La det være klart: Vi er alle til syvende og sist uvitende fjols. Det er bare at noen er langt mer uvitende enn andre, at den i disse tilfellene omfatter elementær kunnskap om hva som rører seg i det samfunnet de er en del av, – samtidig som at det er en rekke sentrale områder hvor dette ikke tas høyde for. Kanskje det mest graverende eksempel i så måte, er at det ikke stilles det minste krav til at den enkelte har et minstemål av innsikt i hva de faktisk stemmer frem ved valg. I et demokrati spiller det ingen rolle om du er geni a-la Einstein eller fullstendig ‘retard’, for å si det rett ut. I utgangspunktet utgjør jo nettopp dette med at det ikke gjøres forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker en betydelig del av selve fundamentet for demokratiet som styreform, men hvordan stiller så dette seg den dagen idiotene er i flertall, for å si det sånn??
Uvitenhet er rett og slett definert som kunnskapsmangel, og det gjelder jo i ulik grad- og på ulike områder alle som en av oss. Et reelt problem blir uvitenheten først når de det gjelder ikke er i stand til å innse sin tilkortkommenhet på det respektive området selv, men snarere handler ut i fra feilinformasjon og rett og slett manglende vurderingsevne som om de var det fremste av eksperter på feltet. Et eller annet klokt hode sa en gang at “Det er ikke det vi ikke vet som gjør vondt, men det vi vet som ikke er slik vi vet at det er”. Og vedkommende kunne vel strengt tatt ikke hatt mer rett.
Samtidig kan det ofte virke vrient å skille uvitenhet fra sterk uenighet. Men så snart en får definert hva som skiller det ene fra det andre, bør det faktisk gå rimelig greit. Du kommer nemlig veldig langt ved å være bevisst på følgende:
Uvitende er man når det en påstår bygger på alt fra uverifiserte teorier til regelrett feilinformasjon og faktafeil.
Uenighet er det når det respektive standpunkt er basert på- og derav foretatt ut i fra de faktiske forhold.
Her har vi et svært så klargjørende eksempel fra pandemiens dager:
A) Dersom man går ut med påstander om at COVID 19 ikke fantes- men kun var et påhitt fra verdensmakten, så har vi med uvitenhet å gjøre, da det ikke finnes noe håndfast som støtter opp om disse påstandene.
B) Dersom en begrunner ens uttrykte motstand mot smittevernstiltakene i de faktiske forhold, – altså andelen av det totale antall registrerte smittetilfeller som hhv må legges inn på sykehus/dør, i form av at en simpelthen ikke anser risikoen for alvorlig/lvstruende sykdom høy nok til at det forsvarer såpass inngripende tiltak, er dette noe svært mange ville vært sterkt uenig i. Men uansett hvor sterkt dette måtte stå stikk i strid med ens eget ståsted, har det vitterlig ingenting med uvitenhet å gjøre, da det her ‘kun’ er snakk om en vidt forskjellig vektlegging av de faktiske forhold.
Med dette skillet på det rene, vil man også være i stand til å se hvordan en for stor grad av uvitenhet i et folk faktisk utgjør en massiv trussel for demokratiet som styreform. Årsaken er så enkel som at en da ender opp med en stat der idiotene avgjør hvilke prinsipper den skal styres etter, -og en kan vel trygt slå fast at det er nettopp dette som vi var vitne til ved presidentvalget i USA i 2016 med den påfølgende fireårsperioden med Donald Trump ved roret, og som det er en reell risiko vil gjenta seg- med renter- i det kommende valget.
For den noenlunde opplyste, dreier ikke det kommende valget seg om hvorvidt en sympatiserer (mest) med den demokratiske- eller den republikanske kandidatens politikk. Nå handler det simpelthen om å redde landet- og demokratiet fra hva som etter alt å dømme vil bli dets undergang, -det være seg direkte- eller inndirekte. Eksempelvis gikk mannen som i sin tid stilte til valg mot Barak Obama, den nå avdøde John McCain, i bresjen for at man burde stemme Hillary Clinton uansett politisk ståsted, da deres egen partikandidat rett og slett var ansett for uskikket til presidentembetet. Og mannen kunne jo vitterlig ikke hatt mer rett.
I løpet av sin fireårsperiode som USAs president, skal Donald Trump ha løyet eller villedet det amerikanske folket over 30 000(!) ganger, for så at han avslutter misserien med et forsøk på å undergrave demokratiet, som han så topper ved å igangsette angrepet på kongressen 6.januar (2021), der hovedmålet var hans egen visepresident Mike Pence. Fra mitt ståsted, er det hinsidig at han i det hele tatt tillates nær en politisk talestol igjen, men i denne ignoransens høyborg er det like forbannet så at tett opptil hver annen stemmeberettiget lar seg besnære av de regelrett sekt/kultlignende atmosfæren rundt Trump. Dessuten er hele 60% av republikanerne fremdeles av den oppfatning at 2020 -valge var fikset. – Eller stjålet, for å bruke deres eget uttrykk. Denne formen for uvitenhet har altså allerede vist seg å ha fatale konsekvenser konsekvenser: Voldelige opprør, dødsfall, drapstrusler for valgarbeidere og lover om velgerundertrykkelse – for å nevne noe.
I USA har det rådet en generell uvitenhet av det graverende slaget i gudjammerlige tider. Det er jo viden kjent for alle og enhver! Dermed er vel ikke dette noe å bekymre seg nevneverdig om for vår del her i Norge.. – Eller er det det??
Vel.. Det som iallefall kan slås fast som sikkert i så måte, er at det så vidt meg bekjent ikke var en eneste unge, -ungdom, -og ung voksen i min generasjon som f.eks ikke kunne navngi medlemmene av kongefamilien, liksom vi heller ikke skulle særlig langt opp i barneskoleårene før samtlige var på det rene med hvem som var statsminister i landet. mens det blant dagens unge er helt vanlig å bli svar skyldig i hht basiskunnskap av denne typen. TV2 har for tiden en seersuksess gående som faktisk baserer seg på den stadig økende ignoransen blant det norske folk. Selv har jeg kun evnet å holde ut i ca en halv episode- i tillegg til noen enkeltklipp, da idiotiet som kom for en dag rett og slett ble fysisk smertefullt å bevitne. Og når vi så i tillegg kan legge til at en viss andel av det de faktisk har fått med seg stammer fra useriøse informasjonskanaler, så er det all grunn til også å ta det norske idiotiet på det rammeste av alvor. For i likhet med USA, har det også her på berget vokst frem en generell aksept hva graverende kunnskapsmangler angår, og da spesielt blant de under 30.
Om jeg i sin tid skulle ha funnet på noe slikt som f.eks å tidfeste 2. verdenskrig til 1814, eller at verifiseringen av grunnloven fant sted i 1945 (ikke sånn å foratå at disse her har den ringeste anelse om hva som ligger i ordet ‘verifisering’, men non the less, altså), så ville dette avstedkommet med en generell stemning som førte til at jeg ville skjemmes helt inn i beinmargen. Og det ville, om mulig, blitt enda verre om jeg hadde gitt uttrykk for at Norges konge anno 2024 heter Haakon, dronningen heter Martha og etterkommeren til tronen er kronprins Sverre Magnus. Blant dagens 20 -somethings, er imidlertid dette helt ‘innafor’. Et eksempel på dette, fikk vi da Mads Hansen i ‘Spårtsklubben’ lurte Oscar Westerlind til å tro han hadde møtt kronprinsesse Mette-Marit når det i realiteten var programleder Kathrine Sørland. Fyren rødmet riktignok da sannheten om hvem han faktisk hadde hilst på kom for en dag, men denne beskjemmelsen var dog relatert til hvordan han hadde latt seg lure til å opptre i møtet med denne dama, og ikke at han faktisk var hellig overbevist om at det var kronprinsessen han hadde vært i møte med.
Selvsagt syntes også jeg dette var regelrett hysterisk, det er ikke dét. Problemet oppstår i det denne uvitenheten kommer til uttrykk i forbindelse med slikt som stemmegivning ved valg..
I USA er det republikanske partiet nå i stor grad endt opp med å bli en antidemokratisk anti-woke -sekt mikset med en, for meg, ubegripelig persondyrkelse av Donald Trump. Sluttproduktet er blitt en kultbevegelse basert på løgner, feilinformasjon, “magefølelser”, det villeste av konspirasjonsteorier og i det hele tatt. De lokker ikke velgere ved å informere om hvilken politikk de vil føre på de ulike områder, hvordan de tenker å løse de ulike problemer/dilemmaer, men går istedet for infantile kallenavn, grunnløse beskyldninger og absurde ‘hang-ups’, slik som Trump nå er fullstendig besatt av tilskuerantall. Når dette fjaset blandes med ekstrem intoleranse, ekstremisme på steroider og et egeterklært lovverk som lempes og endres etter eget forgodtbefinnende i tro Marius Borg Høiby -ånd – slik de har gjort de siste årene, og etter alt å dømme vil å gjøre så lenge det er Trump og hans lakeier som styrer showet, kan det meget vel væreden største trusselen mot et etablert, vestlig demokrati siden styreformen ble innført. Og som vi tideligere var inne på; Det som skjer i USA, er det etter alt å dømme kun et tidsspørsmål før vi også facer her på betget. .En lærd herremann ved navn Ulysses Grant forutså faktisk et slikt scenarie som nå begynner å ta form allerede for 150 år siden, i det han tok til orde for følgende:
«Hvis vi skal ha en ny konkurranse i nær fremtid for vår nasjonale eksistens, spår jeg at skillelinjen ikke vil være Mason og Dixon, men mellom patriotisme og intelligens på den ene siden, og overtro, ambisjoner og uvitenhet på den andre.»
Om dette så vil vise seg å gå hele veien, vil det bety den vesterlige verdens undergang. Hvorvidt det skjer i form av at det direkte- eller inndirekte foretas et statskupp- eller at det velges inn en politikk som kjører nasjonen ‘rett i dass’ er vel i grunnen ett fett når alt kommer til alt, da utkommet uansett blir det samme; Et ødelagt samfunn.
