Bare det at en katt følger med på tur vekker gjerne oppsikt, så en kan jo bare tenke seg hvordan det reageres de gangene jeg blir observert med både hund- og katter i flertall gående gatelangs i flokk og følge!
Bestevennene Leah & Knert, aka “Kneah” har en allmenn ‘awww-faktor’ uten sidestykke når de koser og leker. I tillegg veksler reaksjonen mellom lettere forbauselse og latter når de sees i sine sedvanlige søskenkrangler med gjengens andre radarpar, Dolly og Tufsa, aka “Dofsa”.
‘Gladtjukken’ in person. – Eller det blir vel snarere ‘in pusen’..
Tufsas unike utseende vekker oppsikt i seg selv.
Gjengens kjeftesmelle ‘in the flesh’.
Storebror og ubestridt gjengleder, Rusken, passer på at samtlige er med. Om noen skulle ta en avstikker som drøyer såpass at han ser seg nødt til å gå å hente de, vanker det gjerne et realt potespark i den lodne bakende. Men å få noe greie på den konstante kranglingen mellom duoene ‘Kneah’ og ‘Dofsa’, har selv Rusken bare måttet gi opp. Knerts jaging og frontalangrep på Dolly, og Leahs lugging i Tufsas ‘kinnskjegg’ får dermed passere med et lettere oppgitt uttrykk. For makan til oppførsel på de der!
Pepsi er også tidvis offer for Leahs oppheng i langhåret ansiktspels, som altså kommer til uttrykk i form av ufin napping og lugging. Hva Ruskens angår, ble det, forståelig nok, kun med det første forsøket.. Hva Leah og Rusken angår, er det gjerne han som erter Leah ved å legge seg ned forran henne og sprelle med beina. Av en eller annen, i allefall for oss tobeinte, ubegripelig grunn, avstedkommer dette med et bjeffeleven uten sidestykke og full ‘bloody murder, ring dyrebeskyttelsen, rabieskatt er løs!!’ -stemning.
Litt usikker på om det er forsvalig å fore på med de aller søteste- på sitt aller søteste i en jafs på dette viset, men i og med det enda ikke har forekommet noe overdosedødsfall på ‘awwww..’ så våger vi oss allikevel frempå..
Og dersom jeg mot formodning skulle ta feil i denne antagelsen, kan det jo i det minste umulig være noen bedre måte å krepere på enn å sovne stille inn med et smil om munnen som følge av en sådan ‘awww-overdose’ som dere nå står ovenfor i bloggs form..
Til tross for at det så langt i fra er av de beste i hht bildekvalitet, er det allikevel en ‘no-brainer’ i utvelgelsen av ‘det beste av de beste’ da det til fulle viser den rørende kjærligheten og hengivenheten mellom de edsvorne bestevennene Leah og Knert, aka ‘Kneah’.
Nå har vi imidlertid ikke bare ett-. men to sett ‘furry’ BFF’s i denne pelsgjengen, hvorav vi i tillegg til nevnte ‘Kneah’ har Dolly & Tufsa, aka ‘Dofsa’. ‘
Foto-collagen som pryder telefonen min.
How to (over)kill a ‘plushie’ by Leah.
Et annet bilde som er blant de aller mest skattede på tross av en ikke-eksisterende kvalitet, er dette hinsides rørende bildet av Rusken som gir trygghet og varme til en bitteliten Knert kort tid etter at han ble funnet- og bragt hit anslagsvis 3 uker gammel.
Pepsi er husets puseprinsesse i ordets fulle betydning. Katter skal jo angivelig ha en viss selvoppholdelsesdrift i hht å kunne klare seg på egen hånd fra naturens side. – Vel.. Ikke at jeg i min villeste fantasi kan se for meg noen av mine i en slik setting, men den her frøkna ville ikke klart seg så mye som et kvarter engang. Jeg mener.. Det du ser her, er faktisk intet mindre enn den eneste katten meg bekjent som faktisk er redd for mus!
Også et litt ‘blurry’ bilde av Leah og meg, hvilket, når sant skal sies faller fordelaktig ut for meg, så..
I dag har min logrende turbo nådd den ringe alder av ni mnd. -hvilket også markerer at det første halvåret under min omsorg. Og slike milepæler kan jo vitterlig ikke passere uten noen form for markering!
Ergo har vi en yppelig unnskyldning for å dra i gang med en bildekavalkade over hva den lille prinsessen har fore sommerstid!
Selv om hun plasker ut i alt av vanndammer så snart anledningen byr seg, ble jeg allikevel tatt på sengen så det holdt da hun brått kastet seg ut i fontenebassenget da vi var en tur i parken her om dagen. Og at hun så plasker bort til selve fontenen og lar seg dusje skikkelig, så jeg i hvertfall ikke komme, for da jeg skulle kjøle henne ned i dusjen under hetebølgen tidligere i sommer, var det jo regelrett ‘bloody murder, ring dyrebeskyttelsen’ -stemning fra den kanten!
Hva som bedrives her, måtte imidlertid gudene vite!
Men her er det iallefall godterijakt på gang under en runde av leken Finn ‘rarten’. Hun har virkelig hatt en formidabel progressjon når det kommer til å snuse opp de godbittene som kastes utover! Nå er vi kommet dit at vi må virkelig få spredt de utover, og det i et stadig mer utfordrende terreng for at hun skal måtte jobbe litt for å finne de.
Jeg nekter å gå med på at hunder ikke kan smile, for ingen får innbildt meg at Leah ikke smiler!
Det lar seg simpelthen ikke gjøre å lage en bildekavalkade av Leahs liv uten at bestevenn, ‘bestebror’ og ‘partner in crime’, Knert, er innkludert! Hun har for lengst dannet egne relasjoner med hver enkelt av kattene, men Knert er en særs viktig, og ikke minst kjærkommen del av livet hennes.
Nå er den imidlertid ikke borte den lillesøster-relasjonen hun har til eldstemann i flokken og områdediktator Rusken heller! De er akkurat som tobeinte søskenpar, der de i det ene øyeblikket erter og irriterer hverandre, for så at det enten ender med at Leah sendes av gårde med et realt potespark i sin logrende bakende, eller at Leah kommer løpende til ‘mamma’ for å ‘sladre’. Men om Leah kan være aldri så irriterende, så nåde den- eller de utenfra som så mye som nærmer seg den lille ‘vofsesøsteren’..
How to (over)kill a plushie, by Leah Henriksen.
Men best av alt er ‘mammakos’, for her har vi vitterlig en mammadalt av rang! Her kan ingen koses uten at den Leah koses samtidig! Bare tanken på noe sånt avstedkommer med en pipekonsert ut av den annen verden! Ellers så anser hun sånt som at ‘mamma’ er på jobb som et frikort til å pulverisere det hun måtte komme over av papir, puter, osv. ‘Barnepass til tross, har det hendt mer enn en gang at synet som har møtt meg ved hjemkomst er en leilighet som er heldekket av toalettpapir sønderrevet ned til de minst mulige enheter..
Nå har jo forholdet mellom Leah og BFF’en Knert blitt behørlig dokumentert i løpet av det halvåret som er gått siden den logrende familieforøkelsen i vinter, og likeså må vel kunne sies om jentene som bånder gjennom sine daglige turer. Men ‘lille Leah’ har også utviklet en helt egen relasjon til sjefen selv, -Rusken! For om han både kan erte- og ilskt lange ut en rett venstrepote i den logrende bakende, så vokter han henne som en smed ovenfor verdens farer. For nåde den som måtte krumme så mye som et hår i pelsen til lille Leah minstemann!!
Leahs turbo-persona til tross, så er det tross alt piece of cake å holde styr på en stk hundevalp under båndtvangsperioden enn det er å måtte hanskes med sine ‘med-katter’ uten båndtvang what so ever.
Men selv om det kan tillates å legge seg litt nedpå når den lille spirrevippen er aktivert med sine treningsleker, er alt av sanser fininnstilt, slik at det reageres på den minste lille lyd eller bevegelse..
Jeg har vel heller aldri sett noen hvis ansikt og kroppsholdning kan endre seg fra godslig kosepus..
..til å være rede for potensielle farer og andre uvelkommenheter..
..til han som du rett og slett ikke ‘kødder’ med i løpet av brøkdelen av et sekund.
I Leahs verden, later det ikke til å eksistere noe slikt som trusler og fare i det hele tatt.
I hennes verden er konseptet ‘problem’ relatert til hvorfor i heiteste Rusken skal være utstyrt med en slik ‘bustehale’ når den er ‘off limit’ for enhver form for lek!
Men om en vitterlig kan trosse de fleste regler når en er i det rette lunet, så mokker en så visst ikke med den mjauende majesteten!
Hyppig turgåing kombinert en stedsans så til de grader elendig at det grenser til tilbakestående krydret med en tendens til å gi etter for impulsive oppdagelsesferder på fremmede stier, tilsier at en går seg vill med jevne mellomrom. – Og fra tid til annen, noe så til de grader vill også, -om så vi aldri så mye befinner oss i egen hjemby.
Men atter igjen viser det seg altså at intet er så galt at det ikke er godt for noe. – Hvilket i dette tilfellet vil si at Leah er like smørblid som jeg er pottesur over den turstrekning som avstedkommer det å rote seg så til de grader bort at det viser seg å være nærmere 5 km hjem i det jeg blir nødt til å kaste siste rest av stolthet på båten, og la meg guides hjem, steg for steg, av Google maps..
Godt vi alltid har en pose godbiter hengende på båndet når ‘mutter’n får oss ut på galeien!
Selvsagt satte det i å bøtte ned sånn ca 10 min. ut på det som skulle ende opp som en anslagsvis 2½ timer lang maraton. Men ‘on the bright side’ manglet det iallefall ikke vann som den lille turgåeren fikk drikke når vi befant oss på rene gangveier.
Og en regnbue som denne blir jo heller aldri feil, så det hjalp jo litt på egen sinnsstemning også!
Dessuten var det dog en såre fornøyd- og passe sliten liten propell som planet rett ut med potene i været etter å ha tatt seg en kjapp matbit ved hjemkomst! – Og er pelspøbelen glad, så er nå jeg glad, – tross alt!
I går var vi ute på en skikkelig jentetur her! Til og med Pepsi var med, fra start til mål, uten så mye som et pip i retning av å ville hjem, og sånt er jo såvisst ikke hverdagskost fra den kanten..
Som eneste hund i kurven, må det selvsagt legges inn elementer tilpasset henne, Her er hun i full sving med å ‘finne rarten’ som er kastet utover for å trene opp evnen til å virkelig kunne dra nytte av luktesansen sin, samtidig som det stimulerer interlektet.
Kattene syntes jo unektelig slike ting som følger Leah er en anelse snodig, men de vet å kose seg i solskinnet mens hun holder på med sitt.
Selv den lille puseprinsessen- og stuegrisen Pepsi koste seg skikkelig på turen!
Men før en vet ordet av det, er Leah ferdig med sporleken, og med det, fikk Tufsa atter igjen erfare at da er det slutt på freden! Husets lille logrepøbel utviser nemlig nada respekt for Tufsas pålegg om at bakdel med sin tilhørende hale er off limit, hvilket, som seg hør og bør, avstedkommer med en dose kjeft i følge med en rett venstre over nesen.
..- Men like blid venter den irettesatte bare på neste anledning til å utføre et av sine velrettede pranks.
Brått dukker det opp ett eller annet som vekker hele gjengens interesse, uten at det er mulig for et sett menneskeøyne å begripe seg på hva i heiteste det dreier seg om..
Men nå skjønner ikke de bæret av menneskets interesse for disse røde bærene heller, så..
Vel vitende om at ‘casa Henriksens’ BFF’s og ‘pelspøbel in crime’, Leah og Knert, -aka ‘Kneah’ er farlig tett innpå å bli like overeksponert i bloggs form som prinsesse Martha blir i Se og hør, anser jeg det rett og slett for å være en forbrytelse mot menneskeheten om jeg lot dagens kose- og klemme -session passere udelt..
Her er det bare å spenne seg fast, folkens, for dette her er nemlig intet mindre enn cuteness on steroids!!
Gjensynsgleden var, som talløse ganger tidligere, ut av denne verden, da det tross alt er gått opp til flere timer siden sist de så hverandre!
Etter den umiddelbare seansen med kosing, klemming og head-bumps på en skikkelig kosepus’ vis, -hvilket adferdsmønster Leah tok til seg fra første stund, skal den bunnløse tillit og forbrødring besverges i form av blottede buker og poter i været.
‘Og fra en posisjon bestående av å ligge/rulle rundt på bakken og 2×4 poter sprellende i været, blir overlangen til lekefasen vel så naturlig den kan få blitt.
Liksom Leah tok til seg kattekosen, har den store matmonsen I flokken selvsagt tatt til seg hundetreningsleken bestående av å ‘finne rarten’ som vi kaller det her på berget. En lek som altså består av å kaste ut et knippe godbiter, for så at hunden, – og katten I vårt tilfelle, får trent opp nesen sin ved å snuse de opp. Leah later imidlertid til å være litt usikker på hva I heiteste det kan være at HUN tjener på å overføre sine skills til ham!
Når den godeste ‘gladtjukken’ først har fått ferten av mat, så kjenner Han den gnagende sulten, -hvilket I hans tilfelle er synonymt med at magen ikke er proppfull, så da bærer det inn til foring med hele hurven.
Jepp, da anser jeg offisielt husets bjeffende representant for offisielt like hakke gal som sine pelskledde ‘søsken’ med tilhørighet i katteslekten.. Herav må det vel også bare erkjennes at det kun er snakk om tid (- og da snakker vi kort tid. – MEGET kort tid) før ethvert ‘pelsbarn’ som kommer meg i hende går fullstendig fra forstanden hva artstypisk adferd angår..
Det er f.eks ikke lenger ‘bare’ appelsinsaften som ikke får stå urørt med denne lille frøkna i hus. Et par dager før 17.mai fant jeg henne nemlig med hodet stappet ned i kaffekoppen, i full sving med å slurpe i seg de siste dråper av det rundt halvfulle kruset..
Det er iallefall ikke noe å si på appetitten på den maten hun SKAL spise! Valpeforet går nemlig ned på høykant, for ikke snakke om at hun har et helt vanvittig forbruk på gnagepinner/bein! Det snodige er alt det hun higer etter i tillegg som er så hinsides fjernt fra hva en hund skal anse for spiselig som det kan få blitt.t
Det var en gang for et par måneder siden hvor jeg, mitt naive fjols, anså noe så ‘normalt’ som at hun går t av sitt gode skinn for en jafs av kattematen (mens kattene selvsagt like forbannet går etter Leahs) for å være en særhet av ypperste merke..
Men den illusjonen ble kjapt feid kjepprett ‘åt skogen’ i det det gikk opp for meg at overraskelsene over de tomme saftglassene på bordet ikke var utkomme av egen glemsomhet, men at husets logrende prinsesse faktisk hadde lagt sin elsk på denne drikken. – Hvilket jo ikke hører noen sted hjemme i hht hva en hund er gitt å skulle anse for drikkbart.
Her er det imidlertid trepinnene som får gjennomgå.
Og selv om det nettopp av den grunn ikke engang ble ansett bryet verdt å begynne å lete etter informasjon vedrørende hunder og saftdrikking, så har jeg enkelt og greit valgt å gå ut i fra at hunder helst bør holde seg til hhv. de matvarer som er produsert for nettopp hunders næringsbehov, med vann- og eventuelt en tår kattemelk dann og vann til drikke. Ergo blir saftglassrutinene endret deretter, hvorpå jeg (selvsagt) tenker jeg i det minste er ‘home free’ på drikkefronten.
Gjensynsgleden for radarparet Knert og Leah, -aka ‘Kneah’, etter et par timer er som om de skulle ha vært borte fra hverandre både vinter og vår!
Men det skulle vitterlig ikke gå lenge før ‘Eva’ ble pælmet på hue ut av denne hakket mer shabby, men dog høyst levelige hagen også. Når sant skal sies, gikk det vel knapt et par uker fra saftpreferansene ble avslørt, til at jeg altså finner henne i ferd med å besørge at det respektive +/- halvfulle kruset blir kjemisk renset for sine siste kaffemolekyler..
Og her blir jeg faktisk ganske så skremt, da kaffe tross alt er en koffeinholdig drikk, hvilket jo er et sentralstimulerende (eller hva det nå heter) middel som jeg vitterlig ikke trenger noen offisiell informasjon i hht hundeernæring for å være helt på det rene med IKKE er inkludert i så henseende. Men til alt hell, så forblir selv magen stødig som et fjell etter dette inntaket. Ikke desto mindre, var altså kaffe så til de grader fjernt fra hva jeg så for meg en hund kunne se noe drikkbart i, så jeg hadde nå et lønnlig håp om at det respektive inntaket snarere ble gjort på tross av smaken, -altså utelukkende grunnet i muligheten til å få stjålet til seg en dose forbuden frukt, enn på grunn av smaken.
Dette håpet ble vel i grunnen skrinlagt før det i det hele tatt hadde rukket å ta form ved at hun fulgte opp med å gripe hånden med den nykokte kaffen i med poten, for så å dra den i retning munnen. Følgelig har altså kaffekopplasseringen måttet underlegges enda strengere sikkerhetsrutiner her i galskapens høyborg..
For de som har fulgt denne bloggen en stund, er vel navnene på husstandens ‘pelsbarn viden kjent’ – Men kjære (pels)barn har selvsagt også kallenavn/kjelenavn, og disse tror jeg neppe har blitt bekjentgjort for offentligheten før!..
Lille snusk/Leah-snusken, Mammas lille lømmel, Go’vofsen,
samt at hun utgjør sin respektive halvdel av duoen Kneah sammen med:..
Knert:
Knertegull, Lille bollen, Glad-tjukken,
samt at han altså utgjør den andre halvdel av radarparet Kneah.
Pepsi:
Peps, Lille puse-baby’en, Puseprinsessen og Pepse-lille.
Dolly:
Dolly-Tutta, Dollers, Lille Dolla og Kjeftesmella.
Tufsa:
Tufsa ER jo faktisk et kallenavn ‘gone overboard’, da det er kort for Two-face, som er hennes egentlige navn. Ellers går det i Tufsers, Tufserufs og Puseprimadonnaen.
Rusken:
Rusk, Ruskomsnusk, Puserusken, Kattekongen, Sjefspusegutten og Kim Jong-pus.
Det er vår i luften, og sånt har det vitterlig med å trigge husets firbeinte bøllefrø ‘up and about’, for å si det sånn! Det går m.a.o kule varmt her for tiden, med en evig runddans av kos og krangling, lek og ugagn, inntil de slukner, gode og slitne etterhvert som mørket faller på..
Med Leahs tilskudd til flokken, fulgte et gnagepinneforbruk med et ditto budsjett som jeg faktisk er tilbøyelig til å tro vil gi seg utslag på de respektive produsentenes årsomsetning, og herav primært de som står for leveransen av grisehaler til den lokale dyrebutikken..
Men den lille frøknas elsk for binner er så langt i gfra begrenset til tyggeutgavene. Her utvises nemlig en likeså stor iver i forhold til skogens trepinner, hvilke primært benyttes i den tradisjonelle hundeleken bestående av at denne kastes, for så at hun setter etter for å plukke den opp. – Dog med meg halsende etter i den tid båndtvangen vedvarer. Nå sier vel ‘boken’ strengt tatt at pinnen her skal returneres/overleveres for nye kast, men her har vi, som fremgår av bildene, fremdeles litt å hente, for å si det sånn. Leah er nemlig av den bestemte oppfatning at fangsten må uskadeliggjøres, om ikke regelrett pulveriseres før så er gitt å skulle skje. – Og grunnet et hakket dårligere kondisjonsnivå hos pinnekasteren, har det enda ikke blitt foretatt noen nevneverdig korrigering på området..
Utepinne er toppers, men innepinne er nå, når alt kommer til alt, det aller beste pinnealternativet!
Med vinteren vel overstått, har også Pepsi atter igjen begynt å bevege seg utenfor husets lune arne. Men dette er så langt i fra synonymt med at turdeltagelsen skjer med en udelt glede og entusiasme. Aller helst hadde husets lille prinsesse sett at vi holdt oss innenfor boligfeltets avgrensninger.
Og er det noe hun ihvertfall ikke kan begripe seg på, er det all denne løpingen og maset til Leah primært, men også Knert.
For nå skal det jo sies at selv den sort-hvite gladpøblen har store problemer med å fatte poenget med denne evinnelige pinnejakten- og den slags aktiviteter som bedrives av Leah. Hva jaging og ‘jump-attacks’ av Dolly angår, stiller det seg imidlertid ganske så annerledes..
Dolly og Tufsa er nemlig de i gjengen som gjerne skulle sett disse familieturene gå for seg i langt mer ordnede og disiplinerte former fra samtlige av de involvertes side.
Ellers er bading, og da fortrinnsvis i et så skittent sølevann som mulig skutt i være som en av Leahs absolutte favoritthobbyer i løpet av tiden som har gått siden det respektive våte element gjeninntok sin flytende status etter vinterfrosten. Også her tenderer ‘moder’n til å være en festbrems, om en kan si det på den måten. Men et magepklask ut i sørpevannet er dog for peanuts å regne satt opp i mot hvordan hun må voktes med argusøyne i hht å drikke av dette her!
Nå er imidlertid Leah så lang i fra den eneste som har en ‘greie’ for å skitne seg til. Om Dolly ikke joiner Leahs higen etter å hoppe ut i det som måtte være av vann, er hun (av en eller annen merksnodig grunn) desto mer ivrig etter å rulle seg rundt på bakken uten tanke på hverken underlag- eller hvor omfattende rengjøringsarbeide av ‘selv’ hun måtte face som følge av dette.
Men når alt kommer til alt, spørs det vel om ikke det er kongen selv som er husets aller største ‘slusk’.. Tatt i betraktning at han ikke bare er langhåret, men attpåtil har en særs krevende pels som ville vært utfordrende nok om han hadde lagt sin sjel i egenpleien i samme grad som katter flest, så fører alltid fellingen av vinterpelsen til en eller annen grad av katastrofe. Og etter et par år hvor vi i det minste har kommet ut av det med kun å måtte foreta en skamklipp, går vi i år etter alt å dømme atter igjen mot en 3-.5 mm shave av store deler av kroppen. Men så ikke som det året han fant det for godt å rulle seg i nypåført veimaling, for så å avvente hjemturen frem til dette var så godt som tørket, blir det forhåpentligvis ikke, hverken dette året eller i fremtiden..
I likhet med enhver tobeint søskenflokk krangles det til stadighet så busta fyker, mens det, når alt kommer til alt, vel neppe lar seg gjøre å elske hverandre mer..
