De Tabubelagte Tankene!

Din beste venn skal ut i en konkurranse på idrettsbanen eller opp til eksamen, og brått så slås du av et øyeblikks ønske om å kunne sabotere hva det enn måtte være slik at de mislykkes. – Eller enda verre, -som når dette øyeblikkets ønske om at noen dør slår ned i deg som lyn fra klar himmel! Disse innskytelsene forsvinner like raskt som de kom, hvilket vil si det hele er over på brøkdelen av et sekund. Men like forbannet etterlates du fullstendig lamslått av alt fra sjokk over hvordan du i det hele tatt er kapabel til å koke opp en så grusom tanke- til den dypeste skam, for så å slås av tanken på at det må være noe alvorlig galt med deg..

 

Moro med nettroll!

 

Til tross for hellig overbevisning om at vi alle opplever det med jevne mellomrom, er disse plutselige innskytelsene så til de grader tabu at det faktisk går ut over det aldri å innrømme det ovenfor andre- og derav snakke om det, til at vi ikke engang vil innrømme de ovenfor oss selv!

Det farlige med disse ultramørke tankene er imidlertid ikke morbiditeten i å kunne tenke de, men at en går rundt i hellig overbevisning om at en er alene om å ha de. At noe er så til de grader lagt lokk over som disse mørke innskytelsene, er utvilsomt noe som tærer på folks mentale helse, iallefall i lengden. For mitt vedkommende, har jeg vel sjelden opplevd en tilsvarende lettelse over en opplysning som jeg var da jeg leste om disse tankene, og at de faktisk var noe som rammer oss alle med jevne mellomrom.

 

(ill: jimbenton.com)

 

For meg, som for alle andre, viste det seg, var fortielsen om disse innfallene aldri oppe til vurdering. Jeg tror det var på rent instinkt jeg var helt på det rene med at dette her er det bare å holde helt tett om fra den første innskytelsen i sin tid slo ned i meg.  Ettersom disse ideene fra tid til annen slo ned i hjernen som lyn fra klar himmel, ble de umiddelbart kapslet inn i skam, og kastet langt bakover i bevissthetens grenseland. Ved nærmere ettertanke, er det jo ganske naturlig; Når det er sider ved deg du ikke fikser å vedkjenne deg selv, sitter det jo ihvertfall ekstremt langt inne å innrømme de ovenfor andre! Jeg mener.. En føler ingen umiddelbar trang til å dele at en plutselig ble slått av et ønske om at din beste venn mislykkes totalt, får karriæren ødelagt eller på annen måte lagt sitt liv i ruiner. Ei heller er trangen prangende for å la andre ta del i at det virkelig ikke ville vært det store tapet om den ungen ‘dævva’ for den er jo vitterlig alt annet enn søt, eller at en naturkatastrofe skulle trå til der og der å fri deg fra hele/deler av din ferierende svigerfamilie.. Det behøver ikke nødvendigvis være rettet mot bekjente heller. Det kan likegodt slå ned et ønske om et spekulativt flystyrt, skipsforlis eller terrorangrep for spenningens skyld.. I det hele tatt, kan det være hva som helst av absurde psykopatiske og narsissistiske innfall lysår unna det ens normale ‘jeg’ tenker og føler, – Absurditeter som er fullstendig morbide, og derav like uakseptable.

 

(foto-illustrasjon: Colourbox) Naturen har , av en eller annen absurd grunn, dedikert et eget område i hjernens visuelle senter til ‘syke’ tankeinnskytelser!

 

Dette her har faktisk sin vitenskapelige forklaring. Hjerneforskerne har nemlig påvist at disse uønskede, og ikke minst ubehagelige innskytelsene, er grunnet i intet mindre enn at de fra naturens side er blitt tildelt et helt eget område i hjernens visuelle senter! Så du kan m.a.o erklære alt fra psykopati-hypoteser til de spørsmål som dreier seg om hvorvist du er en fullblods pervo for vitenskapelig motbevist.

Dessuten backes jo dette unektelig opp av det rent logiske i at det blant gjennomsnittsmenneskets 60-70 000 tenkte tanker hver eneste dag, rett og slett er pokka nødt til å dukke opp noe grums fra dypet dann og vann.

For min del kom det, som sagt, som en særs heldig overraskende på da jeg brått ‘zappet’ inn på en dokumentar hvor dette så ble nevnt under betegnelsen ‘forbudte tanker’. At det i det hele tatt var et kjent fenomen, -og at jeg derav ikke var den eneste på planeten, -iallefall utenfor asylet, som hadde denne iboende galskapen fra helvete, var uventet nok. – Men at det i tillegg ble sagt å være noe som gjelder oss alle, var mildt sagt hinsides det som kunne forestilles å kunne finnes innenfor min virkelighetsoppfatning! Det som imidlertid er helt tragisk, er at dette derav er et velkjent fenomen blandt fagfolk uten at det opplyses om til folket i det hele tatt! Kun et par ganger senere har jeg opplevd at dette med de ‘forbudte tankene’ har vært tatt opp, noe som for meg syntes helt absurd med tanke på at disse innfallene er belastende for noen og enhver, for ikke snakke om de med en frynsete psyke i utgangspunktet!  Det snakkes jo så mye om forebyggende psykologisk helsevern for tiden, og da begriper ikke jeg hvorfor et fenomen som det slett ikke er gitt at alle klarer å riste relativt raskt og greit av seg. Disse inskytelsene er av en karakter ingen som er normalt utviklet på følelses- og empatifronten vil vedkjenne seg, og opplever de dermed som ubehagelige, dermed er det heller ikke noe en åpner opp om på eget intiativ. Når det da ikke finnes noen folkeopplysning på dette, følger det at det store flertallet lever i troen (og skammen) at dette er en fryktelig ‘feilkobling’, noe djevelsk de er alene om å ha, og derav er alene om å håndtere. Det er som sagt sjokkerende nok når disse innfallene kommer for alle og enhver, og det er jo dermed all grunn til å tro at det fort kan få fatale konsekvenser for de som er svakere psykisk på en eller annen måte.

 

(foto: forskning.no) Det er vitterlig ikke lett å forstå seg på egen hjerne- og tankevirksomhet, det er iallefall helt sikkert.

 

I mine øyne, er det regelrett skammelig at dette ikke er en del av allmennopplysningen, da det rammer, og det derav er all mulig grunn til å tro, også påvirker oss alle, i større eller mindre grad. ‘De forbudte tankene’ bringer frem skammen i oss’, og slår oss automatisk som en iboende ondskap som vi ikke deler med noen andre. Faktum er imidlertid at vi deler den med alle andre, hvilket ville kommet frem dersom det bare forelå nødvendig og tilstreklig opplysning om fenomenet slik at vi delte de med andre, og dermed tok et godt steg i retning forbedret psykisk helsevern og velvære.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg