Mitt hus & min hage..
I følge dagens tilstandsrapport fra Casa Henriksen, så står pilen fremdeles stanfast på ’tilfreds, fornøyd og blid’ da det kan konstateres at også kommende døgn blir å tilbringe her i de øvre gemakker. På dagens liste, står jeg oppført på plass nummer 17, hvilket innebærer en plass opp fra den 18 plassen jeg okkuperte i går.
Utsnitt fra dagens toppliste hos Blogg.no
– Jeg kunne vel kanskje like gjerne sagt en plass opp fra standard, da jeg har hatt den 18 plassen så uhorvelig mange ganger at en nesten kan si jeg har utviklet en følelse av et slags eierskap til den! Det har faktisk gått så langt at jeg nærmest forventer å finne ‘trynesnylten’ min på den plassen! Så det er m.a.o til den plassen jeg automatisk retter blikket i det jeg går inn på hjemmesiden for å sjekke listen.
Og om 18 plassen er ‘huset’, så er plassene 16 t.o.m 19 ‘tomten’ (Av en eller annen grunn, så later jeg til å unngå plass nummer 20. I mitt tilfelle, er det nærmest som om tallrekken går rett fra 19 til den 21 plassen jeg vil tro mitt forhold til er blitt viden kjent i løpet av dette konseptets ‘levetid’). For i løpet av de siste månedene, er det ingen tvil om at dette er sjiktet jeg er hjemmehørende de dagene jeg leverer i tråd med målsetting!
I utgangspunktet så syntes vel dette å være ganske så normalt i grunnen, ved at en har kommet seg opp på et viss nivå når det kommer til besøkstall, hvilket igjen er hjemmehørende innenfor et viss sjikte på listen. Men når en ser på antallet sidevisninger som følger de ulike plasseringene fra dag til dag, blir min ‘bosetting’ innenfor dette temmelig begrensede spekteret bestående av 4 plasser tilnærmet absurd! En ting er at det, iallfall ut i fra hva jeg har registrert, ikke syntes å være noen typ ‘faste naboer’, altså bloggere som typisk dukker opp på plassene i min umiddelbare nærhet. For å kunne snakke om faste ‘naboskap’ i mitt tilfelle, så må en iallfall utvide det til å favne fra plass nummer 15 – 25, eller noe sånt.
Men mest merksnodig er det at jeg syntes å havne i dette sjiktet nærmest uavhengig av det antall sidevisninger jeg står oppført med! På den ene siden, har jeg fått både 18 og 19 plasser med under 700 på det laveste, mens dagens 17 plass med over 1000 er et eksempel på det motsatte. Til sammenligning, sto jeg oppført på den samme plassen med nærmere 300 færre sidevisninger for 3 dgr. siden!
For mitt vedkommende, har det ingen praktisk betydning hvorvidt jeg står oppført som nr. 7 eller 17, som nr. 1 eller nr. 20, da det i følge mitt mindset bare er om og gjøre å få den ‘story-plasseringen’. – Når det er sagt, kan jeg selvsagt ikke nekte for at det var no’ jævlig stas med sånt som den 3 plassen i sommer, liksom de gangene jeg har klart å skvise meg inn blant de topp 10! Men det er ikke listeplasseringene som står i sentrum for ambisjonene videre, for å si det sånn. For topp 20 har siden min første dag som blogger vært synonymt med det ultimate målet med den story-oppføringen på sidetoppen. Så i det jeg har klart å få innpass her, så er fokuset ene og alene rettet inn mot det å kunne nå ut til flere. Tross sine variasjoner m.h.t besøkstall for de ulike plasseringene fa dag til dag, vil jo unektelig en økning i rekkevidde etter hvert føre en oppover på listen, men det er altså ikke her fokuset ligger..
Jeg er jo ikke bare en ‘oppmerksomhetsjunkie’ i hht det å bli ‘sett’! For higen etter å bli ‘hørt’ er vel om mulig enda sterkere! Selv i den perioden mine absurde pubertetskomplekser var på sitt verste, og jeg generelt ville gjort mer vesen av meg om jeg hadde bosatt meg under en stein eller noe, så var jeg blant de 2-3 elevene i en klasse som dominerer enhver diskusjon i klassen. Jeg har helt fra jeg var liten hatt en mening i absolutt alle saker jeg har hatt kjennskap til, liksom jeg til dags dato aldri har klart å holde inne med de. – Og med ‘aldri’, så mener jeg virkelig ‘ALDRI‘, i ordets fulle betydning! Blir det ytret noe jeg er uenig i, så er jeg faktisk intet mindre enn fysisk ute av stand til å holde inne med det! – Selv i situasjoner der jeg er fullt klar over at det å gi uttrykk for mitt syn er garantert å være fullstendig fåfengt, eller det som verre er; At det umulig kan komme noe som helst godt ut av det. Det er faktisk en fysisk trang, bokstavelig talt, som ikke kan bekjempes, -nærmest som trangen til å puste ut etter å ha pustet inn! – Helt sprøtt, m.a.o..
Pga. dette her, har jeg ikke tall på de gangene jeg har fått høre at jeg burde vurdere å gå inn i politikken. – Hvilket ville vært helt ypperlig dersom dette var som representant for mitt eget parti! Men nå er det jo unektelig slik at et reelt håp om innflytelse på det viset avhenger av at en joiner et allerede eksisterende parti. – Og selv om jeg sverger til mine liberalister, så vil en aldri kunne være enig i absolutt alle de standpunkt som et parti har gjort seg opp. Det vil m.a.o bestandig være enkeltsaker en er uenig i, og som en derav er nødt til å argumentere for i rollen som partipolitiker. – Og det er jo her jeg vil strande som en hval i strandlinjen! Om jeg ikke skjønte det før, så gikk det iallfall til fulle opp for meg i det jeg så et intervju med Siv Jensen på Lindmo, der hun bla.a snakket om de kamelene hun hadde måttet svelge i så måte.. – Og med mitt særs trange metaforiske svelg, så er jeg unektelig hensatt til å holde frem med bloggen som plattform når det kommer til å dele av min visdom til folket *hehe*..
