..Eller.. Det bør jo det, da det strengt tatt bør satses mer på helsevesnet og ikke minst medisinsk forskning generelt.
Men nå er jo dette med satsningen på kvinnehelse, -eller mangelen på sådan, ut i fra det som er budsjettert til sådan, ikke bare et evigvarende debattema som en liksom aldri later til å komme noen vei med i praksis. For paradoksalt nok, er det også et av de stadig flere emneområder hvor det tas regelrette monopol på sannheten; Her satses det så alt for lite på såkaldt kvinnehelse, og årsaken er underforstått diskriminering, -punktum.
Men intet ‘issue’ kommer som kjent i sort-hvitt. – Ei heller dette. Når sant (ikke) skal sies, foreligger det faktisk tungtveiende argumenter for å fortsette nedprioriteringen av den såkaldte kvinnehelsen, og disse er og blir nødt til å fremlegges av en med tilhørighet i det sterke kjønn for i det hele tatt å ha den minste mulighet til å kunne nå ut; Altså en kvinne..
Er uvitenhet en trussel mot demokratiet?
Referansen ‘det sterke kjønn’ blir jo til stadighet benyttet med henvisning til den mannlige muskelaturen. Men i realiteten er kvinnen sin mannlige motpol fullstendig overlegen på alle andre områder enn det som går på ren, skjær muskelkraft. Av eksempler der mannen kommer kvinnen til kort, kan nevnes:
Omstillingsevne: Kvinner er generelt langt bedre på å takle store omveltninger- og livskriser enn menn. Dette fremgår bla.a klart og tydelig i forbindelse med skildsmisser.
Utholdenhet: Den mannlige muskelaturen holder stand til et viss punkt. Men dersom det fantes løp som f.eks trippel-, kvadrippel-, eller ‘whatever’ maraton, skal det etter sigende være et punkt der kvinnene vil overta teten. Hvorvidt dette holder stikk, vil vi forhåpentligvis få slippe å få testet ut, men hva vi dessverre har fått påvist opp igjennom historien, er at kvinnen klarer seg lenger på langt mindre enn mannen, da hun både har mer å gå på i hht fettreserver, samt har en mindre kroppsmasse som krever tilførsel av energi.
Dødfødsel- og spedbarnsdødlighet: Ikke bare er det en klar overvekt av guttefostre ved dødfødsler, men også i forbindelse med slikt som prematurfødsler har jentebabyene en langt høyere overlevelsesrate- og ikke minst å overleve uten nevneverdige mén enn guttebabyer.
Genfeil/arvelige sykdommer: Pga at gutters kjønnshormoner består av paret Xy, kontra jentenes XX, vil en defekt på et av disse gi fysisk utslag, rett og slett fordi de ikke har et tilsvarende kromosom uten den respektive defekten å ‘nulle det ut’ med. I jentenes tilfelle, vil derimot en sådan defekt på det ene kromosomet nøytralseres ved at den respektive defekten blir ressisiv i forhold til det andre X-kromosomet.
Forventet levealder: Kvinnens forventede levealder er faktisk mannens såpass overlegen at man konsekvent benevner slikt som f.eks lengstlevende ektefelle som hun/henne både i utarbeidelsen av de lover og forskrifter hvor sådan er relevant, og i selve lovteksten. Den mannlige hormonsammensetningen og fysikken innebærer nemlig en langt høyere risiko for slikt som f.eks hjerte og karsykdommer, liksom de også leder klart an hva angår slikt som f.eks leversvikt (Prosentandel 56/44), mens nyresvikt faktisk rammer dobbelt så mange menn som kvinner. – Og slik fortsetter det over hele sykdomsfjøla, for å si det sånn.
– Og med dette, er vi faktisk kommet frem til sakens kjerne..
For om vi først tar en titt på de livstruende kvinnesykdommer, -hvilke i bunn og grunn koker ned til brystkreft og livmorhalskreft, så er jo disse i aller høyeste grad gitt den rettmessige prioritering i hht alvorlighetsgrad. Disse kreftformenes mannlige motstykke, -altså testikkel/prostatakreft, har jo unektelig blitt underprioritert på bekostning av nettopp det fokuset som har vært- og vel fremdeles er på brystkreft.
Dernest står vi altså, iallefall så langt jeg evner å se, igjen med typiske kvinnesykdommer som generelt dreier seg om kroniske- og gjerne diffuse sykdomstilstander som det riktignok ikke er grunn til å betvile er både smertefulle, plagsomme, og derav, i ulik grad, er begrensende i hht livsutfoldelse. MEN.. De er derimot ikke dødelige, slik de mannsdomminerte sykdomstilstandene.
Som nevnt innledningsvis, mener jeg på det sterkeste at medisin og helse bør ha prioritet over absolutt alt annet i et samfunn, hvorav det ikke er noe som provoserer meg mer enn at vi, som et av verdens desidert rikeste land, ikke budsjetterer det som kreves for å dekke alle behov innen medisin og helse. Problemet er bare at det kun var under pandemien, -og da kun hva denne ene virussykdommen angikk, at våre folkevalgte opererte under prinsippet at verdien av et liv ikke kan måles i kroner og øre. Ergo er situasjonen altså den at vi av en eller annen ubegripelig grunn har knepet igjen pengesekken slik at det dermed må foretas en prioritering i hht fordeling av ressurser og bemidling. Og hvor plagsomt og smertefullt det enn måtte være å være rammet av en sykdom som fibromyalgi, så evner jeg bare ikke å se noe som kan forsvare en økt prioritering av denne- og tilsvarende sykdomstilstander dersom dette skal gå på bekostning av slikt som akkutt hjertesvikt og innfarkt. Det hele koker rett og slett ned til at det dødelige og livstruende i mine øyne veier klart tyngre i hht prioritering enn det kronisk plsgsomme/smertefulle.
Så når vår biologi en gang er slik at det er en mannlig domminans innen den førstnevnte pasientgruppen, så følger også konklusjonen at den såkalte kvinnehelsen faktisk er nødt til å nedprioriteres, da disse, i det store og hele, tross alt ikke er dødelige.
Hvis man ser på det totale helsebudsjettet tror jeg det andelsvis blir brukt mer på kvinners helse enn på menns. Kvinner går raskere og oftere til lege, de bruker generelt mer medikamenter enn menn og de lever lenger og belaster derfor budsjettet til sykehjemsplasser og hjemmetjenesten mer…
Spot on essensielle poeng som vitterlig burde innkluderes- og ikke minst tas på alvor i denne debatten dersom vi skal komme noe videre i hht progresjon og forbedring hva prioriteringer/satsningsområder innen helsepolitikken. Takker så mye for flott innspill
Og jeg er så uenig med deg at jeg knapt veit hvor jeg skal begynne! Først og fremst sauser du nå sammen helse og dødelighet, noe som bare skaper uklarhet for en diskusjon.
Dernest unnlater du å ta opp et vesentlig poeng i forhold til behovet for prioritering av kvinnehelse – forskning er hovedsakelig gjort på menn, medikamenter utviklet på bakgrunn av effekt hos menn, osv. Kvinner har en annerledes biologi! Kvinner dør av hjerteinfarkt fordi de presenterer helt andre symptomer enn menn!
https://www.dagensmedisin.no/hvor-skarpt-bor-vi-skille-mellom-kvinnehelse-og-mannshelse/596847
Som sagt i innlegget, mener jeg på det sterkeste at det ikke burde vært noe som burde prioriteres på bekostning av noe annet innen helsetjenester og medisinsk forskning i det 21 århunderets Norge. For mitt vedkommende er det faktisk intet annet av offentlige tjenester, sikkerhetsnett og nødvendigheter som i det hele tatt kommer i nærheten av viktigheten av det å være sikret det ypperste av behandling- og medisin uansett hvem man er, hvor en bor og økonomisk situasjon. Vi er nå engang et av verdens aller, aller rikeste nasjoner, -uavhengig av folketall, -og pengene som bare gjør oss rikere og rikere formelig fosser inn i statskassen. Og dette er faktisk våre penger. – Dine, mine, og resten av det norske folk sine penger, hvorav det til og med foreligger offisielle utregninger på hvor stor eierandel som tilskrives hver enkelt av oss i kroner og øre..
Når så en gruppe representanter som fordeler seg ut i fra det politiske bildet som samsvarer med valgresultatet ved siste stortingsvalg selger seg inn, for så å vinne vår tillit i hht å forvalte disse midlene på det vis som tjener folket best mulig, så bryter denne tilliten ved å ikke avse penger til de tingene hva som syntes å være et klart flertall ønsker, er det faktisk intet som provoserer meg mer.
Ergo skulle det selvsagt vært avsatt rikelig med midler til å gi kvinnehelsen den prioriteringen som er nødvendig for å gi de respektive særområder som gjelder spesifikt for kvinner det nødvendige løft, UTEN at dette gikk på bekostning av dagens prioriteringer. Men like forbannet blir folket overkjørt, hvorav vi altså, helt unødvendig, tvinges til gi enkelte områder innen medisin og helse høyere prioritering på bekostning av andre områder..
Jeg er m.a.o fullt klar over de argument som foreligger på begge sider av dette emneområdet. Så jeg mener også det burde legges mer vekt på å kartlegge de biologiske kjønnsforskjellene i hht hjerte/karsykdommer, og the whole, bloody escellada.
Poenget med dette innlegget er ikke å overbevise folk til å ‘skifte side’, men snarere å gjøre oppmerksom på at det faktisk FINNES en motside til at kvinnehelse bør få en større del av kaka.
Realiteten er, som alltid, den at det finnes svært tungtveiende argumenter på BEGGE sider. Derfor er det pokker så giftig når vi får slike emneområder der den ene siden får grafset til seg et rent monopol på sannheten og/eller akseptert mening, -og da gjerne ved hjelp av alt fra ufine- til regelrett uakseptable metoder. Når det er sagt, har det vært rent eksemplarisk hva dette emneområdet angår kontra de fleste andre hvor en side har tildratt seg et meningsmonopol, men ikke desto mindre, er det helt nødvendig at begge sider i saker kommer frem i lyset, slik at folk dermed kan foreta avveiningen av faktorene som spiller inn på hver sin side, -for ikke snakke om at avgjørelser om hvordan issuet skal løses i praksis blir foretatt på bakgrunn av de relevante faktorene som foreligger.
I dette innlegget har jeg altså bevisst argumentert ensidig, da vi altså har en side som er regelrett tabubelagt å ta til orde for. Å fremlegge argumenter FOR å øke prioriteringen av kvinnehelse, ser jeg overhodet ingen poeng med, da denne siden er blitt ensidig argumentert nå i årevis. Det er m.a.o smør på flesk for meg å skulle føye meg inn i den endeløse rekken som argumenterte for å dedikere en større del av kaka til forskning på kvinner grunnet de nevnte biologiske forskjellene m.h.t årsak, osv. Det ville m.a.o bare vært en waist of time i form av å gjenta den samme plata som har gått på repeat siden Ålesund brant. Det som folk imidlertid har behov for å bli gjort oppmerksomme på, er at den nødvendige evalueringen som må til for å kunne danne seg en veloverveid formening krever at det nevnte argumentet har et motargument bestående av nødvendigheten av å fordele prioriteringene i hht der den respektive sykdomstilstanden inntrer hyppigst- og derav at dødeligheten er størst!??
Hvorvidt en finner den ene- eller den andre siden mest tungtveiende får altså være opp til den enkelte å avveie. Det som imidlertid er greia her, er at en ser relevansen i begge disse argumentene som altså drar i hver sin retning, -og nødvendigheten at de begge får komme frem i lyset.