For min del, bærer det som vanlig hjem til ‘a mor’ lille julaften for å bli et barn igjen frem til jeg returnerer til de voksnes rekker på tredjedag. Dermed er adventslys formet som et hjerte i vinduet og en sånn der julekransgreie på døren, i tillegg til julekalenderen til ‘The pels’ angels’ på veggen den pynten som pryder ‘casa Henriksen’. Ikke minst er dette grunnet i at det er fullt av pelskledte lømler som spiser nisser og trær til frokost *haha*.
Men gaver må man imidlertid ha, så det må selvsagt handles inn. For mitt vedkommende, er det jo også ganske så hektisk på restauranten i denne perioden, så jeg takker min skaper for at familien Henriksens julegavepreferanser befinner seg i samlet flokk på polet for de tobeinte, og i dyrebutikken for de firbeinte. Ellers er det jo greit å få fikset påhår og slikt, så en ser OK ut, og sist men ikke minst må alt være klart til GRYXEN-utdelingen, som i år altså går av stablen fra 1.juledag.
Atter en lørdag har kommet til kvelds. Jeg er ferdig på jobb, og klar for en aldri så liten Ut(fordring) i Friluft, som seg hør og bør faller i det uken er i ferd med å gå over i den neste. Besvarelsene denne gang vil iallefall avstedkomme svært individuelt for den enkelte deltager, da oppgaveordet vi skal gi oss i kast med er:..
Det er lørdagskveld, det er skarve to timer igjen til vi er 11 måneder fra å måtte face en novembermåned igjen, og på toppen av det hele er det en ny Ut(fordring) i Friluft.
Liksom forrige ukes oppgave, dreier det seg også dette gang om et fenomen det vitterlig ikke er mye av denne tiden på året. Oppgaveordet denne runden, er nemlig:..
Lyset har det med ikke å være hva det ser ut som. F.eks ser det jo ut som om månen er selvlysende mens den i realiteten bare er ei grå steinkule som reflekterer lyset som treffer den fra solen.
Det er jo samme prinsipp som får disse bærene til å lyse opp i det bekmørke vannet, bare at her er lyskilden hvis lys reflekteres min lille lommelykt.
I vår verden, er jo lys bare.. – ja lys. Men i realiteten ser det så her ut, da en lysstråle såvisst ikke bare er en lysstråle, men mange forskjellige slags stråler som skiller seg fra hverandre basert på hvilken bølgelengde de har. De to yttergrensene, -altså den korteste bølgelengden, som er infrarød- og den lengste, som er ultrafiolett, kan vi imidlertid ikke se med det blotte øye.
Samtidig ser vi lyset i absolutt alle fargene som finnes, bortsett fra sort. Men det rare er at den fargen vi anser en gjenstand for å ha, i realiteten består av alle farger BORTSETT FRA den vi sier den har! Dette fordi den absorberer alt av farger bortsett fra denne ene som blir reflektert til glede for våre øyne. Og mens sort ikke reflekterer noen farge, reflekterer hvitt hele det fargespekteret et lys består av. Det er derfor hvitt altså ser ut som.. – Ja, som lyset selv, slik som vi kjenner det.
DenneUt(fordringen) i Friluft var tenkt publisert på søndag, men en lettere hjernerystelse satte en effektiv stopper for både dette og alt annet som var ment å skulle gjøres de siste dagene, så da blr det i dag istedet..
Som forrige ukes utfordring, er også denne rundens oppgaveord temmelig ironisk i forhold til årstiden. Stikkordet denne gang, er nemlig..
Det er igrunnen litt surrealistisk å tenke på at det ikke engang har gått et halvår siden det var så varmt at vi holdt på å krepere. Leah fikk kombinert nedkjøling og lesking av strupen i parkens fontenebasseng.
Her er det imidlertid jeg som har hoppet i elven!
Men ingenting varmer bedre enn sånt som å se Rusken gå på tvers av sin natur som hannkatt, og vokte resten av ‘the pels angels’ som en smed, og det selv å bli overøst av pelsvarm kjærlighet.
Fredag 15. November betyr halvgått løp i hht å komme seg igjennom november, og en rykende fersk Ut(fordring) i Friluft. Ironisk nok, måneden vi er inne i tatt i betraktning, lyder oppgaven denne gang;
Denne varme sommerdagen da Leah koste seg med et bad i fontenebassenget i parken virker så uendelig fjern fra den grå novemberguffen som råder nå om dagen.
Det var nå ikke bare Leah som koste seg med et bad i solsteken denne dagen, dog ikke i samme basseng, da endene holdt seg klokelig i andedammen.
Når solen treffer regnvann på vei ned, får vi imidlertid et fargespekter av en regnbue som strekker seg over himmelen, så sol og vann blir m.a.o aldri ‘feil’.
Hei hå, da var det helg igjen!! Selv om ‘helg’ er jobbuke for mitt vedkommende, er det også utfordring! Og i denne runden, er det simpelthen bokstaven K vi har fått å bryne oss på.
Da var vi altså i gang med årets desidert seigeste måned for mitt vedkommende. Og liksom november kommer som den 11. måneden hvert eneste år, kommer helgen like forbannet i det uken går mot slutten, hvilket til alt hell innebærer en ny utfordring der ukens oppgave ironisk nok lyder..
November er måneden da høsten ikke lenger er fargerik. I november blir fargene erstattet med grått, mørkt, sølete og vått.
At det er vått, har jo imidlertid sine fordeler for de av oss som reker rundt og tar bilder av vann, så det er m.a.o aldri så galt at det ikke er godt for noe!
Så med denne våte og forblåste fotoseansen kan jeg dermed ønske november 2024 hjertelig velkommen.
Da var det nok en helg hvor det ikke lot seg gjøre å få tatt noen utfordring i de offisielle helgedagene, slik at det dermed må tas i den begynnelsen av uken som utgjør helgen for oss i restaaurant og servitørbransjen. Og etter å ha løpt rundt som en strikkball ‘non stop’ i dagevis, er rundens oppgaveord riktig så god å slå seg ned på: Nemlig en..
Til tross for at en eller annen ikke har kunnet motstå fristelsen med å påføre en dose skjemmende tagging, er jo denne pride-inspirerte benken et langt mer forfriskende- og stilig skue enn..
..disse ordinære hvite og/eller brunbeisede benkene! Men ikke desto mindre, er de like gode å slå seg ned på om en har behov for en aldri så liten hvil.
Den aller siste helgen der mørketiden er til å leve med er en realitet. Om kun en uke, skal nok en gang den ubegripelige klokkestillingen sluke det lille av dagslys det er reelt for folk flest å få med seg. Det er m.a.o best å utnytte denne siste tiden før helvetet atter igjen stilles inn i tiden, og derav sender oss arme nordboere kjepprett inn i det sorteste mørket.
Men aller først denne siste sommertidshelg, er det selvsagt tid for å strene ut til en oppfriskende Ut(fordring) i Friluft!
Og denne gang er oppgaveordet som skal fortolkes:..
Den røde er den aller flotteste av høstfargene i mine øyne.
Om så denne soppen er så shabby og ille tilredt at den ikke lenger er gjenkjennelig på form, vil den allikevel forbli den aller mest gjenkjennelige av sopper pga den knalle fargen.
Rødt er jo selveste kjærlighetsfargen, hvilket også avspeiler seg i praksis i form av røde roser og rød vin.
Selv må jeg bare ærlig innrømme at jeg nok ikke tilhører den romantiske typen. – Jeg mener.. Jeg liker jo ikke engang rødvin!
Men disse liker jeg! Og til alt hell, er det champagnen som skal sprettes- og nytes til disse, så..
Nesten halvveis ut i oktober er det ikke akkurat blitt noe mindre høstlig siden forrige helgs Ut(fordring) i Friluft, for å si det sånn!
Som seg hør og bør for denne tiden på året, bøtter det ned, -og dermed faller det seg vel også ganske naturlig at oppgaveordet som skal tolkes denne gang er:..
Å ta steget utenfor asfaltert og preparert vei i disse dager, er rett og slett synonymt med å ta steget ut i en gedigen innsjø.
Som om disse hvite bærene (jeg aldri har fått med meg hva heter) jeg ærlig må innrømme å ha rappet fra en hekk ikke var mer enn våte nok fra før, ble de plassert ut i en dam hvor jeg knapt rakk å få tatt et par bilder før de sank rett til bunns som et vegetativt Titanic.
Om styrtregnet gjorde så det ikke ble store fangsten for edderkoppen bak dette spindelvevet, ble det i det minste riktig så dekorativt av at det ble full av regndråper istedet for fluer!
Men det er jo ikke dermed sagt at regnvann er noen forutsetning for å kunne falle inn under betegnelsen klissvåt! Leah ble jo f.eks klissvåt da hun kombinerte svømmetur og dusj i fontenebassenget i byparken..
