“If I’m with someone I truly love, and I go out and fuck, and I come back, and I don’t care about her and I only love my girl, that’s not cheating. – That’s exercise!..”
Andrew Tate.
Ja, vi elsker våre terrorister…
Sitatet innledningsvis, er en ordrett gjengivelse av verdens desidert største og mektigste mannlige influencer, Andrew Tate.
Har du en sønn fra 10-12 år og oppover, innebærer altså dette at det mennesket på planeten som utøver den by far største innflydelsen på din(e) sønn(er) pr. i dag, er identisk med den nyfrelste muslim og voldtektsmann hvis kvinneforakt, genuine rasisme, og voldsforherligelse. -Med (absolutt) alt hva dette innebærer.
For de som ikke er i overmåte interessert i fotball eller idrett generelt, og dermed faller utenfor rekkevidden til Haaland, CR7 & co, så vil jeg faktisk gå så langt som å si at han er det eneste mannlige ‘forbildet’ av en viss størrelse pr. d.d. Selvsagt finnes det fremdeles et og annet forbilde i musikkbransjen og den slags, men den ENESTE som har ren, skjær influencing som agenda, er ingen ringere enn den by far giftigste mannen på planeten, -Trump, Putin og Kim Jong-Un iberegnet, Andrew Tate.. De øvrig nevnte har riktignok sine atomparker, diktatorposisjoner og formuer, men Ingen av de kommer i nærheten av Tates gehør hos unge menn og gutter.
– Og det som er aller mest skremmende, er at jo flere plattformer han er blitt bannlyst fra, dess mer synlig er han blitt, hvilket igjen har gitt ham en stadig sterkere stemme i verdenssamfunnet. Som et djevelens paradox øker pengestrømmen, og derav makten til denne mannen proposjonalt med de grep som gjøres for å få ham kneblet.
Fra mitt ståsted, er det verden nå er vitne til i hht at Andrew Tate syntes ustoppelig i det han gjennomsyrer menneskeheten med en giftighet tilsvarende den vi finner hos de mest ihugede IS -sympatisører, ‘bare’ den naturlige følgen av kneblingsforsøk på steroider. Altså.. Jeg har sagt det før og sier det igjen; Holdninger forsvinner ikke selv om de ikke lenger gir seg uttrykk i det offentlige rom. Når det ikke lar seg gjøre og åpenlyst gå ut å spre gift ut i samfunnet, så gjøres det ‘under jorden’ i stedet. Og den gift som spres under jorden har kanskje en mindre rekkevidde i utgangspunktet, men når allikevel inn til flere, da den her får fritt leide inn i hodene på de respektive ofre i det de her forblir uimotsagt. Om ikke et budskap får fremlegges den offentlige debatten, vil det jo heller ikke kunne imøtegås!
Enden på denne visen, ser vi jo til fulle nå, er at giften formelig sprenger seg opp- og ut i nitro-speed, da dens uimotsagte forlokkende ‘forbudthet’ er uimotståelig for dens respektive målgruppe. Og i det giften eksploderer som i tilfellet Tate, -ja da er det rett og slett fucked…
Så om du skulle være blant de som HAR en sønn eller flere som du rett og slett blir fysisk syk ved tanken på en mulig innflydelse av Andrew Tate, så er du faktisk nødt til å aktivt motarbeide dette. For selv om den håpefulle tilsynelatende gir uttrykk for en full score hva holdninger og verdier angår, med et ditto totalfravær av uttrykt Tate-sympati, så er faktisk dette lysår fra å være synonymt med å konkludere med at dette er realiteten. Jeg tar det for intet mindre enn borderline sikkert at de som fanges inn av Tates holdninger vil fremstå som ‘anything but’ hjemme. – Iallefall inntil de er greit etablert i egen bolig, for så at sannheten vil komme for en dag i form av et sjokk av uante proposjoner når de er så gjennomsyret at det er for sent å få gjort noe som helst.
Ergo er enhver forelder, foresatt eller på annet vis en myndighetsperson i fremtidens menn pokka nødt til å ta tak i temaet Andrew Tate på eget initiativ. Å imøtegå holdningene hans er nemlig den eneste ‘vaksinen’ som virker mot en gift av den kraft og størrelsesorden som det her er snakk om! I dette, ligger også nødvendigheten av at det åpnes for at ungdommen fritt kan dele ideer og spørsmål som eventuelt måtte HA nådd inn. Følgelig, er det m.a.o best å sørge for å være beredt på at du med stor sannsynlighet vil bli forelagt noe i utgangspunktet sjokkerende, slik at du er i stand til å motta dette her uten at hjernen forkludres av følelsmessige reaksjoner.
Det kan kanskje virke i overmåte cocky av en som hverken har- eller interesserer seg nevneverdig for barn å begynne å belære de som faktisk HAR barn. Greia er at jeg i dette anliggendet kompenserer de mangler den nevnte barnløshet måtte avstedkomme med den erfaring jeg etterhvert har opparbeidet meg i hht det å være menneskelig. For om jeg ikke HAR barn, så har jeg vitterlig vært et! Dessuten har jeg en voksentilværelse som har strukket seg langt nok ut i tid til at jeg har kunnet konkludere med at vi aldri blir upåvirkelige av samfunnets bevegelser. – Og dette her serveres så i følge med utkommet av å ha en ‘hatteholder’ med logikk- og derav logiske slutninger og ditto brister som sitt spesialfelt. Dette her er m.a.o gjennomgående for en betydelig andel av de faktorer som medvirker til at samfunnet har foretatt en kursendring siden pandemiens ankomst som etter alle solemerker fører oss kjepprett til helvete; Den stadifge innsnevringen av tillatte meningsuttrykk i det offentlige rom. Knebling, eller forsøk på sådan, faller nemlig ALDRI heldig ut! Dette gjelder like forbannet om det så strekkes helt dit hvor det er snakk om holdninger en opplever så til de grader avskyelig at en brått slås av erkjennelsen av at en glatt ville kunnet plaffet ned de respektive representanter med kaldt blod og et smil om munnen dersom dette kunne gjøres uten mulighet for straffeforfølgelse. Skal en lykkes i å bekjempe noe, MÅ det nemlig få komme til uttrykk der de får blitt imøtegått!
Yupp, jo mer jeg får kritikk for enkelte tema jeg tar opp, desto mer skriver jeg om dem 😜👍🏾
Uttrykt uenighet i seg selv har ikke noen nevneverdig innvirkning på hvor sterkt jeg føler for å fremme en sak, men hvorvidt den siden jeg representerer tillates å komme til uttrykk eller ei.
Det ville jo f.eks ikke vært nødvendig å hamre på med kritikk/kritiske spm. i C19 -anliggende dersom det var fritt frem for folk å uttrykke uenighet i tiltakene og påpeke shady faktorer i forbindelse med vaksinen uten å bli angrepet på et vis som de færreste har det mentale skjoldet som kreves for å forbli upåvirket av det som måtte komme. Tilsvarende gjelder jo i forhold til slikt som rasismekortet som dras opp i forbindelse med fremmedkulturell innvandring, og motstandere av overvåkning som knebles med at en ikke har noen grunn til å motsette seg dette dersom en ikke har noe å skjule..
For oss som tilhører den lille minoriteten som HAR dette skjoldet, innebærer så dette at vi blir som en typ ventil som setter ord på det x-antall andre føler seg tvunget til å legge lokk på. Selv statistikken for en sånn liten pusling av en samfunnsrøst som meg viser jo med all tydelighet at responsen på et innlegg øker proposjonalt med hvor kontroversielt det er! Dessverre er jo dette her vitterlig ikke synonymt med å bidra positivt til samfunnet..
Andrew Tate har jo tatt dette til det ekstreme i form av å skape seg en merkevare som innebærer å være den hvite, vestlige manns talerør for islamsk fundamentalisme i praksis. Følgelig blir han talerøret for enhver ‘balleløs’ gutt/ung mann som faller igjennom på ett eller flere vis, og derav er ‘set up to be a noob’..
Hvorvidt fyren VIRKELIG er så ekstrem som det han gir uttrykk for, aner jeg imidlertid intet om, da det er ett og annet som fremkommer hist og her som har åpnet for muligheten for at han i større eller mindre grad kan ha blåst budskapet sitt ut av alle proposjoner av forretningsmessige hensyn. Men non the less er han jo et vandrende eksempel på sluttproduktet som avstedkommer det å stenge et syn fra å komme til uttrykk..