Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet!
Tok med ‘pelspøblen’ inn på nye- og ukjente stier i dag, hvilket for en gangs skyld avstedkom uten et eneste feilskjær m.h.t å finne veien tilbake igjen!
– ‘Men hvorfor bruker du ikke google maps, da?’ er standardspørsmålet når min stedsans kommer på agendaen. Og svaret på det er ‘joda, jeg bruker såvisst veiviseren fra Google. Men for det første, er den ikke alltid helt stø i hht f.ell, vann, stier- og skogsveier. Og i de tilfeller, hender det dermed oftere enn ellers at den monotone kvinnestemmen ber meg gå mot nord-øst etter 150m, -og da er jeg uansett fucked.. Bortsett fra dette med at solen står opp i øst og ned i vest, har jeg nemlig ikke den ringeste anelse om hvilken himmelretning som er hvor i forhold til der jeg måtte befinne meg! Så en allviter som forteller meg at jeg deretter skal fortsette i norsøstelig retning i 400m for så å ta til vest, er m.a.o like mye til hjelp som om den snakket til meg på urdu..
Jeg unngår m.a.o å begi meg ut på ukjente steder utenfor alfavei uten selskap av dyr. For med deres selskap, vil iallefall ikke den ørkesløse vandringen i villfaarelsens forvirring vare lenger enn til at de går lei, for da at de finner det for godt å ta med den forvirrede hjem..