En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

Her står pilen stanfast på tilfreds!..

 

Til tross for et aldri så lite dropp fra gårsdagens 17 plass til en 19 i dag, er det ikke antydning til dropp å spore verken i lynne eller tilfredshet, i det disse plassene ikke har den minste praktisk betydning. Med helt greie besøkstall for en normalt god bloggdag som har plassert meg i de øvre gemakker med story-privilegium, så er jeg fornøyd som ei flyfille, jeg!

 

Utsnitt fra dagens toppliste hos Blogg.no

 

Ser man på antall sidevisninger og de plasseringer som følger dager der jeg kan skilte med en tilsvarende innsats på bloggfronten, så er ‘stabil’ definitivt begrepet som oppsummerer det hele. En kan rett og slett se på det som at jeg har opparbeidet meg en fastlønnsordning i hht at jeg kan forutsi hva jeg vil få utbetalt i form av besøkstall ut i fra en gitt innsats. Og slik ståa er er dags dato, så tilsier altså to relativt omfattende innlegg en betaling pålydende et sted mellom 750 – 950 sidevisninger (alt ettersom hvilken ukedag det er), hvilket som regel tilsvarer en plassering  mellom 15-20 plass på topplisten.

Og som jeg var inne på innledningsvis, dog uten at det kan bli presisert ofte nok, så er jeg særs fornøyd med å ha klart å stabilisere meg på et nivå der en normalt god bloggdag plasserer meg blant de topp 20!

Men når det er sagt, så ønsker en jo som utgiver å kunne nå ut til flest mulig.. Og i lys av dette, så blir det tydelig at begrepet ‘stabilitet’ også følger en stagnasjon i større eller mindre grad.. For dette nevnte ønskemål bestående av å kunne nå ut til flest mulig, er jo en logisk følge av det å utgi noe for offentligheten! I mitt tilfelle, så er stabiliteten unektelig positiv sett i lys av at jeg følgelig har klart å etablere meg på dette nivået. Men nå er imidlertid jeg så langt i fra alene om å kunne skilte med relativt stabile besøkstall her på plattformen.. – Og er det noe jeg virkelig har fått erfare igjennom min tid som blogger, så er det at ‘stabilitet’ like fullt er en indikator på stillstand og at en derav gjerne belønnes langt under pari m.h.t den fremgang som burde bli en utgivelse til del ut i fra gitt kvalitet og innsats.

 

 

For i følge grunnleggende markedsprinsipper, er jo ‘fremgang’ sluttsummen av høy kvalitet på det som leveres, kombinert med at offentligheten gjøres kjent med at den  den respektive merkevaren, det være seg om det dreier seg om en vare, tjeneste, -eller utgivelse, eksisterer. Men betingelsen for at en skal kunne omfattes av de rådende spilleregler hva tilbud og markedsføring angår, er at en faktisk har en kanal der en kan få gjort det en måtte ha å tilby kjent for offentligheten! – Og det er her vi finner kjernen til det jeg etter en samtale med en av mine bloggervenner, Lene ble meg bevisst faktisk er i ferd med å bli et alvorlig problem, -ikke bare for den enkelte blogger, men også for bloggen som genre! For i lys av denne samtalen, gikk det nemlig til fulle opp for meg at vi bloggere faktisk ikke har noen som helst måte vi kan nå ut til den delen av publikum som ikke selv er bloggere, og det en måtte ha klart å skrape sammen av venner og/eller følgere på SoMe! Ergo, så er det altså borderline ‘mission impossible’ for brorparten av oss bloggere å gjøre utgivelsen kjent utover ens medbloggere og de tilhørende ens utvidede bekjentskapskrets. – Og dette er vi faktisk nødt ti å ta tak i, å få gjort noe med asap!

 

 

Før plattformbyttet fra nå nedlagte Bloggsoft til dagens WordPress, som ble foretatt ved årskkiftet 2018/2019, så forelå det et tilbud om å få lansert innleggene våre på Side2.no for en (svært så) billig penge. Jeg fikk til fulle merke effekten av å få lansert innlegg på denne siden som den gang lot til å være godt besøkt av et rikt utvalg mennesker over det ganske land. For premien som ble meg til deg etter å ha vunnet en av de tre sommerkonkurransene som ble avholdt i 2018 var x-antall slike innleggspromoteringer, fordelt på hhv ‘normal’- og ‘stjernepromotering/annonse (uten at jeg husker hvilke begrepsbetegnelser som ble benyttet for disse). Denne annonseringen var, sammen med den promoteringen som fulgte at både konkurransebidragene som sådan, så vel som de premierte i etterkant ble dedikert plass på sidetoppen hos blogg.no, var de faktorene som muliggjorde den fremgangen jeg opplevde i kjølvannet av den konkurransen. – Følgelig, ble jo så denne effekten brutt, og jeg sendt rett tilbake til start i det jeg, i likhet med de fleste andre, ble adskilt fra utgiveren, altså blogg.no, og derav fra all innleggspromotering for en kortere eller lengre periode i forbindelse med den evalueringen som ble foretatt i forbindelse med den overflyttingen som så skulle bli igangsatt ved utkanten av dette året.  Konsekvensen av dette, blir da for meg at det nå skulle vise seg at jeg til fulle skulle få merke forskjellen som fulgte det ikke å ha noen promoteringskanal, i det jeg nå facer år der jeg mer eller mindre blir stående i stampe. Veien opp og frem skulle nå gå så smått at jeg, når jeg ser tilbake på denne tiden, anser det for intet mindre enn et mirakel å regne at jeg ikke falt av lasset og forble der før 2019 var omme, og at jeg følgelig er i gamet den dag i dag!

 

Dessuten, er det hevet over enhver tvil at dette utfallet er å anse som helt tilfeldig, da det like gjerne kunne ha endt opp med det motsatte. Faktisk tilsier min utolmodige karakter at sjansene i utgangspunktet var betydelig høyere for at jeg skulle falle fra dersom utkommet av denne stillstanden kunne tippes på forhånd. – Og det har så visst vært på hengende håret flere enn en gang; Der luften er gått fullstendig ut av ballongen, og følgelig har ført til minimal aktivitet i måneder til ende..

All erfaring tilsier dermed at vi er nødt til å finne en måte å nå ut til folk på! – Ikke minst, så har vi alle de som faller utenfor de rosabloggendes målgrupper som er nødt til å få vite om den forandringen som har skjedd hva blogg-genren angår, og at den nå inkluderer noe for alle og enhver! – Likeså er promoteringen av den enkelte blogger av prekær betydning! Både m.h.t å forhindre frafall av kvalitative utgivelser, og at vi bloggere i det minste kan bli belønnet med noe i nærheten av den innsatsen som legges ned i hht det å kunne nå ut til folk med det en ønsker igjennom bloggen..

 

 

 

 

 

12 kommentarer
    1. Jeg har brukt å dele innlegg fra bloggere jeg liker innimellom, eller gode innlegg, det bidrar til at bloggene blir vist for potensielle nye lesere. Men det virker på meg at det å dele andre bloggeres innlegg er ikke noe man gjør. Jeg har prøvd å poste egne innlegg uten å dele selv på sosiale media. De fleste bloggere ser jo på topplisten/blogg.no at jeg har postet nytt innlegg, men aldri noen som har delt det. Så da er jo ikke det noe man gjør, beskjed mottatt liksom. Litt redd for at blogging dør ut, men det ville vært synd, for hvis mennesker slutter å lese, da går jorda under.

      1. Næmmen, jeg har da linket til en god del av dine innlegg jeg! – Ja, det har vel vært en brorpart av episodene jeg har referert til et innlegg, og linket til bloggen som sådan, grunnet at jeg rett og slett har vært for lat til å gå for å få tak i den spesifikke innleggslinken, det skal innrømmes. – Men never the less.. *hehe* 😉
        Men det og aktivt begynne å gå inn for å profilere hverandres blogger, er helt klart noe vi burde bestrebe oss på å få igangsatt, da det utvilsomt både vil gagne den enkelte blogger og bloggen som genre!
        Dette er også noe jeg vil tro svært mange vil være med på, liksom jeg antar at grunnen til at det var vært lite av det rundt om helt enkelt skyldes at en bare ikke har tenkt i de baner.. 😛

        1. Ja, men det er noe med forskjellen på å linke til i et blogginnlegg og det å dele blogginnlegg på sosiale media. Jeg har cirka 13567 ganger forklart folk hva de blå bokstavene i et innlegg er da det er uendelig mange dom ikke skjønner. Jeg har blogginnlegg med underskriftskampanjer hvor jeg skriver HER med uthevet skrift og piler som peker, men nei, folk skjønner det ikke og må faktisk guides. Det å tenke selv og finne ut ting begynte forsvinne fra toppetasjen i den tid de innførte kalkulatorer i skolen og man slapp å regne ut selv at 2+2=4. Så det å dele selve blogginnlegg på sosiale media har en bedre effekt enn å linke til andres blogger i egne innlegg. De som er cirka 25 år og yngre skjønner linker da dette kom med morsmelka, men et medium voksent publikum… kremt

          1. Ahh.. I mitt tilfelle snakker vi nå språkkollisjonen min.. For greia er jo at jeg i utgangspunktet kun har brukt engelsk på SoMe, i og med det har dratt seg på med utenlandske nettbekjentskaper fra sånt som space communities, osv opp igjennom, og har derfor bevisst valgt å kjøre ei linje med et språk som er forståelig for alle.
            Tro det eller ei, men det er vel først det siste året jeg har lagt ut egne innlegg i FB -feeden! – Jeg endte altså til slutt med å bryte prinsippet på FB, rett og slett fordi det totale antallet av venner og følgere er oppe i drøye 2500. Og siden jeg vil anta at iallfall 1500 av disse må være skandinaver, og derav utgjør et potensielt marked for bloggen jeg rett og slett ikke kunne ta meg ‘råd til’ å la være å gå ut til.. Men ikke desto mindre er dette noe jeg går og gnager på hvordan jeg skal kunne få organisert på en bedre måte!
            Her hører det faktisk også med til historien at jeg i utgangspunktet ikke engang hadde vært inne på tanken å blogge på norsk da jeg etter å ha bestemt meg for å prøve meg på dette her startet prosessen med å finne meg en plattform som lot til å være egnet i forhold til den retningen jeg så for meg dette her ville ta! Jeg hadde nemlig bevisst gjort engelsk til førstespråk hva skriftspråk angår, simpelthen fordi jeg anså dette for å være den best tenkelige måten å beholde en flytende engelsk som var sidestilt med norsken i et land med svært begrensede muligheter for muntlig kommunikasjon på engelsk i det daglige..
            For meg, er nemlig språk ikke annet enn et kommunikasjonsmiddel, av hvilket det logisk følger at jeg tillegger det kommunikasjonsmidlet som muliggjør kommunikasjon over hele verden en hinsides mye høyere verdi enn dette grautmålet med +/- 1000 uttaler og talemåter som også inkluderer egne ord og uttrykk som er fullstendig uforståelig utenfor det respektive bygdesamfunnet, hvorpå det hele topper seg med at det med disse følger et tilsvarende antall tillatte stavemåter!..
            Men så ble det mer eller mindre umiddelbart klart at det ville bli nærmest umulig å bli ‘sett’ som fersk blogger i den internasjonele (engelskspråkelige) utgaven av Nouw, hvor jeg først signet opp.. Det ble i det hele tatt en satans masse styr og greier før det å blogge på norsk i det hele tatt var i mine tanker som et mulig alternativ! (Det er jo temmelig sprøtt for mange, men nå har jo jeg aldri vært helt vel bevart..)
            Med tiden, har jeg jo blitt relativt fortrolig med å blogge på norsk (en viss grad av ‘norgelsk’ vil alltid følge språket mitt, men dette føler jeg er en del av min personlige uttrykksmåte, og derfor ønsker å beholde som det er. Men utenom bloggen, så finner du faktisk ikke så mye som en huskelapp på norsk med min håndskrift *haha*
            Så hva SoMe angår, så er jeg jo på den ene siden prinsipielt er like opptatt av at alle skal kunne forstå det som legges ut (uten å måtte ty til oversettelser av heller tvilsom kvalitet). På den andre siden, derimot, har det unektelig dratt seg til med en del ting i forbindelse med bloggingen som ‘kolliderer’ med denne språkgreia; – Både m.h.t egen blogg, og som en del av et typ bloggsamfunn der det gradvis har vokst frem et behov for også å promotere andres blogger oppe i denne suppen her.. (At dette faktisk sitter så latterlig langt inne, fremgår vel i grunnen greit tydelig om det sees i sammenheng med Instagramkontoen min, hvor eneste henvisning til bloggen er linken i bio *hehe* Jeg er faktisk den eneste bloggeren jeg vet om som ikke har en jævla innleggspromo på Insta). 😛
            [This is how we roll in Crazyville] 😀 😀 😀

    2. Nå ble jeg litt betenkt, her jeg sitter, og egentlig strutter av bloggelyst og er lykkelig over å ha kommet inn i varmen hos blogg.no. Har dessuten vært innom hos mange bloggere i det siste, hvor jeg synes det virker varmt og hyggelig. Liker ikke tanken på at jorda kan gå under… Kan det være at Gryxen Awards er redningen?

      1. Jeg tror nok det FINNES måter vi kan gjøre bloggene våre kjent på, men vi er selv nødt til å finne de..
        – Nå ser det imidlertid ut til at Bunny kan være inne på noe her i form av at vi kan promotere hverandres blogger, både i egne blogginnlegg og på SoMe!.. Her tror jeg faktisk vi kan være inne på noe… 😀

        – Og om vi får igangsatt promoteringer hos hverandres Insta og FB -publikum i samme momanget som den storslåtte Gryxen -utdelingen sparkes i gang i ekte julekalender-ånd, så kan det brått være de kommende bloggermillionærene som figurerer her inne i skrivende stund *haha* 😛 😀

    3. Det skulle som du sier vært mulig å vise seg flere steder, men slik er det ikke lenger. Man kan annonsere siden sin på facebook da og få flere lesere via det, men det koster da. 😊 Jeg har nesten 1000 følgere på siden min, men langt ifra alle leser tydeligvis, da hadde jeg jo ligget på topp 20 jeg også, men neida.

      Klem for at du nevnte meg ❤❤

      1. Nå syntes det brått som om Bunny’en kan være inne på noe her!
        – For jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har tenkt i de retninger som går på det å igangsette en promotering av hverandres blogger, både i blogginnlegg og ikke minst på SoMe! Her ligger det jo faktisk en betydelig andel mennesker en ellers ikke ville nådd ut til!.. For min del, er vel Instagrammen relativt begrenset, med 6 hundre-og-ett-eller-annet følgere. – Men på Facebook, derimot, så skal det vel være et samlet antall venner og følgere på drøye 2500. Nå er imidlertid også en viss andel av disse utenlandske, og derav engelsktalende, men det bør iallfall være minst 1500 av disse som har tilhørighet innenfor Skandinavia, og dermed er for et potensielt publikum å regne i den her sammenhengen.. 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg