Erklært håpløs!..

Som en del av dere sikkert fikk med dere i innlegget Nå skal gjøkeredet styre asylet! på tirsdag, har jeg altså, på forespørsel, romlet meg inn i styret til Mental helse Øst, hvor jeg etter alt å dømme skal ikle jobben som kasserer/regnskapsfører. Da jeg senere denne dagen skule ta del i mitt første styremøte, klikket jeg meg inn på linken til det digitale møtelokalet, som seg hør og bør i disse koronatider, med et altoverskyggende mål for øyet: Å ydmykt ligge lavt og lytte til de øvrige møtedeltagerne i samtlige av de sakene som var på agendaen, hvorpå nebbet KUN skulle åpnes ved forespørsel/henvendelse. Om det så skulle bli med denne ene gangen i løpet av mitt liv; Nå måtte jeg da for en forbannet gangs skyld kunne klare å holde de meninger jeg garantert ville danne meg underveis inne!.. 

 

 

Men klarte jeg det? – NEI! Ikke engang i et selskap som dette, lot det seg altså gjøre for meg å holde brødsaksen lukket.. Siden møtet åpnet med en introduksjon av meg, skulle jeg jo selvsagt ta ordet i min munn under denne seansen. Da min tid i oppmerksomhetens sentrum var omme, og turen var kommet til sakene på agendaen, hvorpå min oppgave som fungerende møtesekretær var å notere de bestemmelser som ble gjort, holdt jeg hevd gjennom de første to punktene. Sannheten er at det i bunn og grunn var den tid det tok å komme såpass i siget hva notatføringen med ditto henvisninger til de respektive oppføringer i møteagendaen at det ikke var altoppslukende hva fokus angikk, slik at det ble rom for å ta inn over meg det som ble sagt.

– Og med denne gjenvundne evnen til å ta til meg de synspunkter som fremkommer i det noe er oppe til diskusjon, ja da gikk det rett åt skogen med alt som var av både ydmykhet og gode prinsipper, for å si det sånn.. Det eneste jeg kan si til egen begunstigelse i hht den oppsatte linjen jeg skulle holde, er at jeg i det minste klarte å utvise såpass med selvbeherskelse at jeg var mindre bardus i hht fremleggelsen av disse meningene som jeg da ikke evnet å holde inne med alikevel. Det er iallfall noe!

I full kapitulasjon m.h.t å innse at jeg rett og slett ikke er fysisk i stand til å holde kjeft, klarte jeg heller ikke la vær å fiske etter hint om hvordan min i aller høyeste grad delaktige styredebut var blitt mottatt da jeg etter seansen var slutt kom på tomannshånd med personen bak hva jeg ynder å kalle denne head-huntingen av ‘yours truely’. Selv om skammen over manglende selvdisiplin og troskap mot egne prinsipper var relativt uberørt av svaret på dette spørsmålet, var derimot lettelsen påtagelig da min, atter igjen, i overkant høye profil, viste seg å ha blitt svært så godt mottatt mottatt! Derav er målet videre nå å gå all in for et likeså ydmyk presentasjon i det jeg uttrykker mine hjertens meninger. – For det må da i det minste kunne gå an, selv for meg!?..

Kriminalitet lønner seg!!

Som det noble mennesket jeg i det minste forsøker å være, er jeg jo fullt klar over det nedrige i det å utvise misunnelse. – Altså, den smålige formen for misunnelse der en ikke unner andre suksess.. Dette er hinsides patetisk, og derav særs usjarmerende, for å si det på penest mulig vis, og derav lysår under min verdighet.

– Men ikke i dag.. For i dag mener jeg meg nemlig berettiget til å mene, – og det i all  offentlighet, at det på dagens toppliste er flere blogger som faen så ufortjent er bedre plassert enn min!.. 

 

 

At jeg i utgangspunktet regnet med en høyere plassering ut i fra den plasseringen mine respektive stats ville gitt på gårsdagens liste, er slettes ikke uvanlig. Ikke at gårsdagen var for en katastrofe å regne på bloggfronten, men noen god dag var det vitterlig ikke, så ut i fra insatsen, plasserte jeg i grunnen som fortjent.

Men et lettere distrahert hode grunnet den ventede introduksjonen på styremøtet i mental helse Øst til tross, så ble det i det minste blogget! – Hvilket er langt mer enn en kan si om de respektive bloggene hvis suksess ikke er forunt..

Synkront med sesongstarten av Ex on the Beach, så popper et par-tre forlengst skrinlagt blogger tilhørende deltagere i realityen opp på listen. E. T par av de popper såpass høyt opp fra denne glemselen dal de har ligget siden siste innlegg ble klort ned for halvannet år og lenger siden, at det var såpass irriterende at de bærer en stor del av skylden for at jeg i dag tillater meg denne småligheten med god samvittighet!..

Min blogg raser nemlig, som fortjent, raka vegen ut av topp 100-listen bare den forblir uten oppdatering en eneste dag! Da dette skjedde for et par dager siden, innebar dette at jeg ble feid rett ned i de utplasseres avsidesliggende mørke fra en plass i listens midtsjikte, så uten noen reality-boost må en høyere enn som så for å kunne hvile på sine laubær! (-Og, når sant skal sies; Takke faen for det)..

 

(foto: df-foto)

 

Jeg mener.. Mario Riera, som visstnok plasserte lavere enn meg, men dog plasserte, la ut sitt siste innlegg (bortsett fra et ‘copied & passed’ reklameinnlegg fra Mars i fjord) for halvannet år siden.. I dette, ligger at gode, oppdaterte og velholdte blogger faktisk ikke plasserte, så jeg er faktisk ikke bare smålig på egne vegne her, da jeg har nedrighet nok til å favne alle!

Men om nevnte plassering var ille, så skulle det bli verre enn som så, for på noen-og-førtiende plass, finner jeg Helene Hima’s blogg hvorpå hun i det sist utlagte innlegget meddelte sine beste ønsker for 2019 sammen med et knippe selfies der hun var pyntet til fest..

Her skal det også nevnes at en serie andre listeplasserte blogger som har ligget brakk i månedsvis danner et godt fundament for den nå eksploderte irritasjon..

 

 

Men hvor fortærende nå enn disse velplassert etterlatenskaper er, ville jeg etter alt å dømme holdt meg for god for å gjøre dette innlegget selv etter å ha sett meg slått av de gjemte og Long time glemte blogger som den tilhørende Helene Hima. For det som ikke bare fikk meg til å synke til dette nivået, men å synke til dette nivået med en stolt følelse av rettmessighet, var synet av en blogg som der det knapt var blogget tilhørende Melina Johnsen, – Som IKKE blir å se i årets sesong av serien som gjorde henne kjent, men som er aktuell i forbindelse med at hun er idømt 100 dagers fengsel etter å ha råkjørt i en cocktail av en rus bestående av sprit og kokain. Frk. Johnsen satte seg selvsagt bak tattet uten noengang og hatt ‘lappen’, etter først å ha endt en disputt (les; slosskamp) med å foreta et velplassert ballespark på en stakkars medborger som også hadde tatt seg en fest den aktuelle natten.. Jeg er såvisst ikke en uskyldsren og pen pike uten svin på skogen selv. Jeg skal ærlig innrømme både å ha vært ‘waisted out of my mind’ så vel som å ha sittet på i en stjålet bil (ehh.. her håper jeg formelen har virket slik at den siste informasjonen som ble gitt ble usynlig for deg, Mamma..) Men selv i mine galneste øyeblikk, kunne det ikke falt meg inn å rappe den feteste bilen innen øyesyn, for så å feie av gårde i såpass hasardiøse hastigheter at politiet faktisk avbrøt biljakten etter henne i det dette ble ansett for farlig, og dette mens jeg var waisted out of my mind..

Og at den pressedekning som ble henne tildel fordi hun unektelig har utsatt både folk og dyr for betydelig fare i tillegg til voldsutøvelse booster den knapt rørte bloggen hennes til en plass et godt stykke høyere oppe enn min, da mener jeg meg berettiget til skamløst å utvise all verdens smålig misunnelse med hevet hode i selvrettferdighetens navn!..

 

 

 

Herregud, jeg har blitt en MILF!..

Jeg snakker om første gang jeg hørte meg selv omtalt som en MILF. – Eller M.I.L.F, om jeg skal være helt korrekt; Mother I‘d Like to Fuck.. 

Begrepet ble innført med successkomedien American Pie, og er unge gutter/menns (eller lesbiske jenter/kvinner, for den saks skyld) uttrykk ei flott dame som teknisk sett kunne vært moren deres (aldersmessig). – Eller rett og slett ‘pulbar’, for å si det på godt norsk.. For de av dere som kjenner til denne filmserien: Jeg er blitt ‘Stiflers mum’!

Jeg har jo, som jeg vil tro en del av dere har fått med dere fra tidligere, hatt ‘aldersangst’ siden jeg nylig var fylt 23, og raste rett fra gleden av å være gammel nok for samtlige nattklubber til full blown panikkalder. Det som skjedde, var at min ett år eldre kompis, ymtet frempå at vi ikke var SÅ unge lenger, da han kun var ett år unna å fylle 25..

Følgen er at jeg i all ettertid overhodet ikke har fikset bursdager og det ene året lagt til alderen som følger. Da kan man jo bare begynne å forestille seg hvordan det føles som om hele hodet , med hele det virkelighetsbildet en hat klart å stable på beina ved kjelp av hardt opparbeidedede fornektelser i det en får opplevelsen av av å få en hel generasjon lagt til alderen! – Og ikke nok med det; Det var tross alt en MILF det var snakk om her, og ikke noe ‘classy’ i retning stilig og/eller vakker; Jeg fikk, rettet direkte til meg, betegnelsen MILF, – altså ‘Stifler’s mum’, folkens!! – STIFLERS MUM!!! Det metaforiske knyttneveslaget traff midt i mellomgulvet med en styrke som ville stilt selveste Mike Tyson i skyggen..

WÆÆÆÆ!!! Hva-faen-i-fucking-satanshelvete!?!..  Dette er krise! – Og da snakker vi full-blown eksistensiell- så vel
som identitetskrise, og hva det ellers måtte være av kriser, for den saks skyld!

 

 

Dette gav virkelig opplevelsen av å bli slått knock-out av en tungvektschampion, for jeg var så ute som en kan få blitt.. Gudsjelov og takk og pris så fant dette sted i en online samtale! Dersom det hadde skjedd ansikt til ansikt, f.eks stående på et utested, ville det nemmelig brått kunne gått fra krise til krise på et helt nytt nivå ved at jeg gikk rett i kanvasen med all den uønskede, og ikke minst pinlige oppmerksomhet det ville innebære. Sittende i sofaen med lap-top’en i min egen stue, gjorde at jeg i det minste slapp unna med å bli sittende som forsteinet i den tiden det måtte ha tatt fra bevisstheten forlot kroppen til den smått om senn kom tilbake, og hadde inntatt såpass kontroll over legemeet at jeg i det minste var meg selv bevisst..

At jeg skulle komme meg på beina igjen etter et slikt sjokk, anser jeg for intet mindre enn et lite mirakel å regne. Etter denne førstegangsopplevelsen av å bli satt i MILF -kategorien, har det faktisk gjentatt seg flere ganger. Men mot alle odds har jeg imidlertid klart å bearbeide dette på forbløffende vis, om en sammenligner med den totale ‘melt-down’ som vanligvis inntrer i det jeg har fått ett eller annet alders-crap kastet i fleisen.

Det har seg nemmelig slik at jeg faktisk har evnet å gjøre denne MILF -betegnelsen om til det komplimentet det tross alt er ment å være. – For betegnelsen MILF, i følge med referansen til den berømte moren til karakteren Steven Stifler er og blir en bekreftelse på hotness holdt i hevd, hvilket igjen jo er ubetalelig lindring m.h.t aldersangsten; Altså; MILF er jo selve motstykket til ‘kjerringskvæl! – Altså; I’ve still got it! Jeg er like pulbar som før!!.. Jeg tar altså skamløst til meg den nesegruse beundringen som ble Stiflers hakke gale mor til del i det jeg er gitt å falle inn under betegnelsen en MILF.

Ulyden av Gry..

Aldri vil jeg kunne bli YouTuber eller bloggeren i Bloggerne.. Ikke fordi det ikke kunne vært gøy, men fordi hensynet til mine medmennesker umuliggjør sysler som innebærer å kringkaste ulyden av Gry.. Nå lurer vel de fleste på hva i himmelens navn jeg driver og fabler om nå; Vel.. Det har seg rett og slett sånn at jeg ikke er velsignet med noen lys, soft og feminin  jentestemme. Sannheten er nemlig den at jeg ikke bare er høylytt som en britisk hooligan, da jeg tar dette til et helt nytt nivå ved at røsten i seg selv, -eller klangen om du vil, rett og slett låter helt+ for jævlig.. 

 

 

Nå har jeg liksom bestandig hatt det med å omgås hyggelige, høflige og veloppdratte mennesker, og som dermed er alt for sivilisert til å påpeke ens mindre flatterende sider. Innad i familien, råder det imidlertid en mindre varsomhet i hht hva en sier og tidvis også klager på ved andre, slik at jeg slett ikke er fremmed for hentydninger om å senke volumet i selskap med mine nærmeste. Hadde det imidlertid vært en lydhør stemme av denne smått hese/raspete som ikke bare er behagelig å lytte til, men etter sigende også sexy, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at lydtoleransen ville økt deretter. Men da den lyden som blaster ut av dette ‘nebbet’ er best beskrevet som den som kunne forventes av avkommet dersom en mikset ei kråke med ei skjære, for så å legge volumet til det hos ei måke, sitter man unektelig igjen med en røst ikke en gang moder’n kan elske i ubegrenset monn..

Når dette er sagt, så har jeg dog blitt tvunget til å ta inn over meg hvor jævlig sounden min er ved egen ‘hjelp’.. I all hovedsak ble jeg meg bevisst på de ulydene jeg representerer da jeg var ung og lovende i betydningen av å kunne løpe styggfort i forhold til mine jevnaldrende av samme kjønn, og tok en medalje i større stevnene, ble man gjerne hentet inn til intervjuer med lokale radio- og TV-kanaler. For mitt vedkommende, ble det å gi seiersintervju bare kult en eneste gang; Den første. -Og da kun frem til jeg spent slo på hva jeg mener å huske var Radio Fredrikstad, og jeg ble rammet av mitt livs sjokk. – Jeg låt altså så hinsides skrekkelig at jeg ikke visste min arme råd.. Tusen tanker raste igjennom hodet, slik som ‘Hvordan i helvete er det mulig for folk å omgås dette her!?

Ja, jeg er klar over at ingen liker å høre sin egen stemme på opptak. Men for normalt-lydende, er jo dette åpenbart noe en venner seg til, da det ellers ikke ville vært hverken TV-personligjheter eller YouTubere, for å si det sånn! For meg, derimot, lot dette seg aldri gjøre, for da ville dette ha skjedd i løpet av den nevnte perioden.. Sannheten er og blir at jeg har en skjærende sound, og det er ikke ‘meg’ men en velfungerende selvinnsikt.

 

 

Men selv for kråke-måka, finnes det faktisk en frelse.. Det har seg merksnodig nok slik at jeg lyder uten sammenligning mye bedre på engelsk, og i aller høyeste grad også på svensk enn hva jeg gjør på norsk! Nå er vel dette de tre språkene jeg kan flytende, hvilket selvsagt begrenser et potensielt studie av lyd vs. språk.. Men da dansk og norsk er like idiotisk å definere som to språk som det ville vært om det samme gjaldt britisk engelsk og amerikansk, har det jo fra tid til annen sluppet noen ord i den danske språkdrakten, har jeg umiddelbart blitt helt på det rene med at det danske tonefallet og ordutforminger gjør seg enda dårligere til min røst enn den jeg er belemret med her på det norske østland.

Ja, alle skal vi ha vårt, det er helt sikkert! Men det er i det minste en ting jeg kan skryte av i stemmeøyemed, og det er at det faktisk er blitt oppdaget at jeg kan synge bursdagssangen (og andre sanger for den saks skyld) sammen med den lyriske alt, Olga Marie Mikalsen i den legendariske Soloreklamen, og stemmelikheten er så til de grader at i det det høye volumet på spilleren brått ble skrudd ned, for med det at både jeg selv og den respektive gjengen jeg var med fikk seg tidenes overraskelse i det Olgas stemme fortsatte ufortrødent, -gjennom meg! Dermed kan jeg med hånden på hjertet slå om meg med å kunne synge som en kjent sangerinne, så det!

Fader COVID..

Mens en i samfunnet forøvrig har vært tvunget inn i langvarige eremittilværelser hvor ethvert tilløp til å oppsøke en annen straffes med bøter pålydende kr. 20 000, – har Vårherre tydeligvis besørget virusfritak for de troende. Til tross for manglende bekreftelse for at den nevnte COVID-frelse, føler jeg meg allikevel sikker i min sak, da dette er den eneste plausible forklaringen på at sosial distansering er totalt ikke-eksisterende i religiøse forsamlinger, liksom de øvrige smittevernspåleggene som råder i verden forøvrig. Dette syntes å være av en slik karakter at muliggjøringen krever et gudsunder, hvorav jeg da, i ren desperasjon, aner konturene av en Gud ved navn COVID, og tenker; ‘Bedre føre var!..’ 

 

 

Tatt i betraktning det betydelige handicap jeg stiller med i form av latterliggjøringer, fornektelser, bannskap, og alskens annen styggedom i det utkåringen av den hellige COVIDs utvalgte skal foretas, ser jeg meg nødt til å ty til ren, skjær smisk. I praksis, innebærer dette at jeg har tilpasset herrens egen bønn i anledning åpenbaringen, hvis resultat med dette overleveres menneskeheten i bloggs form..

 

FADER COVID..

Du som spres med spyttet.

Helliget harkes din hoste.

Skje din smitte via hånden som fra munnen.

Gi oss i dag vårt daglige munnbind,

og forlat oss vår spredning som vi og forlater våre smittekilder.

Led oss ikke inn på festen, og frels oss fra karantenen.

For lock-down og dritt,

I maktmisbruket og vanæren,

forhåpentlig ikke i all evighet,

~  AMEN  ~

Å NEEEI!!

Jeg er vel neppe den eneste bloggeren som har hatt den ultimate skrekkopplevelsen hva dette virket angår; I det en sitter med et nesten ferdigskrevet innlegg (og da typisk et innlegg av det omfattende slaget hvor mye jobb ligger bak), så er det ett eller annet på tastatur eller meny en av en eller annen grunn sveiper borti.. I løpet av et sekund tid, registrerer du først at skrivingen har stoppet opp, for så at det skjer et slags lydløst ‘poff’, for så at du brått har et helt blankt felt foran deg; Alt er vekk!.. 

 

 

I det dette skjer foran øynene dine, er det først som om hjernen også er ‘satt tilbake til fabrikkinstillinger’.. Den nekter rett og slett å ta inn over seg, og derav godta det som skjer..

Nå har det seg jo imidlertid slik at det ikke lar seg gjøre for en hjerne, så fremt dennes sinnstilstand er såpass at den i all hovedsak opererer innenfor det allment opplevde virkelighesbildet, å bare fraskrive seg de realiteter som observeres. Med andre ord, lar det seg ikke gjøre å opprettholde den umiddelbare fornektelsesfasen i mer enn 1-2, – max 3, sekunder før den tvinges til å akseptere at feltet en har foran seg i det respektive øyeblikket, er og blir hvitt, hvilket logisk følger faktum at alt det som var skrevet ned ikke lengre finnes i bloggfeltet..

Ergo, vi raser inn i den neste fasen, hvilken er den hvor panikken braser inn og med ett har full dominans. Dette forløper seg jo som seg hør og bør ved at ens opptreden er tilsvarende den en ser hos hodeløse høns der beina spurter av gårde, fullstendig uten mål og mening (åpenbart, siden hodet vitterlig ikke er med på denne ferden).

 

 

Overført til vår egen art, bloggerne, forløper fenomenet seg ved likeså hemningsløs som hodeløs klikking av taster; Liksom all erfaring og innlært kunnskap skulle tilsi dersom interlektet hadde vært tilstede i det som skjer, er alt fra hysterisk hamring på tilbaketasten til det desperate klikket på tasten for å laste inn siden på nytt (hvilket i mitt tilfelle gjerne markeringen på fasens siste, desperate utløsning) like meningsløst som det bestandig har vært..

I det panikken brenner ut, og derav kapitulerer, opplever en gjerne å nok en gang et sekund eller to i en slags nulltilstand i det intellektet gjenerobrer sin råderett hva toppetasjen angår. – Og i det hatteholderen atter igjen fungerer som foreskrevet, så følger åpenbaringen; Automatisk lagring!! Som lyset går på ved klikket av bryteren, ser bloggeren lyset i form av den frelse som ligger i denne vidunderlige, gudesendte funksjon.. Enda ikke helt ved ens fulle fem, vil det alltids sitte igjen en liten restanser av den panikk og frustrasjon som opptok hele hodeskallen knappe minuttet tidligere, så følger en viss usikkerhet med i det en klikker ‘Rediger’ på den lagrede kladden, slik at også den gleden som følger det å atter igjen sitte med ens respektive innlegg kjennes ekstra sterk..

Shit!! Hva er det jeg har gjort!??

For første gang, opplever jeg i skrivende stund å befinne meg i en sjokktilstand etter hva som best kan beskrives som om lyset brått blir slått på i en mørklagt hjerne, og bevisstheten slås i bakken av hva den får se organismen har foretatt seg i dens fravær.. Det her er faktisk seriøst urovekkende, da det vi snakker om her, er noe så graverende som å brått bli seg bevisst på at en har funnet det forsøket verdt å tilføre håret en teint av blått ved hjelp av en hjemmesnekret fargevariant bestående av blekk fra tusj, vannstoff og en aldri så liten dæsj askeblond fargekrem.. 

 

 

Bildet over, viser hvordan det hele fortonet seg i det bevisstheten kicket inn etter hva som brått kan vise seg å ha vært et fravær med skjellsettende konsekvenser..

Her syntes det imidlertid også presserende å gi en forklaring på hvorfor i himmelens navn jeg ikke umiddelbart farer ut på badet for å vaske ut galskapen i det jeg returnerer til sans og samling? For det skriker jo ikke akkurat ‘mentalt på stell’ av det å sette seg til å blogge om det inntrufne i en sådan stund.. Men saken er nemlig slik at også dette med tid var bortfalt fra hva som var meg bevisst i denne perioden, og galskapen faktisk vedvarte såpass lenge at håret (hvilket fremkommer av bildet) rakk å tørke (hvilket betyr at virkeperioden for vannstoffet er over) før den inntrufne retur av sans og samling. Med andre ord, så er mitt hårs skjebne allerede forseglet, og fasiten for følgene av det som er blitt gjort vil være den samme om jeg så skulle vente til i morgen med å vaske ut faenskapen..

Men det er jo ingen vei utenom, så en får bare stålsette seg og ta tyren ved hornene, eller hva det nå er de sier, krysse fingre å håpe på det beste (les; greit lar seg fikse).

FORTSETTELSE FØLGER!! Så følg med i morgen, da resultatet vil bli offentliggjort, – uansett!

Dummere blir det ikke!

– Og hva betyr det? Jo da er det så klart duket for atter igjen å kaste seg ut i dumskapens hav for en ny kåring av Kvinneguidens topp 3 idiotiske absurditeter! 

 

Mens jeg her er avbildet etter et dykk i det våte element, er det dykket i dumskapen jeg nå står ovenfor av det metaforiske slaget..

 

Rundens første utvalgte, røper en mangel på elementær innsikt i alt fra de rent biologiske faktorer som følger menneskearten (først og fremst innen forplantningslæren, i hht slikt som at barnefødsler kun er biologisk muliggjort for det kvinnelige kjønn, hvilket forklarer den ulikheten som foreligger i samlet snittinntekt mellom kjønnene), i tillegg til de ubtalelige menneskelige verdier som ikke kan måles i penger, men som et velfungerende samfunn er avhengig av for å kunne bli en realitet (hvor mye fattigere ville f.eks ikke verden vært uten den eldre gardes livsvisdom!?) 

Kvinner arbeider for lite! 

https://www.nettavisen.no/nyheter/regjeringens-sjokkrapport-i-bilder-hver-kvinne-koster-staten-15-6-millioner-kroner/s/12-95-3424087904

Forskjellen i arbeidstid mellom kvinner og menn er betydelig i alle aldersgrupper.

I løpet av et liv koster en mann i snitt 3,1 millioner kroner, mens en kvinne i snitt koster 15,6 millioner kroner.

Det er to hovedgrunner til denne enorme forskjellen: Kvinner jobber mindre, og dermed betaler mindre i skatt. I tillegg lever kvinner lenger, som gjør at de benytter helsevesen og sykehjem i betydelig større grad. Dermed er inntektene mindre og utgiftene større.

Neste utvalgte i rundens kåring, var rett og slett en ‘no-brainer’ i møtet med min sans for underholdningsverdien som ligger i seksuelt relaterte tråder som syder av primitivitet mellom linjene, og derav fullstendig blottet for blygsel.. 

Dusjhode 

Jeg skal skifte dusj. Har noen tips til et bra dusjhode til onanering?

Rundens siste utvalgte, kan nok i større grad være preget av at det er nettopp jeg som har foretatt denne kåringen enn hva som vanligvis i denne spalten unektelig er unisont oppfattet idioti på toppnivå av den tenkende del av befolkningen. For meg, utgjør nemlig det å bry seg med hvordan andre velger å ha det på egen eiendom generelt, og innenfor husets fire vegger spesielt, selve definisjonen på sladrekjærringer som legger seg opp i ting de overhodet ikke har noe med der de ørkesløst vralter på sin vei igjennom et liv der de ikke har noe liv..

Til innvandrere angående gardiner 

Nei, dette er ikke for å henge ut inmvandrere eller at det gjelder ALLE.

Hva er det som gjør at dere det gjelder, henger opp laken og lignende over vinduene deres? Er det fordi dere ikke forstår konseptet «gardiner» der dere kommer fra eller har dere aldri sett ordentlige gardiner i landet dere kom fra?
Jeg lurer oppriktig, for det ser så shabby ut og om dere ikke ser det selv? Eller om dere bare tenker at så lenge «noe» dekker vinduet så er det godt nok uansett hvor ille det er av utseende?

 

Hvis Gud virkelig avskydde homofili..

Den som måtte tro jeg skulle nøye meg med mandagens tordentale til muslimenes fundamentalister, kan jeg røpe tok skammelig feil! Her på berget behandles nemlig all religiøs styggedom likt, da den ene religionen i mine øyne er nøyaktig like giftig som den andre. Dette betyr at det nå er kirkens mørkemenn som står for tur for å en leksjon basert på deres egen forskrudde sannhet.. 

 

 

Liksom i henvendelsen til de fundamentalistiske rekker tilhørende Islam, vil selvsagt også argumentasjonen denne gang foretas ut i fra det respektive livssynets ståsted..

Altså.. Kjære kirkens mørkemenn (og kvinner)..

Dere som etter alt å dømme står for en galskap som for meg ble så hinsides det jeg selv på det mest passive vis kunne leve med å ha selv den fjerneste tilknytning til.. Selv min fundamentale latskap og hang til dette med ‘å la humla suse’ skulle altså vise seg å komme til kort i dette tilfellet. Aversjonen mot de uhyrligheter dere står for, frembragte altså en trang sterk nok til å bryte selv det mest passive av bånd, slik at jeg faktisk tok meg bryet med å melde meg ut av den norske kirke.

De avskyelige holdningene var flere, for all del, men sammen med abortmotstanden, var det unektelig den fremdeles så utbredte holdningen ovenfor homofile som utgjorde den tungen på vektskålen som skulle til for å ta meg brydderiet med en slik formalitet. Men nå er det jo ikke min aversjon mot den Hebraiske ideologi som skal argumenteres, men den bevisførsel som forklarer hvordan dere tar feil ut i fra deres eget middelalderske verdensbilde!

Kort og greit, er deres diskriminering basert på at Vårherre visstnok skal ha tatt seg bryet med å rette en pekefinger mot den hårløse primaten med tilhørighet på den tredje steinkula fra solen angående praktisering av homofili. I følge blekka hans, skal han visstnok ha sett seg lei av en stadig hyppigere forekomst av mannlig samkvem i den manken på kvinnelig (les:hustruer) kompaniskap som fulgte datidens typ gladiatormiljøer..

– Dette er imidlertid noe som av dømmelystne grunner er tatt helt ut av perspektiv, kjære mørkemenn! Her har jo til og med en såpass lite bibelkyndig person som jeg fått med meg var en pekefinger som var rotet i en mix av brudd på troskapsprinsippet, med den primære følge at forplantning ikke lar seg gjøre så fremt knullingen forekommer mellom to av ulikt kjønn.

Men dette er bare for en liten avsporing å regne.. Dere vet jo bedre enn noen at alt av betydning står på den som fortolker, hvilket selvsagt gjør denne argumentasjon uegnet som fellende bevis!

For som dere jo kjenner til, så innså Vårherre etterhvert det åpenbart praktiske i å gi denne selvdestruktive fadesen av et skaperverk på den lille blå planeten der ute i Melkeveien ytre gemakker et håndfast regelverk å forholde seg til. I praksis, fortonte dette seg som seg hør og bør ved at han overlot oppgaven med offentliggjøringen av disse til en herremann ved navn Moses. Mannens åpenbart solide jafs av midtøstens legendariske kaktus, gjorde ham svært egnet til oppgaven, da den syretrippen som følger et inntak av denne kaktusen muliggjorde den dramatiske, og derav allmektige overføringen av budskapet med flammer, stemmer i stereo, og det som hører til.

 

 

Men, nok om det.. Alle tiders ‘high’ avstedkom jo som kjent med 10 formaninger kloret ned på ei steintavle. Her hadde Gud altså kommet frem til de leveregler han mente folket burde bestrebe seg etter å følge. – Med andre ord; Her var de tingene han anså som viktige..

Blandt disse bud, har han i de første fokus på sitt eget ego, da han vil ha seg frabedt spekulasjoner om at noe annet allmektig liksom skal kunne stå bak hans skaperverk. Dernest, følger de formaninger som gjelder vår framferd, og hva som er akseptabel oppførsel ovenfor hverandre; Her skal det først og fremst ikke stjeles, drepes eller lyves, hvorpå han fortsetter med å rette pekefingeren mot å la misunnelsen komme til uttrykk, og sist, men så avgjort ikke minst, formaner oss til å drite i knulling, så vel som sikling på hverandres ektemake.

Og det er nå vi har kommet frem til kjernen av denne redegjørelsen.. For allmektig, allvitende og ufeilbarlig som denne helligheten av en herremann der oppe etter sigende skal være.. Tror dere ikke han ville sørget for å skviset inn et ‘fyfy’ mot det å leve ut ens homofile legning i disse budene dersom dette virkelig var av betydning!?

Dernest følger han jo opp med å skippe junior ned for en aldri så liten svipptur i den hensikt å vise ønskelig adferd i praksis som et eksempel til etterfølgelse, for så med den mest avskyelige sorti å torturere fyren til døde som et forkvaklet bevis på sin kjærlighet for oss. Ei heller i denne, høyst høyprofilerte tilkjennegivelsen, ble denne angivelige allmektighetens avsky mot homofili bragt på bane! Og sist men ikke minst.. Den helligheten som skal være så ufeilbarlig i all sin allmektighet ville vel strengt tatt vært en saga blått dersom han klarte å drite seg ut så jævlig at han klarte å ilegge deler av sitt skaperverk den legning han skal finne så til de grader uspiselig!..

Tragisk som faen!..

Så mye håp, for ikke å snakke om forventninger jeg har hatt på dine vegne, 2021.. – Og i det du endelig ankommer, så viser det seg du er ditt helvete av en forgjenger opp av dage, i det du bare tar over der 2020 slapp. Jeg er, mildt sagt, særdeles skuffet.. 

 

 

Nå skal det sies at du fremdeles er ung, med god tid til å gjøre bot for den elendighet du har bragt over oss ved å følge i din onde forløpers fotspor. Men du har holdt frem med denne elendigheten såpass med tid at du faktisk er nødt til å ta din del av ansvaret.. Saken forholder seg jo unektelig slik at du, i løpet av dine drøye seks ukers fartstid som det regjerende kalenderår ikke bare passivt har ‘latt humlen suse’ i hht den ondskapens teppe ditt fjordår la over verden, men faktisk tillatt denne å eskallere! Da er det vitterlig ikke snakk om tafatthet og manglende handlekraft lenger, da dette unektelig er ensbetydende med selv å ‘adde’ til den eksisterende elendigheten..

For all del, jeg skal ikke nekte for at de håp og forventninger jeg, og etter alt å dømme, et utall med meg hadde bygget opp rundt din overtagelse som det rådende årstall var huset ut av alle proporsjoner. Dette er noe jeg pent får ta på min egen kappe, liksom mine medhåpefulle må ta sine urealistiske forventninger på sin. Men så skal det jammen sies at du, gjennom å klare kunsystykket å få denne pandemien tristesse enda et hakk verre gjennom mutasjoner og lock downs tatt til nye høyder, har vist deg være en større skuffelse enn hva vi i et realismens lys burde ha sett for oss muligheten for..

 

 

Du, som en del av romtiden, innehar all makt i hht hva du vil etterlate deg i vår respektive arts historie; Hvorvidt du velger å bli stående som et gledens år, eller et uår, er helt opp til deg. Men én ting må du iallefall ha klart for deg;  Uansett hva enn du måtte finne på å kaste over oss i pandemiøyemed, vil det aldri bli deg som vil huskes for det! For COVID-19 vil for all fremtid bli stående som pandemien av 2020! – Det vil aldri være noe 2021 å merke seg i historiebøkene hva dette angår, da all den faenskap du enn måtte evne å tilføre vil bli lagt til din forgjengers infamøse ettermæle, og ingenting annet! Så om du, som årstall, vil bli husket, så er iallefall ikke dette veien å gå!..

 

Med [særs] uvennlig hilsen

Gry Henriksen.