Hemmeligheten avsløres!!

Som jeg antar en god del av dere har fått med dere, så har altså jeg drevet på i det mest irriterende influencer-vis som tenkes kan i en måneds tid nå, i form av å henvise til en major event som jeg så ikke vil røpe hva er (til Frodith’ens frustrasjon).

Dvs. før nå!!

 

Året 20-furry-5! 

Saken er altså den at jeg har den ubeskrivelige gleden av å introdusere verdens vakreste..

– Den lille jenta som kompletterer husholdningen for en hvis ‘American dream’ har byttet ut ‘standardmodellen’ bestående av tobeint jente og gutt med det firbeinte alternatigvet katt og hund.

Leah (4 mnd.) ankom altså ‘casa Henriksen’ i går, hvor hun så umiddelbart bønder med Knert (bilde nr.2 ovenfra), mens Tufsa går rett inn i en moderlig oppdragermodus. – Hvilket jeg ikke så komme i det hele tatt, da hun så langt i fra var noen ‘mother of the year’ -kandidat til sine egne unger i sin tid. Da gjorde hun nemlig kun det som var nødvendig i hht å holde de i live til de evnet å få i seg fast føde, for så å gi flatt faen..

Videre har Dolly overrasket ved å være oppsiktsvekkende imøtekommende i det hun ikke har avgitt et eneste fres i så måte. – Hvilket er for ren utopi å regne for hennes medkatter (med unntak av Tufsa), mens Pepsi har tilnærmet seg det hun i utgangspunktet syntes var et hinsides merksnodig vesen. Rusken derimot, er først nå begynt å komme litt på gli grunnet til dels saftige bestikkelser etter å ha furtet som et erketypisk storesøsken de siste 24 timene.

Året 20-furry-5

Vi fortsetter årskavalkaden over det beste på fotofronten i året spm gikk med ‘the furry five’.. 

Rusken på sitt mest majestetiske

Bildet over tror jeg må være det aller flotteste jeg har av Tufsa, hvilket vitterlig sier sitt, da hun er en særs vakker frøken som attpåtil vet å posere..

Her sees hun imidlertid i en noe mer humoristisk positur etter at nysgjerrigheten har ført henne ut på et om ikke så alt for dypt vann, så iallefall hakket dypere enn hun setter pris på.

Husets lodne herre- og kattekonge av omegnen; HMH Rusken I.

Min ytterst staslige kjempepus, mammapus, kosepus og lokale pelsdiktator. Men om han kan være aldri så sjefete, og regjere sine (adoptiv)bror og søstre med jernpote, så våker han over de som lederhannen våker over flokken sin ovenfor ytre farer..

Selveste puseprinsessen, Pepsi; Katt på utsiden, -tilhørende en ehen art for seg selv på innsiden. Om du ikke tror meg på mitt ord, kan det f.eks nevnes at hun er redd for mus..

Stuegrisen og ‘babypusen’ i familien vet imidlertid å vise klør om noen prøver å innta eskesengene hennes!

Lille Dolly med det store hjertet..

Dolly har en lekenhet og fascinasjon over verden som er av nydeligste merke. Dette er pusen som ville gjort kattevideosuksess dersom jeg hadde visst hvordan de kunne filmes 24/7 som kreves dersom en skal få filmet disse øyeblikkene.

Den matglade storspiser og storsjarmør med det ikke lenger så talende navnet Knert. Generelt gjengens vanskeligste å få tatt bilde av, men når han først leverer, så gjør han det imidlertid til gangs.

Rett og slett en gladpøbel og kosepus verden ville vært merkbart fattigere foruten. En one of a kind pusegutt som vitterlig ikke har sin like.

Et av de mange blinkskudd av radarparet Tufsa & Dolly.

Rusken på sitt mest majestetiske!

Dette er tiden husets lodne diktator, Rusken, aka ‘Kim Jong-pus, er på sitt aller flotteste. Oppsiktsvekkende ‘røslig’ som han er i utgangspunktet, boostes ut av alle proposjoner med den tykke, langraggede vinterpelsen, med det utkommet at han i størrelse faktisk tilsvarer den grensen der en hund går fra å være av liten- til mellomstor rase.

Og det er nå, på den tiden hvor kattekongen formelig ruver over sine artsfeller i all sin ti kilos prakt at jobben for å begrense den kommende pelskatastrofen må begynne.. 

 

Jeg freser derfor du er til!

 

Problemet er nemlig at denne pelsens praktfullhet kommer med en hake; Nemlig at den ikke floker seg slik normal langragget kattepels gjør, hvor det oppstår enkeltvise floker det bare er å få klippet av når de oppstår. I det vinterpelsen tar til å reduseres i tykkelse frem mot sommeren, hvilket betyr høysesong for pelsfloker, så er en eneste dags sløvhet med børste og kam nok. En eneste luftetur, og SCHMOCK!! – Hele forbannede pelsen har tatt form av et vevd gulvteppe! Det er altså ikke sånn at han får mange floker. På sett og vis kan en vel snarere si tvert i mot, da han kun får én..

– En eneste knute som imidlertid dekker det meste av kroppen. – Over, så vel som under. Og når så skjer, er det altså kun en ting å gjøre; Ta frem barbermaskinen.. – Og her snakker vi vitterlig ikke en sånn vanlig pusegreie! Her må det saueklipper til for at dette pelsteppet som da har knytt seg fast helt nedtil huden skal kunne la seg fjerne innen rimelig tid. For tid har en vitterlig ikke mye av når det kommer til stell av den her pusen! Det har seg nemlig så at Ruskegutten er alt annet enn samarbeidsvillig, kombinert med at han har en tilnærmet overnaturlig evne til å snappe opp hva som er på gang..

 

I praksis innebærer dette at det nå blir finne frem de hansker og votter hvis tykkelse er tiltenkt Norsk ekstremvær, men som i vårt tilfelle primært fungerer som rustning i møte med heftig irritasjon hos en massiv pusemann som på sitt smått røffe vis ‘melder i fra’ om at han vil ha seg sånn kiling og i det hele tatt ubrukelig kosing uten å ta det minste hensyn til at tobeinte ‘mamma’er totalt blottet for beskyttende pelslag mot klør og tenner..

I år klarte vi oss oppsiktsvekkende bra i så måte, da vi for en gangs skyld klarte å holde det hele såpass i sjakk at vi i det minste slapp å barbere bort mer enn hva som lett lot seg skjule av den omkringliggende pelsen. Derfor fremsto han også tilnærmet i all sin skrud allerede i oktober. Men slike redningsaksjoner er vitterlig blant unntakene!

Så da gjenstår det bare å se, da, hvorvidt vi klarer å gjenta den (relative) suksessen i året som kommer! – Vi går iallefall løs på oppgaven knallsterke i troen..

‘Jeg freser fordi du er til!..’

Om det lot seg gjøre å oversette kattekommunikasjon til ord, ville Dollys attitude ovenfor Knert uansett vært overflødig.. Den sort-hvite ‘glad-pøblen’ kan ikke engang passere henne uten at det avstedkommer med et grettent fres som taler sitt tydelige språk; «Jeg freser fordi du er til..» 

For den slettes ikke så lille Knerten, er den iltre pusefrøknas adferd fullstendig ubegripelig, så det hender både titt og ofte at han rygger tilbake med et uttrykk som skulle tilsi han hadde sett noe utenomjordisk i det hun møter ham med det mest mugne fres som tenkes kan.. 

 

Kattetoppledelsen! 

Den godeste ‘glad-tjukken’ ser nemlig overhodet ingen link mellom hans i overmåte voldsomme overraskelsesangrep når de er ute- og den attituden han så blir møtt med inne..

Det har seg jo, som jeg går ut i fra en god del av dere har fått med dere fra tidligere, at Dolly, i tillegg til Pepsi, var del av det kullet Tufsa fikk før hun ble sterilisert, for så at den anslagsvis tre uker gamle Knerten ble reddet fra en søppelplass og bragt hit da de var drøye 2 mnd. gamle..

Ergo var jo selvsagt den nyankomne knøttliten i forhold til de ca halvannen måned eldre ungene som ble de reneste kjemper i forhold! Mottagelsen av en ny bror i kullet kunne vitterlig ikke vært bedre, og mer rørende, så han ble dermed en del av et kull som var over det dobbelte av hans størrelse.

Denne størrelsesforskjellen gav seg jo sine utslag i leken, for å si det sånn! Det ble nemlig fast rutine at det lille knøttet gikk ‘all in’ i sine talløse bakholdsangrep på de andre, for så at det respektive overtaket selvsagt var snudd typ 5 sekunder senere, hvilket like sikkert som ‘amen i kirken’ avstedkom med et hyl etter ‘mamma’. Etter å ha blitt reddet ut av knipen, gikk det vel neppe stort mer enn en 5 nye sekunder før et nytt bakholdsangrep var i opprulling..

Det som imidlertid skulle vise seg å bli det, iallefall for Dolly, forsmedelige utkommet av denne perioden, er jo at den godeste Knert ikke behøvde å ofre dette med å moderere styrken han angrep med i forhold til at det var lek, med den følge at dette konseptet er ham like fremmed den dag i dag..

 

Og i dag innebærer dette at hun er det ubestridte hovedmål for ‘Knertebombardement’ som i dag selvsagt innebærer en helt annen størrelsesorden enn det i utgangspunktet var, hvilket altså overhodet faller i noen god jord hos den ferskenfargede hissigproppen. Pepsi, derimot, har jo som seg hør og bør, gått fri av dette her, da hun, imotsetning til sin søster ikke lot seg jage, men gikk rett i kontra. Tufsa, kan han av og til erte på seg, men han har dog såpass respekt at han avstår fra sine mest graverende ufinheter. – Og hva Rusken angår, har han iallefall fått med seg såpass med konsekvensanalyse at bare tanken på noe slikt ville avstedkommet med et potespark i den pelskledde bakende som han sent ville glemme..

 

Kattetoppledelsen!

Rusken, som både er den eldste og (desidert) største i husets kattemafia, er jo den soleklare bossen. Men ‘The furry five’ har nå vitterlig også sin dronning i eldstejenta, Tufsa! – Og det er like rart- som det er artig, og ikke minst interessant å være vitne til den helt spesielle dynamikken som råder mellom disse to, hvilket jo blir spesielt godt synlig de gangene jeg har de to sammen, uten noen av de andre tilstede.. 

 

Nysgjerrighet på verden! 

For det første, er det nærmest absurd hvordan disse to på den ene siden er i en klasse for seg i hht å fronte en regelrett opphøyet holdning ovenfor verden. Dette er DERES herredømme, og alt annet som måtte krype og gå er de underlegne. – Med unntak av meg, da jeg er gitt en status iallefall tilnærmet deres nivå grunnet mine eksepsjonelle egenskaper som flokkens “jeger” (les; på de urbane jaktmarker der byttet felles i ferdig tilberedt utgave, og, mellom oss sagt, bare plukkes ned av ei hylle inne på mine velkjente ‘jaktmarker’).

..- Men samtidig, er de, paradoksalt nok, så totalt forskjellige i måten de uttrykker- (her altså i betydningen kroppsspråk) og fører seg på at en faktisk ikke engang ville tatt de for å tilhøre samme art dersom det ikke var for deres fysiske utforming, for å si det sånn. ‘If it walks like a duck, as well as it talks like a duck, it sure IS a duck’ *hehe*

For mens Tufsa er den erverdige madammen med en oppførsel som oser verdighet, og rett og slett dannelse i enhver situasjon, og steller sin pels med den ypperste omhu, er Rusken det stikk motsatte. Kongen av Askim mangler riktignok ikke verdighet, men verdighet for Rusken er så visst ikke det samme som Tufsa legger i konseptet. For den lodne majesteten oppnås verdighet rett og slett ved slikt som å styre sitt regime med jernpote, så hans undersotter viser sin underdanighet i det han passerer. Dessuten er Rusken, ut i fra en gjennomsnittkatts standard, kort og godt for en slusk å regne..

Mens jeg kan telle på fingerne det samlede antall pelsknuter som har blitt klippet av Tufsa, er det max heldige utkommet at Rusken kun ender opp skamklipt- og ikke med typ 70% av kroppen barbert i forbindelse med rekeperioden på våren. Nå skal det sies at han har en helt annen pelstype enn Tufsa, der knuter ikke kommer enkeltvis, men snarere at en knute eksploderer ut i et regelrett teppe på null-tid. Men om han enten hadde giddet å legge litegrann sjel i ‘groomingen’ sin, eller utvist et minstemål av samarbeidsvilje når det kommer til børsting, ville vi i allefall kommet langt bedre ut av denne perioden enn en pusegutt som i beste fall går inn i sommeren seende ut som om han har fått skabb..

Disse to utgjør jo på sett og vis grunnstammen i ‘the furry 5’, og kjenner hverandre så godt at Rusken faktisk ikke engang inntar denne lederhannrollen, men istedet opptrer som om det kun var ham og meg med Tufsa som eneste katteselskap. Det eneste er at Ruskens berømmelige potespark i sine medkatters ‘rare ends’ rammer Tufsa i samme grad som Dolly og Knert. (Pepsi, derimot, tillates av en eller annen grunn ting som ville vært utenkelig for de andre). – Og slike ‘harry’ ufinheter er jo ikke overraskende den sikre måten å ertet opp en ekte primadonna!..

Nysgjerrig på alt!

Ingen er mer åpenlyst nysgjerrig på alt enn ‘the furry five’. Her er nemlig intet for lite til å kunne vekke den nysgjerrige interessen. Selv om de alle er godt innenfor voksen alder, har de vitterlig beholdt en betydelig del av kattungen i seg.. 

 

What the mjau!?? 

Og den som er mest nysgjerrig av de alle, må vel være Tufsa, tror jeg. – Iallefall når vi er ute på tur.

Men Dolly er nå ikke helt borte hun heller..

..- og ei heller Knert.

Selv Pepsi klarer faktisk ikke å styre sin nysgjerrighet på omgivelsene, om så mye av det kan være litt skummelt i hennes øyne.

Selv sjefen selv, Rusken, må gi etter for trangen til å undersøke dette og hint nærmere dann og vann, selv om sånt egentlig ligger under hans verdighet..

 

 

Mjau the fuck!?

På paapiret, skal jo katter ha et svært så begrenset arsenal hva ansiktsuttrykk angår. Tilfredshet, oppspilthet, truende/sint, en viss redsel, og that’s pretty much it. 

Vel.. De har riktignok ikke den menneskelige smilemunnen og fortvilelsen som er så markant hos oss, men at ‘the furry five’ har ansiktsuttrykk som strekker seg langt utover det de er gitt å skulle ha ‘per def’ er iallefall hevet over all tvil.. 

 

Furry Fabulous!

Og Knert er vitterlig i en klasse for seg i så måte, hvilket han demonstrerer til fulle på dette bildet, da han lurer på når i granskauen jeg har tenkt å slutte med denne ropingen av navn, for så at jeg bare stopper opp og sikter på de med den firkantede dingsen istedet for at vi kommer oss av gårde..

Jeg syntes også sjokkoppdagelsen av å ha surret seg ut på en trestamme midt i noe tilnærmet en innsjø uten å ha den ringeste anelse pm hvordan hun skal kunne komme tørrpotet ut i fra, er tydelig som dagen er lang på dette bildet..

For ikke snakke om hvordan ansiktet til Rusken uttrykker lederhannens bestemthet i det han ikke vil tolerere noe slinger i valsen i hht å følge med flokken..

Det er jo langt i fra noen selvfølgelighet at disse ansiktsuttrykkene er like tydelige for andre som de er for meg som tross alt kjenner de ut og inn. Men det er nok mang en pelsbabymor- og far som har en like inngående kjennskap til sine firbeintes ansiktsuttrykk som hva jeg har til mine ‘pelspøbler’.

Det levnes altså ingen tvil om Dollys uttrykte nysgjerrighet på de stadig nye ting som hun oppdager i omgivelsene i denne forevigelsen..

 

Om så ikke smilet uttrykkes ved å trekke munnvikene ut- og oppover, er Pepsis harmoniske smil i denne settingen fyllt av kos og idyll fra ende til annen like tydelig som det skulle ha vært så..

The Furry Fabulous!

Etter at det noe pyntede inntrykket som er gitt av ‘the furry five’s samarbeidsvilje på fotofronten ble rettet opp i dette innlegget, føler jeg vi har gjort oss fortjent til et aldri så lite skryteinnlegg der de presenteres på sitt aller søteste… 

 

Dolly som leker med ‘Bunny-Blue’ er bare priceless..

Ruske-gutten i all sin prakt.

Forevigelsen av en småleken Knert som koser seg i solskinnet er- og blir en ‘all time favorite’,

Det unike ved dette bildet, er at det virkelig har fanget opp Pepsis personlighet som husets lille prinsesse. Hun har beholdt en skyhøy kattungefaktor, hvilket skinner igjennom i denne forevigelsen.

Tufsa er den av ‘the furry 5’ som vet å posere forran kameraet til enhver tid, men dette her er virkelig et bilde å skrive hjem om selv til henne å være.

Instagram vs. reality, Fur-version!

I forbindelse med innlegget Løvehann i miniatyr som ble lagt ut for noen dager siden, ble det gitt noen svært så hyggelige komplimenter for bildene av ‘the furry five’. Men det skinte også klart i gjennom at vedkommende levde i den villfarelse at de bildene av disse nydelige, poserende og ytterst veldresserte pelskledte som legges ut på bloggen var norm her på berget. – Så til de grader føltes det som om jeg har servert et feilaktig inntrykk av den respektive pelspøblen at det syntes nødvendig å justere dette her med et typ ‘Instagram vs. reality’ -innlegg i bloggs form her.. Når sant skal sies, er det nemlig ikke tall på hvor mange knipsede bilder som hverken ser ut som fugl eller fisk imellom hvert av disse nydelig, velfriserte englepusene som dere har fått servert..

 

Altså.. Her ser dere ‘Insta-versjonen’ av Pepsi..

..- Men mellom hvert av det øverste slaget, slettes det talløse av slike som dette og verre, hvor de snur hudet og setter seg i bevegelse akkurat i det øyeblikket knipset blir foretatt.

– Og her har vi altså ‘reality-versjonen’ av Tufsa & Dolly..

..Som jo har det med å bli fremstilt slik..

Men denne bevegelsesgreia er ikke deres eneste måte å forkludre et nydelig foto på:

Her ser dere altså husets herrer, ‘Insta-version’..

..For så at de gjør ett eller annet merksnodig, slik som dette ansiktsutrykket..

..eller Rusken som bråbestemmer seg å slukke tørsten med dette sølevannet istedet for det nytappede springvannet som er plassert både inne- og på verandaen like bortenfor.

Ellers er det en relativt utbredt sport med diverse gjemmeleker..

Ja, om de da ikke bare snur hodet, da, så er de i realiteten like langt.

 

Løvehann i miniatyr!

Jeg har ved flere anledninger vært inne på hvordan Rusken opptrer på nøyaktig samme vis som lederhannen i løveflokken når vi er ute på tur ved å sørge for at samtlige er med. Så snart det er noen som blir hengende etter, eller tar litt tid før h*n returnerer etter å ha tatt en avstikker, er han der og hauser de av gårde. – Og da gjerne ved hjelp av sine legendariske ‘rævspark’.. 

 

Oss to mot verden!

Det er jo vanskelig å få fanget opp dette her skikkelig på bilder. Både pga. at det jo ikke dreier seg om et enkelt øyeblikk -men snarere en situasjon, at de er i bevegelse, og at de går etter hverandre. og da gjerne med litt avstand imellom.

Men dann og vann, får en jo snappet opp et og annet som viser hvor helhjertet han går inn i denne lederrollen som det flokkdyret han i utgangspunktet overhodet ikke er..

Denne scenen med Dolly som er avbildet her, viser en temmelig ‘muggen’ pusegutt, og endte med et realt potespark i den lille pusefrøknas bakende etter at han ble nødt til å balansere over en vannpøl på noen vaklevorne, halvmorkne kvister. – Og sånt er langt mer problematisk- og derav langt mer risikofylt m.h.t å få seg et ufrivillig bad for en 8 kilos rugg enn for en hunnkatt som attpåtil er liten av størrelse!

Som regel, er det imidlertid ren tilfeldighet når han blir avbildet i denne rollen, hvor han da gjerne bare figurerer som noe tilnærmet en skygge i bakgrunnen. Men her kommer han imidlertid godt med i bildet, i det han holder Tufsa og Dolly under oppsikt.

Men den smått shabby bildekvaliteten til tross, er det intet som kan måle seg med dette bildet fra den gang Knert nettopp var ankommet etter å ha blitt funnet anslagsvis rundt 3 uker gammel. Han passet på den lille som en smed, liksom han her sørger for trygghet og varme for det bittelille knøttet.

Nå må det imidlertid påpekes at det ikke er dermed sagt at omegnens ‘Kim Jong-pus’ er og blir den sanne engel og beskytter 24/7, for det er han nå vitterlig ikke! Så snart vi kommer innendørs, er han nemlig riktig så raus med de nevnte potespark i baken til de som måtte oppta en plass han vil ha, sperrer veien for ham på ett eller annet vis, eller om han er i det rette lunet, rett og slett befinner seg innenfor høyrepotens rekkevidde.. Han opptrer m.a.o rett og slett som en storebror, i ordets fulle betydning!