I kjølvannet av å ha sett et klipp fra mesterkokken Christer Rødseths besøk i TV2 programmet ‘God morgen, Norge’ der han snakker om hvordan en bør oppføre seg på restaurant, tenkte jeg det kunne være utfyllende å dele min egen oppfatning i hht ‘dos and don’ts’ fra mitt virke i et antatt hakket mer ‘folkelig’ restaurantensemble enn Rødseths.. 

En perfekt stekt pizza!

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Det første en tenker på i forbindelse med restaurantadferd, er jo selvsagt dette med knipsing på servitørene..

– Her er den nevnte mesterkokken helt konsekvent på at dette er respektløst, og dermed fullstendig uakseptabelt. Og selv om jeg personlig ærlig må innrømme at jeg aldri helt har skjønt hva som er så galt med den knipsingen, vil jeg på det sterkeste anbefale å avstå fra å tilkalle servitørens oppmerksomhet på denne måten, av den enkle grunn at her er det rett og slett jeg som er ‘the odd one out’. Jeg kan ikke se for meg noen av mine kolleger ville tatt like lett på det, for å si det sånn..

For mitt vedkommende, er imidlertid den store ‘no no’en å utvise manglende forståelse for dette med turordning i et fullsatt ensemble. – Altså er det ett-fett om det ropes, vinkes, -eller knipses for sånt som f.eks å spørre hvor øl’en de bestilte på vei inn til kjøkkenet er blitt av i det vi returnerer for å fullføre jobben med å betjene det bordet vi holdt på med, -eller enda verre, hvorvidt vi har glemt den. Dessuten er det så at i det øyeblikket det klirrer i bjella fra kjøkkenet og det er maten til ett av den respektive servitørens bord som er ferdig, må alt annet vente, da maten selvsagt må ut pronto. Ingen ville hatt lunken mat etter å ha stått på vent i typ 10-15 minutter, for å si det sånn, så det er derfor av alles interesse at det gjøres på dette viset.

Samtidig foretrekker jeg, i motsetning til Rødseth, at folk faktisk tilkaller vår oppmerksomhet det er mulig å oppfatte i travle stunder. Følgelig, foretrekker altså jeg at det gis et lite vink- eller rekkes opp en hånd i tillegg til den søken etter øyekontakt Rødseth utelukkende gikk for. Når en konstant er på farten, og da gjerne bærende på flerfoldige fat- eller stabler av talerkner, kan jeg virkelig ikke skjønne hvordan en skulle kunne oppfatte et forsøk på øyekontakt utenom ved rene lykketreff.

Videre har vi dette med tipsing..

Vi har jo ikke noen faste spilleregler å forholde oss til i forhold til dette her i Norge, liksom det ei heller kan sies å være noen sosial ‘forpliktelse’ å tipse i det hele tatt. Men det jeg imidlertid KAN si, er at dersom en tenker at sånt som en fem’er, -og da spesielt ved større bordsettinger, er OK, så kommer en faktisk bedre ut av det ved å ‘drite i’ hele greia. Slik tipsing blir nemlig oppfattet som regelrett latterlig, -og det samme må vel sies å gjelde dersom en tar med seg myntene av vekslepengene ved kontant betaling.

Men om så det ikke er noen direkte ‘plikt’ å tipse i norske restauranter, så er det jo ikke til å stikke under en stol at det faktisk befinner seg et menneske av kjøtt og blod på innsiden av den sirlige sort-hvite bekledningen- og det tilbaketrukne håret, med alt hva dette innebærer. Det faller m.a.o aldri uheldig ut å bli husket som en hyggelig gjest som vet å sette pris på god service, for å si det sånn.

Ellers kan nevnes at dersom en skulle ha noe å utsette på maten, så meld i fra om dette så snart som mulig, og IKKE etter at måltidet praktisk talt er ferdigspist. – Og sist, men så avgjort ikke minst, hold styr på ungene dine! Både av hensyn til de andre gjestene som ønsker å få spist og kost seg i fred og fordragelighet, men også av hensynet til ungens egen sikkerhet! Selv om vi er svært heldige i så måte, sammenlignet med hva jeg har hørt fra andre steder, har jeg f.eks opplevd unger som begynner å klatre i glasshyllen uten at foreldrene har løftet en finger. – Og velter de den, får de dermed både møblet og alt av innhold over seg. I tillegg har vi jo også den faktor at vi haster ut og inn av kjøkkenet med alt fra glovarme jernplater- til store fat, slik at det å bli løpt inn i av en unge- eller spennes bein på, unektelig innebærer en skaderisiko som bør tas på alvor..