Har de siste par årene gitt et innblikk I eget sprø mindsett ved hjelp av sitater som definerer meg og mitt mindset. Jeg tenkte at det kunne være en hyggelig greie om de også ble delt her på bloggen I form av faste kveldsinnlegg..
Sosiale medier generelt og Instagram spesielt, flommer jo nærmest over av quotes. Disse består imidlertid av poetisk formulerte skildringer av hva som kjennetegner gode venner og mennesker av det banale slaget (typ; De gode er de som stiller opp for deg.. – No shit, liksom), I tillegg til slagord for positivitet, for ikke snakke om de endeløse påstander om at alt er mulig om en virkelig jobber for det (Vel, det er faktisk ikke det..)
De ‘normale’ Insta-sitatene tilsvarer vel den grad ‘normal’ matcher min person. Så her har vi altså ‘life-quotes’ Gry -style..
Om en tar utgangspunkt i det verdensbildet som presenteres i religionene, er det Gud som sitter med den fulle og hele kontrollen over verden. Om dette skulle medføre riktighet, tilsier logikken i sin klareste form at Vårherre anno 2021 opererer under tilnavnet COVID.. Dette sannheten burde jo ha åpenbart seg for alle og enhver, da det denne gang ikke levnes noen tvil om hvor makten og (van)æren er plassert!.. Dette har også vært bragt på bane i et tidligere innlegg, i det jeg påtok meg oppgaven med å oppdatere herrens egen bønn, Fader COVID nedfelt i bloggs form. Denne gang, er det imidlertid hans historie som ønskes formidlet i denne rykende ferske oppdatering av COVID-Evangeliet..
Det skjedde i de dager at det ble utsendt en pressemelding fra Kina, at verden sto ovenfor et mannefall. Dette var den første utbrutte pandemi siden Haakon VII var konge av Norge.
Og alle løp hjem og låste seg inne, hver til sitt hus, mens munnbind stengte luftveiene når de var ute.
Også Gry ble værende i sin bolig, og først i julen fikk hun dratt fra stasjonen med Oslo-toget, og fra Ski til Fredrikstad til Karins leilighet i bydelen som heter Rolvsøy fordi hun var av Karins kjøtt og blod, for å feire julen med sin mor, svigerinne og bror som om de enda var barn. Mens viruset var det som skjedde siden sist de var der, og disse tider var slett ikke dette året som før, med distansekrav og smittevern for de risikogruppeplasserte.
Viruset hun hadde ingemn grunn å frykte, svøpte nå også henne inn, ikke med feber og hoste, med som en sort skygge som formørker ens menneskesinn, for det mangler ikke rom for issues under en pandemi..
Ja, da måtte jeg altså til slutt kapitulere.. Etter å konsekvent ha unngått enhver situasjon som krever bruk av de klaustrofobiske ansiktsmaskene, kom situasjonen som ikke kunne unngås der det var maskeplikt.. Opplevelsen svarte så absolutt til for ventningene, for å si det sånn, da det føltes som det knapt var O2 nok til å holde de vitale organer i gang etter 2-3 åndedrag. At dette skulle bli ubehagelige 5 min, visste jeg jo alt om på forhånd, så her var intet nytt under solen. Hva jeg imidlertid ikke så komme, var denne looken her!..
Og det værste er at dette ikke er tull, om jeg så aldri så mye ser ut som en tulling..
Som seg hør og bør i det skarpe sollyset, beholdt jeg solbrillene på helt frem til døren. Likeså måtte så dette munnbindet dras over de forskriftsmessige deler av trynesnylta i det jeg gikk over parkeringsplass og utearealer på vei inn i Rådhuset..
At normal-size for et voksent tryne kjentes en anelse stort på mitt., kom ikke som noen overraskelse. Men det var alikevel ikke større enn at det tilsynelatende satt forskriftsmessig.. Nå tar det jo ikke mer enn noen få sekunder å feste denne spuytt- og snørrkluten, slik at den var jo vel montert i det jeg skrår inn mot inngangsdøren, slik at jeg får glassdøren i front, hvorpå jeg altså facer speilbildet av den freakshow-versjonen av ‘selv som er gjenskapt på bildet over..
Jeg mener.. Seriøst, Norge!? Gir ikke dette her fritak på medisinsk grunnlag, så vet ikke jeg! Om det så ikke gjøres av hensyn til meg, bør man da vitterlig tenke på de stakkars barna som ellers vil risikere å bli traumatisert langt inn i beinmargen ved synet av noe slikt! Ett sted må da for guds skyld grensen gå..
I går ble det slått stort opp at bloggeren Julia Nyland (or something) trår til med en first class ego-trip til Spania. Sånt er rett og slett til å bli muggen av.. Jeg mener.. Her har jeg gått i bresjen for smittevernskritikerne siden dag en gjennom pur argumentasjon, mens Julia fyker til himmels på bloggtoppen ved å pådra seg hele nasjonens avsky og vrede i det hun ikke sier et ord før hun kan sees avbildet på ei solfylt strand der hun vinker et gedigent ‘fuck you’ til alle oss andre.. Jeg, derimot, har til mitt store hell oppdaget at man som blogger kan reise egofritt, influencer-style!
Ekstravagant som jeg er, ble det selvsagt så alt for stusslig å nøye seg med en skarve strandtur.. Skal det ‘reises’, så skal det ‘reises’, og dermed gikk turen over ‘dammen’, hvor jeg først foretok en mellomlanding med innebygd shoppingrunde i New York..
..før turen går videre til L.A, hvor jeg finner tonen med en superb gjeng som går under det smått ironiske tilnavnet ‘housewives’..
Ja, her ser dere meg altså sammen med ‘girlsa’. *hug, hug & kiss, kiss to Lisa, Teddy, Erica, Garcelle, Sutton, Dorit and Kyle!*
But all good things come to an end, som de sier ‘over there’, og jeg måtte jo bare fly videre for å rekke hele ruten før innlegget måtte skrives og droppes i morgentimene norsk tid. Det ble jo rimelig høy champagneføring med gjengen i L.A, så det var (som dere kanskje ser) en bra ‘shaky’ (un)real housewife of Norway som toget ut av jet’en i Dubai, ass!..
Etter å ha fått rettet på formen som en plaskende havfrue på Dubai’s himmelske strender, ble jeg atter igjen champagne-tørst, -og det så til de grader at jeg faktisk ikke var helt med på hvor siste stopp på reisen ble foretatt. Jeg syntes å erindre noe om Russland sånn langt baki ‘dimman’, så vi går for det.. *hikk*
* So let’s see if your little trip can beat this, frk.Nyland (or whatever your name is) *
Konklusjonen er at detta var så mye fake moro som det kan få blitt! – Og selv om min uselviske fake-trip er aldri så mye dårligere betalt i form av sidevisninger, så er det faktisk like fullt å foretrekke. Demonstrering av ens motstand mot smittevernshåndteringen bør tross alt begrenses til det minstemål der en mener ens egen helse står på spill. Å rett og slett gi fullstendig faen er faktisk ikke greit, da følgene er så alt for store blitt for land og folk med det de er, om en ikke skal gå ut av sitt gode skinn for å gjøre situasjonen enda verre..
Norsk eetterkrigsbarn som jeg er, født i en tid hvor oljefunnene i Nordsjøen poppet opp som paddehatter, og den nasjonale formuen vokste i hastigheter, kom jeg, som seg hør og bør til verden med den berømte sølvsjeen godt stappet ned i halsen. Unge Henriksen vokste med andre ord opp i et ‘møblert hjem’ med et sett foreldre som fra første stund la sjelen sin i å forme oss til to veloppdragne krapyl der man takket for maten, utviste takknemmelighet for det som ble gjort for oss, og at vi bare kunne glemme å skrike oss til noe som helst. I ettertid, er det imidlertid fremkommet ting og tang som fikk meg til å undres; Ble jeg rett og slett for godt oppdratt for mitt eget beste?..
Hva som først fikk meg inn på denne tanken, var faktisk små drypp som fremkom av samtaler med kvinnen som sto i bresjen for min opplæring innen adferd, oppførsel og sosiale spilleregler, Karin M. Henriksen, alias min mor, Mamma. Den mest sjelsettende episoden, var da det fremkom at hun hadde takket nei til invitasjoner til sydenferier med gratis opphold hos bekjente som hadde hus i ved et eller annet strandparadis fordi det ble litt for stedbundet eller hva nå det var. Årsaken er vitterlig ikke det relevante her, da jeg var rystet langt inn i beinmargen av at dette kvinnemenneske hvorfra all min iboende ydmykhet stammer fra kunne utvise en så graverende utakknemlighet som å takke nei til noen som gjorde noe så snilt for henne! ‘Bare det å være ønsket, er jo vitterlig ikke noe å ta for gitt, mamma’, husker jeg at jeg hvinte i tilnærmet harnisk.. ‘-Det er jo DU som har tattovert det her inn i bevisstheten min gjennom barneoppdragelsen!’
Joda, moder’n måtte innrømme det, hvorpå jeg la saken død i det jeg fnyste at jeg var rett og slett for veloppdratt for mitt eget meste..
Men det er jo slettes ikke bare som det voksne barnet i møte med sine foreldre som mennesker med en ditto feilbarlighet og brudd på egen lære det har fremkommet tegn på en overdrevenveloppdratthet. Et prakteksempel i så måte, er hva som må sies å være tilnærmet en besettelse av å takke for maten.. Å forlate bordet uten å takke for maten jeg er blitt servert, er for meg ‘right up there’ med sånt som å spise maten bed hendene og slike ting som en rett og slett bare ikke gjør. Dette har jo unektelig frembragt noen forsøkt tilbakeholdte flir på jobben. Som seg hør og bør på en restaurant, får vi jo et måltid pr skift, hvilket jeg har for vane å ta etter jeg er ferdig for dagen. I det dette somregel sammenfaller med stenging, er det jo ikke gitt at kokkene befinner seg på kjøkkenet, hvorpå jeg ikke forlater åstedet før begge kokker er funnet og takket for maten.
Videre, har det jo seg slik at jeg også har denne røffe siden som gjerne gir seg uttrykk i form av en ‘uparfymert’ språkbruk og en blandt mine bekjente berømmelig evne til å kalle en spade for en spade, for å si det sånn. Ei heller er jeg jo fri for temperament, så det hender jo at disse to motstridende sidene smelter sammen, som i det noen f,eks opptrer ufint mot butikkpersonalet på dager lunten min er kort.. Da får de brått passet påskrevet av et grettent ‘selv’ som syrlig henvender seg med et ‘Hva behager!.. Det må da for faen gå an å utvise et minstemål av sivilisert fremferd her, eller!? – Alvorlig talt, altså..’
Da var det dags for en ny runde med skamløs offentliggjøring av bilder som aldri skulle vært postet i en blogg med respekt for seg selv. Når sant skal sies, skulle de vært slettet umiddelbart, men det ble de altså ikke, og nå legges de altså skamløst ut i offentligheten..
Hva som fikk frem dette sjokk-trynet har jeg ikke den ringeste anelse om, men en flatterende pose er det iallfall ikke!
Ja ja, sånn kan det visstnok også gå..
‘Jammen dette var da riktig så fint’ vil jeg nok tro de fleste tenker umiddelbart etter å ha sett dette bildet. Men om en imidlertid flytter blikket ned til høyre, så ser man at fjerningen av bakgrunnen gikk hardt ut over armen, for å si det sånn.
Her har jeg ikke den ringeste anelse om hverken hva som er avbildet, når eller hvor bildet er tatt..
Her er jeg i utgangspunktet på vei til å innta en posering i snøen da et bein sklir rett ut i periferien, og hånden som tviholder i kameraet trykker så på utløserknappen i det jeg støtter meg til den andre i kavet for å gjeninnta vertikal stilling..
Her er i allfall fokusen på hva nå det er jeg driver med upåklagelig!
Dette var ment å skulle bli et supersøtt bilde av Pepsi og meg, men det ble ikke helt som jeg hadde tenkt, for å si det sånn..
For et par dager siden, ble ‘pre-korona’ -debatten’ hvorvidt det skal innføres forbud mot plagg som dekker ansiktet atter igjen bragt på dagsorden i det et slikt forbud er vedtatt i Sveits. I tillegg til det originale unntaket som skulle bekrefte regelen, har (selvsagt, nå i disse koronatider) munnbindbruk blitt lagt til lovligheten av å følge påbudet om motorsykkelhjelm, -i den sveitsiske loven, såvel som i den oppdaterte versjonen av saken på den norske agendaen. Dette gjør den i utgangspunktet latterlige vegringen mot å ‘kalle en spade for en spa..’ ‘kalle et niqab-forbud for et niqabforbud’ om mulig enda latterligere..
I anledning niqabdebattens (-eller bhurkadebatten som er terminologien som sveitserne later til å ha valgt) gjenoppstandelse i det koronapanikken har nådd topppunktet, har jeg kokt i hop en aldri så liten bildekavalkade for å illustrere den avsindige komikken som følger dette..
Dette lovforslaget som forbyr bruk av plagg som skjuler ansiktet, med unntak av motorsykkelhjelm, skjerf vinterstid samt munnbind må for guds skyld ikke innrømmes å dreie seg om de, i de fleste vestliges øyne, kvinneundertrykkende muslimske klesdraktene niqab og bhurka. Noe annet vil utløse et ramaskrik uten like, i det å kalle en spade for en spade i denne saken, innebærer et brudd med den politisk korrekte kutyme. Generaliserer en imidlertid terminologien, har imidlertid ‘ordbruk- og rasismepolitiet’ ingen innsigelser på at det diskuteres et påbud som kun er aktuelt for tildekkede muslimske kvinner, med den finlandshettebruk som forekommeri forbindelse med grovere kriminelle sysler som en bonus som, når sant skal sies, ‘redder kjerringa’ hva den generelle ordbruken angår..
Vel.. For å la bildene forklare her altså.. Bruk av hijab er udiskutabelt ansett for å være helt greit, hvis bekledning jeg har iført meg via Photoshop på bildet over.
Hva som imidlertid er stadfestet ugreit i Sveits, liksom det diskuteres hvorvidt også skal vedtas for ugreit her på berget, er bekledninger som denne:..
Da regner jeg med at samtlige er på det rene med hva som vil omfattes- lik som hva som ikke vil omfattes av et eventuelt lovforbud a-la det nylig vedtatte i Sveits og tidligere vedtatte i Frankrike..
Men i og med timingen for når dette nå igjen blir satt på dagsorden, kommer en jo bare ikke utenom å ta den i stadig økende grad pålagte munnbindbruken med i betraktningen; Viruset muterer (som forutsatt av ‘yours truely’ allerede i det djevelskapen ankom kongeriket i februar i fjord, da det å mutere er, som vi lærte i grunnskolen, hva virus gjør) i følge nyhetsrapporteringene i vilden sky. Konsekvensen som naturlig følger dette, er jo at det helvetet som ble garantert å få sitt endelikt så snart en vaksine kom på bordet, ble først utvidet til x-antall av befolkningen hadde blitt vaksinert, til at livet i helvete så ble ytterligere forlenget med begrunnelsen at den respektive vaksinerte prosentandel måtte injiseres enda en gang. Kort fortalty innebærer dette at elendigheten kan vedvare i det uendelige, hvorpå det dermed blir nødvendig å innkludere munnbindet til hva som får passere i hht det omdiskuterte forslaget om pålagt blottede ansikter her på berget:.
Jeg mener.. Jeg kan da vitterlig ikke være den eneste som ser det vansinnige i at dette temaet, med de gitte forutsetninger, blir bragt på bane på dette tidspunktet!?? Maken til ironi kan vel knapt verden noensinne ha vært vitne til!
Jeg sitter faktisk og skratter høylydt i det jeg ser for meg følgende scenario i kjølvannet av et slikt lovvedtak:..
Patruljerende politi; “De ilegges i hht til ansiktsbekledningslovens §1, første ledd herved et forelegg pålydende kr. 1850,- da niqab-drakten omfattes av forbudet som følger denne lovbestemmelsen”.
Kvinne av muslimsk herkomst; “Som de sikkert er klar over, konstabel, så gjelder den respektive lovbestemmelsen kun de diskriminerende klesdraktene niqab og bhurka, mens derimot bruken av hijab, som jeg er iført i tillegg til den påbudte maskering av ansiktets nedre halvdel, omfattes derimot ikke av ansiktsbekledningsloven, så..”
Patruljerende politi; *skamrødmende* Ehh.. Nei, selvsagt ikke.. Jeg beklager på det instendigste at jeg misoppfattet bekledningen din..”.. *ehh*
**Kvinnen av muslimsk herkomst kan fritt skiftes ut med menn anklaget for finlandshettebruk i det gjengitte fantasiscenario
Som en del av dere sikkert fikk med dere i innlegget Nå skal gjøkeredet styre asylet! på tirsdag, har jeg altså, på forespørsel, romlet meg inn i styret til Mental helse Øst, hvor jeg etter alt å dømme skal ikle jobben som kasserer/regnskapsfører. Da jeg senere denne dagen skule ta del i mitt første styremøte, klikket jeg meg inn på linken til det digitale møtelokalet, som seg hør og bør i disse koronatider, med et altoverskyggende mål for øyet: Å ydmykt ligge lavt og lytte til de øvrige møtedeltagerne i samtlige av de sakene som var på agendaen, hvorpå nebbet KUN skulle åpnes ved forespørsel/henvendelse. Om det så skulle bli med denne ene gangen i løpet av mitt liv; Nå måtte jeg da for en forbannet gangs skyld kunne klare å holde de meninger jeg garantert ville danne meg underveis inne!..
Men klarte jeg det? – NEI! Ikke engang i et selskap som dette, lot det seg altså gjøre for meg å holde brødsaksen lukket.. Siden møtet åpnet med en introduksjon av meg, skulle jeg jo selvsagt ta ordet i min munn under denne seansen. Da min tid i oppmerksomhetens sentrum var omme, og turen var kommet til sakene på agendaen, hvorpå min oppgave som fungerende møtesekretær var å notere de bestemmelser som ble gjort, holdt jeg hevd gjennom de første to punktene. Sannheten er at det i bunn og grunn var den tid det tok å komme såpass i siget hva notatføringen med ditto henvisninger til de respektive oppføringer i møteagendaen at det ikke var altoppslukende hva fokus angikk, slik at det ble rom for å ta inn over meg det som ble sagt.
– Og med denne gjenvundne evnen til å ta til meg de synspunkter som fremkommer i det noe er oppe til diskusjon, ja da gikk det rett åt skogen med alt som var av både ydmykhet og gode prinsipper, for å si det sånn.. Det eneste jeg kan si til egen begunstigelse i hht den oppsatte linjen jeg skulle holde, er at jeg i det minste klarte å utvise såpass med selvbeherskelse at jeg var mindre bardus i hht fremleggelsen av disse meningene som jeg da ikke evnet å holde inne med alikevel. Det er iallfall noe!
I full kapitulasjon m.h.t å innse at jeg rett og slett ikke er fysisk i stand til å holde kjeft, klarte jeg heller ikke la vær å fiske etter hint om hvordan min i aller høyeste grad delaktige styredebut var blitt mottatt da jeg etter seansen var slutt kom på tomannshånd med personen bak hva jeg ynder å kalle denne head-huntingen av ‘yours truely’. Selv om skammen over manglende selvdisiplin og troskap mot egne prinsipper var relativt uberørt av svaret på dette spørsmålet, var derimot lettelsen påtagelig da min, atter igjen, i overkant høye profil, viste seg å ha blitt svært så godt mottatt mottatt! Derav er målet videre nå å gå all in for et likeså ydmyk presentasjon i det jeg uttrykker mine hjertens meninger. – For det må da i det minste kunne gå an, selv for meg!?..
Som det noble mennesket jeg i det minste forsøker å være, er jeg jo fullt klar over det nedrige i det å utvise misunnelse. – Altså, den smålige formen for misunnelse der en ikke unner andre suksess.. Dette er hinsides patetisk, og derav særs usjarmerende, for å si det på penest mulig vis, og derav lysår under min verdighet.
– Men ikke i dag.. For i dag mener jeg meg nemlig berettiget til å mene, – og det i all offentlighet, at det på dagens toppliste er flere blogger som faen så ufortjent er bedre plassert enn min!..
At jeg i utgangspunktet regnet med en høyere plassering ut i fra den plasseringen mine respektive stats ville gitt på gårsdagens liste, er slettes ikke uvanlig. Ikke at gårsdagen var for en katastrofe å regne på bloggfronten, men noen god dag var det vitterlig ikke, så ut i fra insatsen, plasserte jeg i grunnen som fortjent.
Men et lettere distrahert hode grunnet den ventede introduksjonen på styremøtet i mental helse Øst til tross, så ble det i det minste blogget! – Hvilket er langt mer enn en kan si om de respektive bloggene hvis suksess ikke er forunt..
Synkront med sesongstarten av Ex on the Beach, så popper et par-tre forlengst skrinlagt blogger tilhørende deltagere i realityen opp på listen. E. T par av de popper såpass høyt opp fra denne glemselen dal de har ligget siden siste innlegg ble klort ned for halvannet år og lenger siden, at det var såpass irriterende at de bærer en stor del av skylden for at jeg i dag tillater meg denne småligheten med god samvittighet!..
Min blogg raser nemlig, som fortjent, raka vegen ut av topp 100-listen bare den forblir uten oppdatering en eneste dag! Da dette skjedde for et par dager siden, innebar dette at jeg ble feid rett ned i de utplasseres avsidesliggende mørke fra en plass i listens midtsjikte, så uten noen reality-boost må en høyere enn som så for å kunne hvile på sine laubær! (-Og, når sant skal sies; Takke faen for det)..
(foto: df-foto)
Jeg mener.. Mario Riera, som visstnok plasserte lavere enn meg, men dog plasserte, la ut sitt siste innlegg (bortsett fra et ‘copied & passed’ reklameinnlegg fra Mars i fjord) for halvannet år siden.. I dette, ligger at gode, oppdaterte og velholdte blogger faktisk ikke plasserte, så jeg er faktisk ikke bare smålig på egne vegne her, da jeg har nedrighet nok til å favne alle!
Men om nevnte plassering var ille, så skulle det bli verre enn som så, for på noen-og-førtiende plass, finner jeg Helene Hima’s blogg hvorpå hun i det sist utlagte innlegget meddelte sine beste ønsker for 2019 sammen med et knippe selfies der hun var pyntet til fest..
Her skal det også nevnes at en serie andre listeplasserte blogger som har ligget brakk i månedsvis danner et godt fundament for den nå eksploderte irritasjon..
Men hvor fortærende nå enn disse velplassert etterlatenskaper er, ville jeg etter alt å dømme holdt meg for god for å gjøre dette innlegget selv etter å ha sett meg slått av de gjemte og Long time glemte blogger som den tilhørende Helene Hima. For det som ikke bare fikk meg til å synke til dette nivået, men å synke til dette nivået med en stolt følelse av rettmessighet, var synet av en blogg som der det knapt var blogget tilhørende Melina Johnsen, – Som IKKE blir å se i årets sesong av serien som gjorde henne kjent, men som er aktuell i forbindelse med at hun er idømt 100 dagers fengsel etter å ha råkjørt i en cocktail av en rus bestående av sprit og kokain. Frk. Johnsen satte seg selvsagt bak tattet uten noengang og hatt ‘lappen’, etter først å ha endt en disputt (les; slosskamp) med å foreta et velplassert ballespark på en stakkars medborger som også hadde tatt seg en fest den aktuelle natten.. Jeg er såvisst ikke en uskyldsren og pen pike uten svin på skogen selv. Jeg skal ærlig innrømme både å ha vært ‘waisted out of my mind’ så vel som å ha sittet på i en stjålet bil (ehh.. her håper jeg formelen har virket slik at den siste informasjonen som ble gitt ble usynlig for deg, Mamma..) Men selv i mine galneste øyeblikk, kunne det ikke falt meg inn å rappe den feteste bilen innen øyesyn, for så å feie av gårde i såpass hasardiøse hastigheter at politiet faktisk avbrøt biljakten etter henne i det dette ble ansett for farlig, og dette mens jeg var waisted out of my mind..
Og at den pressedekning som ble henne tildel fordi hun unektelig har utsatt både folk og dyr for betydelig fare i tillegg til voldsutøvelse booster den knapt rørte bloggen hennes til en plass et godt stykke høyere oppe enn min, da mener jeg meg berettiget til skamløst å utvise all verdens smålig misunnelse med hevet hode i selvrettferdighetens navn!..
Det begynner faktisk å bli en stund siden betegnelsen først kom meg for øret nå.. Lenge nok til at sjokket har rukket å legge seg såpass at jeg kan snakke om det.. – Sjokket som kun kan måle seg med første gang jeg hørte meg selv omtalt som ‘ho dama’ av et barn (hvilket gir det betydningen ‘en voksen’).
Jeg snakker om første gang jeg hørte meg selv omtalt som en MILF. – Eller M.I.L.F, om jeg skal være helt korrekt; Mother I‘d Like to Fuck..
Begrepet ble innført med successkomedien American Pie, og er unge gutter/menns (eller lesbiske jenter/kvinner, for den saks skyld) uttrykk ei flott dame som teknisk sett kunne vært moren deres (aldersmessig). – Eller rett og slett ‘pulbar’, for å si det på godt norsk.. For de av dere som kjenner til denne filmserien: Jeg er blitt ‘Stiflers mum’!
Jeg har jo, som jeg vil tro en del av dere har fått med dere fra tidligere, hatt ‘aldersangst’ siden jeg nylig var fylt 23, og raste rett fra gleden av å være gammel nok for samtlige nattklubber til full blown panikkalder. Det som skjedde, var at min ett år eldre kompis, ymtet frempå at vi ikke var SÅ unge lenger, da han kun var ett år unna å fylle 25..
Følgen er at jeg i all ettertid overhodet ikke har fikset bursdager og det ene året lagt til alderen som følger. Da kan man jo bare begynne å forestille seg hvordan det føles som om hele hodet , med hele det virkelighetsbildet en hat klart å stable på beina ved kjelp av hardt opparbeidedede fornektelser i det en får opplevelsen av av å få en hel generasjon lagt til alderen! – Og ikke nok med det; Det var tross alt en MILF det var snakk om her, og ikke noe ‘classy’ i retning stilig og/eller vakker; Jeg fikk, rettet direkte til meg, betegnelsen MILF, – altså ‘Stifler’s mum’, folkens!! – STIFLERS MUM!!! Det metaforiske knyttneveslaget traff midt i mellomgulvet med en styrke som ville stilt selveste Mike Tyson i skyggen..
WÆÆÆÆ!!! Hva-faen-i-fucking-satanshelvete!?!.. Dette er krise! – Og da snakker vi full-blown eksistensiell- så vel som identitetskrise, og hva det ellers måtte være av kriser, for den saks skyld!
Dette gav virkelig opplevelsen av å bli slått knock-out av en tungvektschampion, for jeg var så ute som en kan få blitt.. Gudsjelov og takk og pris så fant dette sted i en online samtale! Dersom det hadde skjedd ansikt til ansikt, f.eks stående på et utested, ville det nemmelig brått kunne gått fra krise til krise på et helt nytt nivå ved at jeg gikk rett i kanvasen med all den uønskede, og ikke minst pinlige oppmerksomhet det ville innebære. Sittende i sofaen med lap-top’en i min egen stue, gjorde at jeg i det minste slapp unna med å bli sittende som forsteinet i den tiden det måtte ha tatt fra bevisstheten forlot kroppen til den smått om senn kom tilbake, og hadde inntatt såpass kontroll over legemeet at jeg i det minste var meg selv bevisst..
At jeg skulle komme meg på beina igjen etter et slikt sjokk, anser jeg for intet mindre enn et lite mirakel å regne. Etter denne førstegangsopplevelsen av å bli satt i MILF -kategorien, har det faktisk gjentatt seg flere ganger. Men mot alle odds har jeg imidlertid klart å bearbeide dette på forbløffende vis, om en sammenligner med den totale ‘melt-down’ som vanligvis inntrer i det jeg har fått ett eller annet alders-crap kastet i fleisen.
Det har seg nemmelig slik at jeg faktisk har evnet å gjøre denne MILF -betegnelsen om til det komplimentet det tross alt er ment å være. – For betegnelsen MILF, i følge med referansen til den berømte moren til karakteren Steven Stifler er og blir en bekreftelse på hotness holdt i hevd, hvilket igjen jo er ubetalelig lindring m.h.t aldersangsten; Altså; MILF er jo selve motstykket til ‘kjerringskvæl! – Altså; I’ve still got it! Jeg er like pulbar som før!!.. Jeg tar altså skamløst til meg den nesegruse beundringen som ble Stiflers hakke gale mor til del i det jeg er gitt å falle inn under betegnelsen en MILF.
