Sommeren som druknet..

Akkopagnert til lyden av regn som bøtter ned, klikker jeg storøyd på overskriften pålydende; ‘Nå kommer uværet!’ Dette var ikke akkurat en nyhetsoverskrift jeg så komme når det ikke har vært annet enn drittvær siden 17 mai! Jeg ville vel neppe vært mer overrasket om det sto å lese at Norge & Sverige  hadde enes om en fusjonsavtale for atter igjen å bli en nasjon, for å si det slik.. 

 

df-foto

 

Til tross for at jeg ikke er noe glad i sommervarme dersom jeg ikke befinner meg ved et vann, kjenner jeg nå på en følelse at dette faktisk er i ferd med å ‘bli for meget, selv for meg..

  • Og der begynte det jaggu å tordne oxo, så da er vi tydeligvis akkurat der i allefall den første delen av sommeren 2019 har satt seg fore å skulle være.

Dette med dette stadig tilbakevendende tordenværet er imidlertid et fenomen jeg ikke evner å bli klok på.. -At det normalt ikke skal holde det gående på denne måten før tidligst siste halvdel av juli får nå være. Variasjoner skjer, liksom! Det som jeg derimot ikke på noe vis kan få til å stemme, er fysikken bak det hele!
Jeg gikk nå en gang ut med en 5’er i fysikk, og føler meg dermed ganske så sikker i min viten om at fenomenet kort fortalt er forårsaket av kollisjonen mellom en kald- og en varmfront. Nå er det riktignok en ‘drøy halvtime’ siden jeg gikk ut av videregående, men basiskunnskap som dette burde faktisk ha klort seg fast med et rimelig fast grep i den bevisste delen av hatteholderen. Så med naturvitenskapen på det rene, så kan ikke jeg fatte og begripe hvor denne uendelige mengden av hva som skolelærdommen tilsier skal være varmfronter liksom skal ha kommet fra! Jeg mener.. Det har jo vært en eneste forbannet mølje med kaldfronter siden midt i mai! -Og noen sommerlig varmfront har vi ikke sett snurten av siden august i fjord!! Det er altså nada varmfronter så langt øyet kan se, men like forbannet så lyner det som det reneste blitzregnet her. -Forstå det den som kan!..

 

Ferrari hater tordenvær som han hater fyrverkeri, så selv om han ikke lenger blir hysterisk, ser en jo tydelig at han ikke har det så greit når det står på. Heldigvis lar ingen av kattene seg affisere, og deres ro og omsorg har vist seg være til uvurdelig hjelp for ham

 

Da standarden på sommeren har en tendens til å fastsettes på denne tiden, ser det desverre ut som om sommeren 2019 rett og slett vil kunne avgå ved drukningsdøden..

For å ta frem det positive, facer jeg i det minste ikke tre uker med mann, eventuelle unger og svigerfamilie innestengt på ei hytte eller campingvogn uten annen underholdning enn mobiler med elendig dekning i tillegg til et slitent ludobrett, Yatzi og en kortstokk som mangler ruter-ni! -Og med den tanken, så kan jeg imidlertid med funklende øyne og et hjertlig smil om munnen ønske mine landsmenn en riktig god sommer!..

Dirty little secret pleasures..

Jeg er nok langt i fra den eneste som bedriver enkelte ting i det skjulte, rett og slett fordi de er alt for pinlige til å tåle offentlighetens lys. – Men ‘skitt au’..

 

 

Så ‘hold your horses’, folkens! Her kommer mine flaue ‘guilty pleasures’ frem i lyset for første gang:

•  Paradise hotel m.m:  Jeg har passert målgruppen for dette programmet med sånn +/- et lysår, men like fullt får jeg med meg hver eneste episode med engasjementet på toppnivå, da jeg simpelthen er blod-fan av dette reality-spillet. Jeg gleder meg som et barn i forkant av hver sesong, hvorpå årets sesong i skrivende stund er i ferd med å nå sitt klimax siste dagen/sendingen før finaleuken..

P.H kan heller ikke på noen måte sies å utgjøre et unntak hva såkaldt ‘søppel-TV’ angår for mitt vedkommende. Jeg fulgte nemmelig også med på ‘værstingen’, Ex on the beach, og mye skal til for at jeg ikke også vil følge den kommende sesongen. Ei heller går jeg av veien for hva denne genren har å tilby innen min målgruppe, da jeg følger ‘The real housewives’ i både Beverly Hills, New York & Orange County med liv og lyst såfremt jeg har muligheten..

•  Fascineres av og ‘heier på’ spekulative forbrytere:  Jeg har en uhelbredelig beundring for spekulative forbrytelser begått i vinnings hensikt. Tidligere dreide det seg hovedsakelig om ran av banker & pengetransporter, mens finlandshetter og skytevåpen nå har måttet vike plassen for datamaskiner, kortsvindel, osv. Men like fullt bringer nyheter om at noen har klart å tilrøve seg en verdi av en viss størrelse frem denne djevelske siden som gjør at jeg uten unntak heier på forbryteren, og håper at han/hun slipper unna med det..

 

Drømmen om å få kloa Onkel Skrues pengebinge, syntes nok imidlertid ikke å være særlig realistisk for disse gutta. – Idèrikdommen til tross..
– W. DISNEY –

 

•  Mental blodhevn:  I konfliktsituasjoner hvor jeg føler meg angrepet og derav forurettet/ydmyket hvor det ikke finnes mulighet for å gjennomrette tapt ansikt/sårede følelser gjennom å slå tilbake med den nødvendige tyngde, bearbeider jeg det inntrufne gjennom å utføre de mest spekulative mentale hevnaksjoner på den/de det gjelder. Hvorvidt raseriet er berettiget eller ei, har fint liten relevans her, da bedømmelsen av dette gjerne ikke lar seg gjøre før opplevelsen som sådan er bearbeidet. Ei heller lar disse mentale scenarier jeg kreerer seg korrigere av samsvar mellom forbrytelse og straff i nevneverdig grad, og gåt så til de grader langt at det ikke er så rent få som har blitt utsatt for mentale mord fra min side opp gjennom årene. Dette er nemmelig ikke noe som tok til i voksen alder. Det første mentale drapsoffer jeg kommer på i farten, fant nemmelig sted over ei hytte vi hadde laget under et piletre i barneskolealder.. Sinnsykt? -Definitivt! -Men pokker så effektivt når det kommer til å kurere ‘gruff’.

•  Barneleker: Langt mindre morbid, men dog like forkvaklet, er det at det fremdeles er en rekke barneleker jeg aldri vokste fra. Eksempelvis, har den gode, gamle slim-boksen til min store glede fått en ny vår de siste årene, Xylofon er et like morsomt instrument å spille på som de andre jeg kan spille, og frisørdukkenes magi har aldri dabbet av. Videre kan nevnes spilling av dataspill beregnet for barn, og kosedyrsamlingen min ville fremdeles holdt stand dersom den ikke hadde kommet hunden min, Ferrari i hende.. Dessuten har en de aktiviteter jeg ikke lenger har adgang til, som f.eks hoppeslott, og det største tapet av de alle; Ball-bassengene.. Dette til tross, er jeg ironisk nok frivillig barnløs, da jeg aldri har vært spesielt barnekjær..

 

[ Sånn.. Med dette innlegget ute, kan en vel trygt gå ut i fra at ‘normal-toget’ har forlatt stasjonen for godt for mitt vedkommende (haha)..]

 

 

 

Bikini-shopping til besvær

Sommeren står for døren, og med 17 mai vel overstått, er tiden inne for å gå til anskaffelse de nødvendigheter som trengs for å kunne gå den varme årstiden friskt i møte. – Og i dette ligger også hva som i mine øyne er årets værste, gruoppvekkende tradisjon; Bikini/badedrakt -shoppingen.. 

Det er desverre kun fotokunstens verden bading i finkjolen kan fremstå som kult, classy og/eller elegant, så..
FOTO: DF-FOTO

 

Jeg har såvisst mine komplekser jeg som alle andre, men det er overhodet ikke her skoen trykker. Saken er at jeg etter alt å dømme faktisk har sluppet unna med betydelig mindre av disse enn gjennomsnittet. -Mine er i det minste mindre hemmende, om en kan si det på den måten. Dette innebærer at jeg overhodet ikke har noen issues i forhold til å gå på stranden og slike ting, og en god del av forklaringen på denne sikre fremtoningen, skyldes at jeg er blitt svært så flink til å finne frem til de klær hvis snitt fremhever mine gode, og kamuflerer mine dårlige sider. -Og denne egenskapen er aldri så viktig som når det kommer til nettopp dette med badetøy. Men for å kunne foreta disse rette kjøpene, kommer jeg ikke utenom å måtte handle i butikk, -og benytte meg av det respektive stedets prøverom…

Prøverom, ja.. Det er nettopp her skoen trykker.. Ut i fra normale, åpenbare (spør du meg) salgsfilosofier, så skulle alle ressurser være satt inn på å få kundene til å føle seg så attraktive som overhodet mulig i de respektive plaggene/antrekkene de ser seg ut. En person som føler seg fin, handler det han/hun føler seg fin i. -Så enkelt er det! Men av en eller annen for meg fullstendig ufattbar grunn, innreder enhver butikk prøverommene sine stikk i strid med dette simple og all-tids-rådende prinsippet. Her er nemmelig absolutt alt satt opp og sammen for at en skal fremstå på værst mulige måte! Lysene, både i farge og plassering i forhold til speilene frembringer til og med feil og mangler som ellers ikke er synlige for det blotte øyet! -Og jo mer av et legeme som reflekteres fra disse speilrommene fra helvete, jo mer styggdom kommer selvsagt frem for en..

Gruopplevelsen forsterkes også av det faktum at denne shoppingrunden foregår når vi er på vårt aller bleikeste, og før sommervoksingen og spabehandlingen har gjort sitt for fremtoningen. Tilsammen, blir det som stirrer tilbake på en fra de tre speilveggene et slikt et sjokk for øynene at jeg seriøst blir urolig for at det kan ha gjort noen skade på synet..

For ikke bare er et av mine aller sterkeste kort utseendemessig, -beina mine, brått fulle av de celulitter jeg ellers ikke har inne i disse satans avlukker. Det syntes som om de er overralt. -Ja til og med i kinnene ser det ut som om de er befengt med celulitter, -sammen med alt mulig av rynker, mørke ringer under øynene, og annen faenskap! -Og dette er mine bedre sider, så hva mine dårlige angår, finnes det ikke engang ord som kan beskrive..

Følgen blir dermed som en slags skjebnens ironi at jeg er nødt til å forsterke det første sjokket ved å starte med en type bikini hvis snitt jeg vet er blandt de værste jeg kan iføre meg, for kun da er jeg i stand til å foreta en bedømning av den/de egentlige kandidaten(e) jeg har med meg inn. -Kun da, etter å ha utsatt meg selv for hva som burde vært oppført som tortur, evner jeg nemmelig å øyne en forskjell bestående av i hvilken kreasjon jeg ikke ser fullt så jævlig ut som i den andre..

Men heller ikke her er det så galt at det i det minste ikke er godt for noe.. Den bleikheten som ellers lett kunne blitt en ‘issue’ blir nemmelig til ingenting, da en ved påføringen av plagget i den virkelige verden ser fullstendig ‘smashing’ ut kontra det skrekkbildet en har på netthinnen fra skrekk-kabinettet i butikken!

 

Griner for alt mulig & ingenting..

Mens hulking og tårevåte øyne vanligvis sammenfaller med sorg og smerte, og unntaksvis inntreffer ved de mest ekstreme tilfeller av øvrige følelser (glede, sinne og særs rørende opplevelser), lever dette vannverket hos meg sitt eget liv.. 

 

 

Jeg tilhører nemmelig de som griner for ‘alt’, -og aller lettest og mest når jeg blir rørt. -Og jeg er særdeles lettrørt.. Mang en gang har familie og kjæreste blitt vettskremt i det de har kommet inn i rommet hvor jeg har snørr & tårer i fri flyt som om jeg hadde mottatt dødsbudskapet pga noe som skjer på TV -skjermen eller i You-Tube -videoen. Spesielt godt husker jeg en episode fra flere år tilbake hvor jeg satt og så på den australske såpeserien, Home & away, og den døende ektemannen og faren kalte hver og en av sine etterlatte inn til seg for å si adjø. Jeg var fullstendig i fistel på dette tidspunktet, hvorpå min kjæreste kommer inn i stuen for sitt livs sjokk.. Jeg er imidlertid ute av stand til å gi noen mer detaljert forklaring enn å peke mot TV -skjermen mens jeg klarer å hulke frem noenlunde forståelige verson av ordene “HA(snufs)N  (hulk)DØØØ!!!(snufs)”. Den stakkars mannen kan da ikke annet gjøre enn å forlate meg hoderystende, og jeg vil tro, rimelig lettet, i tillegg til en anelse oppgitt..

Og i går skjedde det igjen; En gråtebyge ut av denne verden oppsto da jeg av alle ting så en pre-view fra avslutningsepisoden av sit-com’en ‘Big bang theory’. Anledningen var karakteren Sheldon Coopers takketale under nobellprisutdelingen etter endelig å ha fått barndomsdrømmen om å vinne den høyt aktede prisen. Greit nok at de fleste så ut til å ha latt seg røre av denne scenen, og jeg i tillegg var ur-sliten etter å ha løpt konstant i 8 timer på jobben, men alikevel.. Det får liksom være måte på.. -Og det værste er at jeg bare behøver tenke på denne scenen for at jeg også i dag, -en god natts søvn og mere til i etterkant, for å kjenne at tårestrømmen atter igjen begynner å presse på. Dette er slikt som får meg til å leve i en konstant usikkerhet på om jeg i realiteten er sprøyte gal, bare noe innmari god til å skjule det slik at jeg unngår å bli innlagt..

 

Never will I ever…

Jeg har aldri hatt noen form for bucket-list, da det eneste konkrete jeg ‘må’ sørge for å få opplevd i løpet av min tid på planeten er å hoppe i fallskjerm. Derimot har jeg en langt klarere formening når det kommer til ting jeg vil la forbli ugjort, hvilket gjør at jeg istedet kan sies å ha en ‘anti bucket-list’..

 

df-foto

 

• Feriere i Australia: ..Eller andre steder hvor det kryr av alskens dødelige planter og dyr..  Det er imidlertid ikke de store kjøtteterne, haier og krokodiller, jeg frykter så til de grader at jeg gladelig ofrer alt kontinentet faktisk har å by på. Haier og krokodiller har en kontroll på, og er dermed sperret ute fra visse områder. Værre er det med alle disse små og ukontrollerbare gift-bombene som farer rundt der nede; Slanger, etterkopper, sjø/sandyr som ligger skjult under sanden og bare venter på at noen skal tråkke på den lille giftnålen den har stikkende opp, osv, osv.

• Forsøke meg i slalombakken for andre gang:  Been there, done that etter å ha blitt lurt med på en runde ut av et annet helvete første gang, hvilket selvsagt inkluderte sort kuleløype, ser jeg overhodet ingen grunn til å gjenta bedriften. Å komme igjennom den runden der uten så mye som en forstuning, anser jeg som min største idrettsprestasjon noensinne [-hvilket i mitt tilfelle vil si at det rangerer høyere enn en seier i ungdoms-NM i friidrett].

• Få barn:  Jeg har faktisk hatt en uvilje mot å få barn helt siden jeg selv var et barn i 11-12 årsalderen. I ungdomstiden, trodde jeg imidlertid at jeg ville endre meg på dette punktet slik det var meg fortalt. Men etter å ha grudd meg, og utsatt tidspunkt for når denne endringen kunne forventes gjennom 20 -årene, ble jeg slått av noe tilnærmet en åpenbaring et par dager før jeg fylte 30 hvor jeg innså at den ventede forandringen aldri ville inntreffe i mitt tilfelle..

Delta på ekstremsportsarrangement for mosjonister:  Hva som får folk til å gå mann av huse for å delta på arrangementer som maraton, Wasaloppet, Birken på ski og/eller sykkel, osv, osv, er utenfor min fatteevne. I mitt univers, trener en enten kun for å holde ‘skrotten’ up to speed slik jeg gjør nå, ellers er en aktiv utøver som trener for å vinne. Å trene for å fullføre et helvete av et blodslit som strekker seg over flerefoldige timer, fortoner seg derimot helt meningsløst i mine øyne.

• Bli gammel til sinns:  Stadig oftere hører jeg, til min irritasjon, gjevnaldrende komme med uttalelser typ; ‘Ja, en er jo ikke noen ungdom lenger..’ – Jo, visst faen er jeg det!.. Greit nok at en ikke ubetydelig del av forklaringen på mitt totale fravær av ‘ting som kommer og/eller svekkes med alderen’ er at jeg har vært heldig med genitikken, men like fullt er jeg hellig overbevist om at innstillingen har vel så mye å si. Jeg ser jo daglig hvor vannvittig mye bedre det mindretallet som aldri vil kunne finne på å betrakte seg selv som gamle holder seg og hvor mye yngre de fremstår enn øvrigheten.

De mest irriterende ting!

Alle har vi vel ting i hverdagen som irriterer oss grenseløst, og her følger det/de som trigger den indre bitchen i meg.. 

 

foto: df-foto

 

 →  Ungemas: Unger som skriker, unger som løper [mer eller mindre] ukontrollert rundt m.m på t-bane, buss, butikk.. -Hva det nå måtte være av hverdagsnødvendigheter som finner sted innenfor et lukket område.. Likeså irriterende er mødre med spedbarn som på død og liv skal dra på kafé- og handletur med ungen og den medfølgende kolossen av en vogn + babybag i kjempeformat inn på buss, tog & T-bane i rush-tiden!..   

→ Kø: Jeg hater å vente, og dette hatet blir tatt til et helt nytt nivå når ventingen foregår i en kø. Kø er trangt, blottet for annet utsyn enn en haugen av hoder tilhørende de som i køens gru utpekes som de mest irriterende menneskene på planeten av den enkle grunn at det er disse som utgjør kø-helvetet!..

Religion: At dette latterlige virkelighetsbildet som blir gitt gjennom disse fremdeles blir respektert i den opplyste del av verden i det 21 århundre, i tillegg til å inneha en sentral plass i samfunnet, er etter alt å dømme den forekomsten som irriterer meg aller mest. I mine øyne er religiøs tro rett & slett ensbetydende med enfoldighet, og blir dermed en nagende påminnelse om at verden er sulteforet på interlekt..

→ Uhøflighet: De som rett & slett mangler takt & tone, dannelse og ren etikette i ethvert samspill med andre mennesker: Det er de en møter på jobb som den sist ankomne i en fullsatt resturant som med grettent oppsyn og nedlatende tone kauker typ: “Kan jeg få den halvliteren nååå, el!?.. ”  [Som nevnt, er jeg oxo blandt de som virkelig hater å vente, men ventetiden for bestilling har såvidt meg bekjent til dags dato aldri oversteget 5 min. og klarer en ikke et par minutter i en bekvem sitteanretning ved et resturantbord i behagelig innetemperatur, burde en rett & slett tvangsinnlegges]. Videre har en de som står for ‘smådryppene’ ala “Se å gi meg en pose, da!” i butikken og lignende oppvisninger av manglende folkeskikk.

→ Sommel: De som uten gangsyn & tanke på kassakøen bak seg begynner å lete, rote & telle opp småmynt for å finne ut om de har betalingssummen i kontanter først når køen er unnagjort og alle varene slått inn.. – Eller de som her begynner å prøve det ene kortet etter det andre i jakt på hvorfra transaksjonen kan utføres, for ikke snakke om de som rundt denne tiden har misset både det ene & den andre som de nå etter de andre varene er slått inn fyker ut i butikken igjen for å finne..

Kroppslukt: Jeg har en generelt ømfintlig nese i hht kroppslukt, men med en særs sterk hang til bilsyke, har helvete for alvor åpenbart seg når denne odøren kommer inn på bussen. Dess trangere, varmere & dårligere utsyn gjennom frontruten dess mer uutholdelig, inntil en faktisk ikke har annet valg enn å gå av for å vente på neste buss, ta taxi, eller gå. -Alt etter som…

→ ‘Besser-wissere’ og selvutnevnte sjefer/ledere: De som retter på hva en sier og/eller gjør, det være seg ute i det offentlige rom, på jobb eller privat, uten dekning for- og/eller myndighet til det. I slike tilfeller, er det klare begrensninger på det maximale antall kameler jeg er i stand til å svelge før det glefses tilbake, uansett setting.

→ Lover & bestemmelser som begrenser den enkeltes selvråderett:  Som svoren liberalist, er jeg lite begeistret for alt av lover & bestemmelser utover det som er nødvendig for at et samfunn skal kunne fungere. I mine øyne er det ideelle en nærmest ubegrenset frihet til å råde over eget liv og legeme så lenge dette ikke går ut over andre, eller utgjør en betydelig risiko for dette. Sammen med friheten, ligger oxo et ditto ansvar for de skader som måtte følge av ens handlinger. På bakgrunn av dette, er det nok ikke så vanskelig å tenke seg hvordan slikt som røykelover og annen ‘ barnehagelovgivning’¨har ført til et par ildske uttalelser i presseorgan såvel som i direkteforsendelse til den lovgivende makt, for å si det slik..

 

 

At jeg irriterer meg grenseløst over disse mennesketypene og elementer i omgivelsene, hvorav det nå og da faktisk koker over så frustrasjonen kommer til uttrykk, er ikke ensbetydende med at den gitte reaksjon nødvendigvis er rimelig. En må vel være så ærlig å innrømme at det finnes tilfeller der mine reaksjoner & irritasjoner er regelrett urimelige..

Men om ens mer usjarmerende sider er aldri så mye urimelige, usympatiske, og gud vet hva, er det med disse som med alt annet; Forekomster er som de er og eksisterer like fullt om en later som de ikke finnes, og fornekter alt annet enn ens elskverdige og synpatiske sider. I mine øyne, er det iallefall usjarmerende kun å møte omverdnen med en falsk fortreffelighet. Slik jeg ser det, har dessuten det å gi omverdnen et ærlig bilde av en selv en positiv effekt for både psyke & selvbilde, både for en selv og andre. Ved å gjøre dette, gir en nemmelig andre innblikk i grums de kjenner seg igjen i. -Ikke slik å forstå at halve Norge deler mine ‘vrangsider’, men ut i fra egen erfaring er det gjerne oppsiktsvekkende mange som deler ens mørkeste feil og mangler, ev. har sider av samme sort. Når alle holder inne om negativene, blir det oxo slik at alle går rundt og tror de er alene om disse, hvilket faktisk har en lei tendens til å ende opp som en belastning for mange..

 

 

Påske uten medfødte ski & blottet for gudstro

Reklame | Adviral

Når en hverken har noen religiøs tilhørighet eller er født med ski på beina, får påsken sin spesielle betydning ved å kunne dedikere hele fem dager til kunsten og ikke gjøre en dritt..  

 

 

Som en kirkelig/kristen høytid, er påsken minst like betydningsfull som julen, om ikke mer. For de av oss som ikke har noe mer tro på den hebraiske mytologien enn den norrøne, er derimot ståa en ganske annen..

Det er jo ingen tvil om at julen står i en særstilling når det kommer til høytider her til lands, og dens stilling har paradoksalt nok blitt forsterket på en tid hvor antallet troende har vært i fritt fall nedover. For mens julen trygt kan sies å være like betydningsfull for de av oss blottet for kristentro som for de med klokketro, har påsken derimot ingen betydning utover sine fem fridager uten denne troen. For mitt vedkommende, har det åpenbart vært en tid i de tidlige barneår hvor jeg anså utdelingen av påskeegg på påskeaften som noe tilnærmet gavene på julaften, da jeg har øyeblikket illusjonen brast friskt i minne.. Det var nemmelig da det ble klart for meg at disse påskeeggene i realiteten ikke var annet enn det ukentlige lørdagsgodteriet, da påsken kommer på de samme ukedagene hvert år..

Når en heller ikke har noe forhold til dette med påskefjellet, oppleves denne høytiden som noe best beskrevet som et vakuum hvor det ikke skjer en dritt fem dager til ende. Jeg kan nemmelig røpe at jeg ble født med skøyter istedet for de berømmelige skiene på beina, hvilket kan bekreftes ved at jeg ikke blitt sett på langrennski siden jeg deltok i en vellykket rømningsmanøver fra skolens skidag i 8.klasse. Siste, -hvilket også var den første, opptreden i slalombakken, fant derimot sted langt senere, da jeg i voksen alder skulle vise meg dum nok til å tro de løfter som ble gitt om hvor moro dette ville bli. Vel.. Dette med moro kommer vel i grunnen helt an på øyet som ser.. For jeg, som aldri før i mitt liv hadde hatt et par slalomski på beina, og derav ikke hadde den minste anelse hva angikk både svinging såvel som bremsing, og dermed etter sigende skulle følges til begynnerbakken (også kaldt barnebakken), ble istedet lurt med på et helvetes raid i alt annet enn nybegynnervennlig terreng! For de som måtte være bevandret i de høyereliggende områder, var stedet Trysil, hvorav jeg var stasjonert i en av de rimelig luksuriøse hyttene som ligger helt opptil skianlegget. Om det er sant eller ei, har jeg ikke engang tatt meg bryet å finne ut av (før det muligens fremkommer nå som følge av dette innlegget), men etter på mirakuløst vis å ha kommet helskinnet fra en ferd ned hva jeg vil definere som et stup, ble jeg fortalt at det ikke var mulig å komme tilbake til hytta fra der vi var uten å fullføre en hel serie av bakker! – Og som om det ikke var mer enn ille nok som det var, -ikke minst m.h.t den risiko jeg innebar for de mange andre som befant seg i disse anleggene samtidig som denne høna uten hode og fullstendig blottet for kontroll, skulle dette kretsløpet av bakker på toppen av det hele vise seg å inneholde såkaldte svarte løyper. – Og da snakker jeg svarte kuleløyper!..

I ettertid er det nærmest for et mirakel å regne at mine hasardiøse ferder ned disse fjellveggene med et ditto eskallerende raserinivå ikke tildro seg mer uønsket oppmerksomhet enn de gjorde, men det hele toppet seg altså da det gikk opp for meg at jeg hadde fått en tre-fire kompiser som ‘haleheng’.. Trysil anlegget er nemmelig såpass massivt at det skal vanskelig la seg gjøre å støte på den samme personen to ganger, for ikke snakke om at de samme folkene skal ta en pust i den bakken en selv raser hodestups nedover såpass mange ganger at en kjenner de igjen.. Men heller ikke her skulle det vise seg å være så galt at det ikke var godt for noe, for dette gjorde at jeg nå tok rasforbannet til et helt nytt nivå. -Et nivå som skulle vise seg innebar å gi fullstendig faen i absolutt alt og alle, hvorpå det eneste som hadde betydning var å komme innenfor de nå rimelig angrende, og ikke minst engstelige venners hørevidde for ytterligere utskjelling. Følgen var at jeg faktisk sto fjellstøtt ned det som skulle vise seg å være siste stup ut i den tvungne serien av skiferder i fritt fall. I stedet for å sette rumpa i bakken for å dempe farten, fortonte slikt som de øvrige skituristers liv & helse seg nå knekkende likegyldig. Siden slalom fremdeles ikke lot seg gjøre uten evnen til å svinge med disse glassfiberinnretningene på beina, var det kun ren utfor som gjaldt. – Det var ikke lenger snakk om å sette rumpa i bakken i det farten nådde et ukontrollerbart nivå. Med den nå nada omtanken for eget så vel som mine medmenneskers ve & vel, ble den likeså ikke-eksisterende evnen til brems og stopp først noe jeg forholdt meg til da jeg godt inne i bakkens sluttparti gjenvant såpass sans og samling at en i overkant brutal nedsetting av rumpa tross alt var å foretrekke fremfor å måtte fortelle skiutleieren at disse var knust til pinneved i det jeg braste inn i vantet..

.. – Og med den betryggelsen som ligger i dette uforbeholdne løftet om at jeg aldri igjen vil sette mine bein i en slalombakke, ønsker jeg dere alle en riktig god påske!

 

 

 

Monstre i Morgenrushet

For et toppsidet B-menneske i elitedivisjonen, er det snarere kloakk, og ikke gull morgenstunden har i munn. Konsekvensen av at disse dras opp og ut i gryningen, er at de i disse timene innehar en særs fientlig innstilling ovenfor alt & alle.  Gretne og fulle av hat rusher de avgårde blandt den mentalt stabile delen av befolkningen som lettantennelige bomber, hvorpå eksplosjoner kan oppstå for det minste, det meste, og det totalt uforståelige..  

Som representant for denne gruppen, tenkte jeg det kunne være på sin plass å benytte noe av den tiden hvor jeg ville vært i seng for lengst dersom jeg var tilnærmet normal til å gi noen generelle råd om hvordan en best kan unngå å trigge disse vandrende agresjonsbombene..

Som sagt, er det gjerne helt uforståelige ting som kan utløse ekstremisten blandt B-menneskenes vrede før kl 10:00. – En vrede som kan oppleves som både skremmende og regelrett traumatisk for de den rammer.. 

Noen fellesnevnere finnes det likevel som det kan være verdt å merke seg:

1) Ungeskrik & ungemas:  Dette er virkelig ikke tiden for å slippe ungen løs i butikken/kiosken, og kanskje minst av alt på offentlige transportmidler som buss, tog & t-bane. Om dette eller noe annet avstedkommer med høylytte protester fra det/de respektive krapyl, vil jeg faktisk råde de som måtte nære et ønske om å forskåne den lille for bannskap og stemmebruk som oppstart på dagen til å unngå offentlige transportmidler i disse timene. Om du alikevel skulle insistere på gjøre dette av ett eller annet likerettsprinsipp, er du imidlertid nødt til å ta følgene av ens valg i form av kraftige utskjellinger, det være seg til deg som ansvarshavende eller direkte til den det gjelder [altså; ungen], hvilket ikke er den beste starten på dagen, for å si det slik..

2) Sommel i kassen: Ei heller er dette en tid hvor en med tanke på egen sikkerhet bør foreta seg slikt som å gå etter noe en har glemt i det du blir betjent i Narvesen-kiosken e.l. Det samme gjelder spørsmål om varer, priser, etc, samt at du bør sørge for at betalingen forløper knirkefritt. Det siste innebærer at dersom du f.eks planlegger å betale kontant; Sørg for å ha nok kontanter så du ikke etter mye telling & knoting ser deg nødt til å bruke kortet likevel.. Likeså, anbefaler jeg å betale med sedler eller ha summen noenlunde klar, så du ikke blir stående å telle kronestykker & femmere. Planlegger du derimot å betale med kort, bør dette virke knirkefritt, og for guds skyld; Sørg for å ha dekning på kontoen!.. Overtramp her, risikerer du verbale overhalinger så vel som tydelige og ikke minst obskjøne gester fra potensielle piss-mægger og grinebitere bak deg..

3) Folk som blir stående i veien: Blir du stående på stedet hvil i det folk strømmer til tog, t-bane, e.l, gjør du dette på eget ansvar. Her er det nemmelig ikke gitt at vi nøyer oss med en verbal utblåsning, da vi meget vel også kan finne på å deise til deg -med fullt overlegg.. Her finnes også de som faktisk er på vei i samme retning som strømmen, men som ikke klarer å få ‘ræva i gir’ ved å blokkere midtgangen i opptil flere minutter i sin streben etter å få satt seg. 

 

df-foto

 

Men som sagt; Selv om du skulle overholde all verdens forhåndsregler, er det ikke dermed gitt at du vil fri deg fra de morgengretnes vrede. For en topp-sidet morgen-grump reduseres nemmelig samtlige av hans/hennes medmennesker til å oppfattes som intet mer enn idioter som flyr i veien. De eneste som kan utgjøre et unntak i så måte, er ens likesinnede. Denne unntakstilstanden inntreffer når to morgen-grumper slår ned på samme irritasjonsmoment på samme tid. Dette fører til en oppsiktsvekkende kjedereaksjon hvorav det båndet som knyttes i det de to [el. fler] fyrer av mot samme mål, faktisk eliminerer mørkesinnet for de begge! Utskjellingen av ofret forandrer derav gjerne karakter til at det i stedet gjøres narr, hvilket i bunn & grunn forblir sjargongen mellom de to vedrørende dette & hint frem til de blir nødt til å skilles ad..

Ja, vi er så absolutt både et merksnodig, lunefull & tidvis urovekkende og regelrett skummelt folkeferd vi daggryens grinebitere. Det beste tipset jeg kan gi deg om du tvinges til å oppholde deg i samme lokalitet som en av mine like, enten hjemme eller ‘ute’, er å sørge for at vi får inntatt kaffe/koffein så raskt -og i så store mengder som mulig. Da kan jeg garantere at vi er en sann glede å omgås allerede fra 12:30 – 13:00 -tiden!

 

 


 

Generasjon Syk & Svak..

Er du født før 1985?
Dersom så er tilfelle, er du i likhet med meg blandt de aller siste i vår del av verden som fikk privilegiet av å ha en barndom proppfull av farer, hvilket vi etter dagens virkelighetsoppfatning overlevde mot alle odds!

 

df-foto

 

Etter alt og dømme, har det aldri fallt deg inn å ta det inn over deg hvilken overlevelsesevne det at du fremdeles er i live den dag i dag faktisk innebærer. -Ut i fra dagens politiske korrekte holdepunkter og samfunnets gitte sikkerhetsforranstaltninger, vel og merke..

For ikke bare overlevde vi både tidens ytterst helseskadelige forhold og de uttallige farer som følger å bli sluppet ut en, etter dagens standard, praktisk talt usikret verden uten tilsyn! Vår fysikk & helsetilstand viser seg for mange av oss å være like bunnsolid som på videregående!

Virkelig påfallende blir det når vi samtidig ser det stikk motsatte hos de som er i 20 -årene og yngre.. De som etter alle solemerker skal ha vokst opp under beskyttende forhold, for ikke snakke om desinfiserte og støvfrie hjem viser seg å ha en fysikk på nivå med sine besteforeldre!

Mentalt, er dagens ungdom & foreldregenerasjonen så likesinnede som de aldri før har vært, hvilket har gjort dere som er foreldre historiske ved å være de første som har klart å unngå enhver form for generasjonskonflikt! Desverre for dere som er foreldre & besteforeldre, gjelder dette som vi tidligere var inne på oxo fysikken..

Dette paradokset kommer først virkelig til uttrykk gjennom å se tilbake på egen oppvekst ut fra nåtidens perspektiv: Sykkelhjelm fantes ikke, og her farte vi avgårde ned grusete bakker og skrenter på sjabby tohjulinger med tvilsom bremsefunksjon! Videre ble det klatret til topps i både trær & fjellskråninger, så vel som på hustak! Selv vokste jeg opp ved ei elv hvor vi sto på skjøyter vinterstid og badet sommerstid uten annet tilsyn enn ei mor som tittet ned på oss fra kjøkkenvinduet dann & vann! -Lekeplassene var fullstendig usikret, og til skolen fikk vi komme oss ved egen hjelp, -til tross for at biltrafikken var tilnærmet den vi ser i dag!

Innemiljøet var imidlertid ikke det minste tryggere! Her ble renholdet faktisk begrenset til en gang ukentlig, og som om ikke det var galt nok, var datidens støvsuging ikke mer hverdt enn at støvet like fullt befant seg i huset etter dette var unnagjort! Det var ikke snakk om at vaskemidlene eliminerte bakteriene som måtte befinne seg på stedet. -‘De farlige blir vasket bort’, lød det. -Men dagens politiske korrekte standard vet bedre enn å etterlate seg sånt snusk -som unger faktisk er avhengig av å bli utsatt for om de skal kunne utvikle et fungerende immunforsvar.

– For det er her vi kommer til sakens kjerne.. Grunnen til den sykeligheten som råder hos unge i dag, er rett & slett forårsaket av at de aldri fikk styrket seg gjennom å gå ut og utfordre virkelighetens verden. Dere husker sikkert oxo alle skrubbsårene vi fikk, kulene i pannen, for ikke snakke om at det en & annen gang var en på skolen som brakk en arm, eller kanskje til og med et bein!? -Men vi lærte da å ta oss frem uten å pådra oss alskens belastningsskader og annet utyske etter et par timers gåtur eller noen timer i en litt kinkig stilling på et kontor! – For ikke snakke om at vi knappt hadde hørt om sånt som astma, og allergi var noe rart som kanskje en i klassen var rammet av!

 

df-foto

 

Jeg har overhodet ingen forutsetninger for å belære andre hva foreldrerollen angår. -Bortsett fra at dere er nødt til å åpne øynene for hva dagens puter under både armer & bein -policy (for ikke snakke om et hode innsvøpt i en hjelm) har vist seg å avstedkomme. Det er umulig å gå tilbake til vår egen priviligerte frihet, for en får desverre ikke gjort noe med disse beskyttelsesforanstaltningene i skole & barnehage. Videre er en jo oxo tvunget til å følge visse av disse galskapens retningslinjer utad, for ellers kan en jo risikere å få barnevernet på døren!.. Men en god del ligger likevel i deres, som foreldres hender. -Så sørg i allefall for at avkommet får tilgang til disse praktisk talt livsnødvendige bakterier, husstøv og pels & annet fra husdyr! Om ungen vil utføre det svalestupet fra tre-meteren, så finn det i deg å la han eller henne ta det mageplasket. -De vil, som du selv beviselig er bekreftelsen på, være til enormt gagn for de etterhvert som de vokser opp!