Her er det nok en aldri så liten misforståelse ute og går, for det eneste området jeg har bitt meg merke til misforhold i den grad at jeg har sett meg nødt til å åpne opp for muligheten for at det har foregått/foregår ett eller annet i kulissene, er ved C19 -anliggende. Ikke at jeg kan påberope meg å tro hverken det ene eller det andre her heller, da det dreier seg om et såpass høyt antall- av såpass graverende selvmotsigelser, logiske brister og paradoks at jeg ikke kan stole på at de har helt rent mel i posen før disse spørsmålene blir besvart.
– Når det kommer til slikt som den norske fattigdommen, er jeg på den ene siden av den oppfatning at regjeringen enkelt kunne forhindret dette her ved å ta i bruk en slant av de trilliarder av ‘fjelldollar’ som fosser inn i statskassen for tiden. Fra mitt ståsted, er det nemlig et paradoks at en befolkning får det trangere parallelt med at staten denne befolkningen utgjør blir rikere. Jeg mener den sittende regjering har sviktet sine velgere på det groveste i det de vekselsvis utviser den totale mangel på handlekraft- og handler på tvers av de prinsipper de gikk til valg på.
På den andre siden, syntes jeg samtidig denne nyfattigdommen er blåst så til de grader ut av proposjoner at jeg blir kvalm. I mine øyne, hører det bare ingen sted hjemme å snakke om hungersnød- og lutfattigdom på samme vis som en refererer til forholdene hos alle de som VIRKELIG lider her i verden; Flyktningleire, slummen i India generelt og blant de kasteløse spesielt, det stadig økende antallet hjemløse i USA, ofrene for krig- og naturkatastrofer med ditto hungersnød og vannmangel i Afrika, kvinnene i land som Afghanistanm, Irak og Saudi Arabia, Nord-Koreanerne som er stuck under tyranniet til Kim Jong-un, osv, osv. Altså; Selv om ting vitterlig kunne- og burde blitt gjort (bedre) for å forhindre dette og hint her i landet, så er en samtidig nødt til å se ting littegrann i perspektiv.
I hht de globale issues som f,eks klima og miljø, er det utvilsomt sånn fatt at det krever handling, men de respektive tiltak er imidlertyid nødt til å være bærekraftig. Videre, er det en absolutt betingelse at befolkningsveksten stanses asap. Ideelt sett burde den unektelig reduseres, men for at så skulle kunne gjennomføres sånn ‘just like that’, så innebærer jo det et utall problemer som mest sannsynlig vil kreve ting og tang som er hinsides alt av etikk, moral og alt som er av sivilisert adferd..
Men for å unngå at vi kommer dithen hvor enten naturen tar seg av ‘problemet’ i form av en masseutryddelse ut av denne verden, at vi utrydder hverandre i det en massiv ressursmangel fører til 3 verdenskrig, eller det kulminerer med at et ørlite utvalg skal bestemme hvilke som får leve og hvilke som må dø, så MÅ vi altså i det minste få stanset en ytterligere vekst av bestanden pronto. Ikke minst grunnet at vi faktisk ikke har noe større eierskap til denne planeten enn de øvrige av jordens arter. – Hvilke vi vitterlig har hinsides mange fler på samvittigheten enn jeg orker så mye som å begynne å tenke på. Flere mennesker innebærer jo unektelig at vi tar opp stadig større del av deres habitater, for så at vi er skamløse nok til å begynne å hyle om fare- og kreve drap med begrunnelsen av at de kommer for nære bebyggelse, husdyrs beitemarker, og gud vet hva. Hva faen tror vi at vi er, liksom!? – Og dette er hva som hovedsakelig ligger til grunn for at jeg unektelig har opparbeidet en viss menneskeforrakt..