Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Jo’a..

Holder fremdeles koken blant de 20 med toppside-story-privilegium, og da må en jo faktisk være fornøyd, tross et fall á to plasser ned fra en 16 plass i går til en 18 i dag.

Utsnitt fra dagens toppliste hos Blogg.no.

En ting som har forblitt uendret siden den dagen jeg bestemte meg for å begynne å blogge, er at det er grunnet i et greit over gjennomsnitts behov for å bli ‘hørt’. Hadde noen fortalt meg at det skulle gå en tre års tid å nå opp til et nivå hvor en iallfall kan begynne å snakke om å ‘bli hørt’, spørs det vel om jeg ikke hadde gått for leserinnlegg i aviser i stedet, men jeg har altså (for en gangs skyld) stått i det.. Akkurat det at jeg ikke har gitt opp, er jeg faktisk stolt av, da dette med tolmodighet vanligvis ikke er min greie. – Snarere anything but, når sant skal sies..

Jeg er nemlig den som skamløst gir opp ved minste motstands vei, så det at jeg nå har klart å dra meg hit jeg er i dag, i all den tid det nærmest har stått fullstendig i stampe, er i grunn et så atypisk fenomen at det er å regne som en av de tilfeller der jeg har overrasket meg selv aller mest! Men nok om det, altså, for det som skal jabbes om i dag, er altså dette med hva som ligger til grunn for dette virket..

Greia er nemlig at jeg ikke kan huske å ha kommet over en eneste blogger som ikke begrunner dette foretagende med at de er glad i å skrive. Jeg kan imidlertid ikke si jeg er spesielt glad i å skrive.. – Det er altså ikke selve skrivingen som ‘gjør det’ for mitt vedkommende, men snarere hva som best kan betegnes som en formidlertrang. Det er med andre ord formidlingen som jeg liker, snarere enn metoden som benyttes for dette, om det gir noen mening.. I bunn og grunn, så er det hele med andre ord grunnet i at jeg er en attention junkie, kombinert med et fysisk behov for å bekjentgjøre mine meninger (les; snakke folk til fornuft). For hvor usjarmerende det enn måtte være, så er sannheten like ubarmhjertig den at jeg innerst inne er så forbannet cocky at jeg mener verdens problemer ville vært løst dersom jeg fikk bestemme..

Så når alt kommer til alt, er altså de besøkstall jeg refererer til i denne spalten det første steg på veien til det verdensherredømmet som vil redde verden! *hehe*