å erklære disse ekstraordinære omstendigheter for å foreligge. Om Støre og co har hatt krig og den slags i tankene under utformingen av loven, har null, niks og nada relevans den dagen det dukker opp en i overkant maktsyk politisk aktør som klarer å få karet seg frem til et statsministerembete. Når så skjer, -for det er faktisk når og ikke om så vil inntreffe, for det er kun et tidsspørsmål.
Hvordan har vi da klart å unngå slike gjennom all den tid vi har vært et selvstendig rike vil jeg vel tro er spørsmålet som stilles gjengs over her, hvorav svaret er at det vet vi pokker ikke en dritt om, da de som eventuelt måtte ha vært av et slikt kaliber uansett har gått under radaren fordi vi ikke har hatt en forbannet lovhjemmel som muliggjør maktmissbruk og statsstyre på bekostning av vår personlige frihet i dette tidsrommet! En vil m.a.o ikke merke noen konsekvenser av en leder med graverende narsissisme og en skyhøy score på det psykopatiske spekteret før vedkommende ev. gis muligheten til å vise sitt sanne ‘jeg’.
Kort og brutalt ville verifiseringen av denne loven vært ensbetydende med at stortinget hadde underskrevet vår demokratiske stats dødsdom.
Men nå unngikk vi altså mirakuløst nok å kjøre oss selv kjepprett til helvete denne gang. Problemet er bare at det kun er et tidsspørsmål når vi får en tilsvarende situasjon neste gang. Det var som sagt intet mindre enn et mirakel at vi slapp unna, og et sådant frelsende lyn slår iallefall ikke ned to ganger på samme sted. Følgelig, kan vi m.a.o ikke stole på frelsen, hvilket innebærer at de eneste som til syvende og sist kan redde oss, er oss selv. Og for at så skal kunne skje, er det en absolutt forutsetning at vi får igjennom en real holdningsendring i hht dette med å erklære alt som fremkommer av mistro til våre styresmakter for konspirasjonsteorier i den utelukkende negative betydning begrepet er gitt i vår del av verden.
Her mener jeg selvsagt ikke å antyde at en skal bli mindre kritisk eller noe i den retning. Det er imidlertid en vesensforskjell på det å være kritisk men mottagelig til den informasjonen en mottar, kontra det å automatisk avfeie alt som måtte komme for svada og reinspikket vås uten at en en gang har lest så mye som en setning. Med ‘kritisk men mottakelig’, mener jeg at en benytter alt fra ren logikk, tilegnet kunnskap og ikke minst selv å grave etter informasjon som enten styrker eller svekker troverdigheten til det en har fått forelagt. Jeg mener.. Hvor mange såkalte konspirasjonsteorier skal vise seg å innfri før det begynner å klinge ei bjelle!?? Ut i fra dagens prognoser, peker det i retning av bort i mot ubegrenset både i antall og i hht opplagthet! Med pandemitiden friskt i minne er også traumene fremdeles intakt fra den gang vaksinepasset gikk fra å være en konspirasjonsteori QAnon-style til at det var like ved å utvides til å gjelde tett opptil all deltagelse i samfunnet i løpet av et snaut halvår! Var det ikke for at hakket for mange gikk ut med å ha blitt hakket for syke etter å ha tatt den andre injiseringen til at det kunne passere sånn uten videre akkurat i det utvidelsen av dette vaksinepasset fikk bein å gå på, så ville vi i realiteten vært tvunget til å la oss injisere alle som en. Så når en såpass stor andel av befolkningen fremdeles lever i den virkelighet som vi fikk forelagt av våre styresmakter den gang, hermetisk lukket for det som har fremkommet i ettertid, har jeg dessverre ikke store troen på at vi skal klare å se lusa på gangen i hht hva som måtte oppstå i overskuelig fremtid heller. Samtidig vil det jo ihvertfall ikke nå ut om ingen gjør noe for at så skal kunne skje, så..
Viktig informasjon som alle bør få med seg
Ja, ikke sant..
Jeg vil si det er helt avgjørende at folk ‘våkner av dvalen’ og innser at vi faktisk er nødt til å være på vakt for å verne om det vi har. Vi ser nå med egne øyne hvor skjørt demokratiet viser seg å være i USA, og kan sånt skje der, bør vi se å komme oss ned fra vår høye hest pronto. Kan et demokrati herpes i et land, kan det herpes i et annet.
Trokke du trenger å bekymre deg. Blir det krig, er regjeringen de første som stikker. Akkurat som i 1940. Ingen kommer til å bry seg en dritt om hva de vedtar etter det.
Eller alternativ 2 de gjør en avtale med angriper og vi får en marionett regjering akkurat som vi har nu.
Russiske spion trålere i Norske Havner,ikke noe problem. “Men vi ser svæært alvorlig på dette, og følger med på aktivitet i nord områdene”
EU Rassler med sablene vil ha kloa i norske resurser “Tja,haa. vi er i dialog”
USA innfører toll på alt norsk. Og Norge våger ikke engang protestere eller gjengjelde. Vi leter istedet etter en måte og fortest mulig komme til, så vi kan rævsleike trump.
For all denne bolstring og makt norge TROR de har. Vi ska mekkle fred med Taliban. Vi ska rede hele verden. PGA norge har olje. Så viser det seg at når push comes to show,har vi ikke en drit å stille med.
Norge liker å skryte over gutta på skauen og at vi har opplevd krig. Men vi har egentlig ikke det. Vi ble okkupert ganske raskt, pga regjeringen ikke var villig til å mobilisere på forhånd. Polen har opplevd krig. Det norge hadde var stort sett 5 uår samenlignet
Er enig med deg at loven er en uting og bør ikke vedtas. Men om den gjør det tror jeg ikke vi merker noen forskjell.
Jeg ser heller ikke noen grunn til å frykte noe krigsutbrudd med det første. I det hele tatt anser jeg det svært lite sannsynlig at det vil oppstå noen reell unntakstilstand sånn med det første. Det er snarere en erklæring av unntakstilstand som ikke er reell som jeg ikke liker i kombinasjon med en lov som dette her, for å si det sånn..
Jeg mener.. Ut i fra de tallene som daglig ble oppdatert i pressen, førte C19 til alvorlig sykdom hos snaue 2% av de registrerte smittetilfellene (hvilket innebærer at det reelle tallet blir enda lavere når vi tar det faktum at det også var en god del uregistrerte tilfeller). Og bare disse snaue 2% hvorav en betydelig andel ville krepert innen uken var omme uansett, var altså nok til å få befolkningen i både Norge og verden til å underlegge seg restriksjoner, frihetsberøvelse og isolasjon som under normale omstendigheter faller inn under torturbegrepet i to samfulle år. Da kan en jo ikke engang begynne å forestille seg hvilke tvangstiltak som muliggjøres om vi får lover som dette her i tillegg..