2023 står ikke bare igjen som den kollektive galskapens år, men føyer seg også inn i rekken som nok et dobbelmoralens- og inkonsekvensens år.. 

La islamisten bli der han er!!

Selv den ihugede kroppspositivist og førstekjempe i kampen mot Sophie-Elise og hennes likesinnede plastikkinfluencere, Kristin Gjeldsvik, har klart å rote seg langt ut på galeien i hht selvmotsigelse i dette herrens (u)år, 2023. Influenceren hvis hele merkevare er bygget opp på å fronte motstandsbevegelsen mot influencere (sammen med Mads Hansen) foretok av en eller annen ubegripelig grunn en 180° snuoperasjon tidligere i år, da hun brått får ideen om å gå i gang med et ‘glow-up’ -kurs på nett til den nette blodpris á kr. 3600,-.

Hvordan den totalslakten hun ble møtt med som følge av at hun, som kroppspositivismens yppersteprestinne, brått skal lære fortrinnsvis ungdom og unge voksne å spise ‘rett’ for å få bukt med/unngå overvekt kan ha kommet som et sådant knusende sjokk av et nederlag, er ‘beyond me’. Om jeg så aldri så mye er enig i at den rådende kroppspositivismen har blitt dratt ut av alle proposjoner til å ende opp som en hyllest av overvekt, evner jeg ikke å fremtvinge så mye som et streif av empati for Gjeldsvik i dette anliggendet. Jeg mener.. Når samme mennesket som har frontet denne kroppsaksepten på steroider brått går ut som en selverklært ernæringsfysiolog som tilbyr nettkurs i ‘spis deg fin’  -genren på en side der hun selv flasher sitt sylslanke legeme i lettkledd positur, så mister du meg..

Men Kristin Gjeldsvik er i det minste ikke alene om å gå så til de grader på akkort med seg selv og den en har bygget opp en hel merkevare rundt å skulle være! Og gjengen som følger henne i så måte, må vel sies å være frontet av podcastvertinne- og eks-sophie-Elise-BFF Fetisha Williams.

Mange av dere fikk nok med dere hvordan denne frontfiguren mot rasisme, som bla.a gikk beinhardt ut mot Bengt Hulsker i sin tid, brått angriper utseendet i det hun langer ut mot influencerkollega Linnea Løtvedt for ikke å ta side i midtøstenkrigen. Dersom dette var blitt gjort i et opphetet øyeblikk etter å ha blitt provosert, ville jeg glatt ha kunnet utvise såpass med storsinn at jeg ville sett gjennom fingrene på dette her. Men når hun går ut mot denne lyshudede jenta med egne vlog’er på egne sosiale mediakanaler (i flertall, altså), så har du blåst sjansene for å få noe empati fra meg når du brått stilles til ansvar for dine rasistiske uttalelser på lik linje med hva som hadde avstedkommet dersom det var gjort den motsatte veien. Og her følger så ingen ringere enn lederen for ‘Antirasistisk senter’, Hatem Ben Mansour, opp med å gå på tvers av hva den landsdekkende organisasjonen han er satt til å fronte står for i det han, med brask og bram, går ut og gir sin ubetingede støtte til Williams. Jeg tenker vi kan la Mansour tale for seg selv i dette anliggendet:..

«– Å være hvit har aldri vært en utsatt gruppe i denne sammenheng. Rasisme kan ikke være rettet mot hvite, nettopp på grunn av denne maktubalansen som fortsatt eksisterer, hvor «hvite» majoritetspersoner står i en privilegert stilling.» 

Tja.. Her er det vel strengt tatt ikke noe å føye til fra min side, da uttalelsen i seg selv taler sitt tydelige språk i så måte..

Vi har m.a.o et knippe gastronomiske karakterbrist i dobbelmoralens tjeneste, men som så langt i fra er de eneste.. Mitt spørsmål er imidlertid hvordan det i det hele tatt er menneskelig mulig å unngå å se seg selv i et såpass objektivt lys at en ikke engang evner å se hvor slike totale brudd med egne fanesaker vil bære. Jeg mener.. Selvmotsigelser av den skala vi har sett eksemler på her, er jo tilsvarende noe slikt som at jeg, som den ihugede religionsmotstander jeg er, brått skulle la meg ordinere til prest, eller bli observert i en hallelujahoiende tungetalerseanse i ett eller annet vekkelsessenter!