Valget er vel overstått, sommer og høst har byttet plass, verden blir galere og galere ‘as we speak’, og vi ruller videre på krenkelsesgaleien. M.a.o er som vanlig alt som det overhodet ikke skulle ha vært i dette herrens (u)år 2023. Denne gangen er det Høyreleder Erna Solberg som har klart å erte på seg et kobbel av overkrenkede medsøstre i kjølvannet av et vel overstått brakvalg for partiet..
Solberg har nemlig tråkket rett i krenkelsesfellen med begge beina. Hun har nemlig sagt seg uenig i behovet for et eget reglement som gir kvinner rett til månedlig sykemelding i forbindelse med menstrasjonen..
Irriterende spørsmål rundt Danny Masterson-dommen
Nå har jo de konservatives yppersteprestinne hatt sine metaforiske mageplask hvorpå hun så har fått så hatten har passet av meg. – Jeg mener.. Hvem glemmer vel ‘vaksine-gate’, da dette kvinnemennesket hvis omfang en trygt kan konstantere har bikket grensen for det helseskadelige, gikk ut med at det var urettferdig at fellesskapet skulle måtte betale regningen når de som var så til de grader skjødesløse m.h.t egen helse at de valgte å avstå fra c19 -vaksinering ble syke. Jeg hadde riktignok selv inntatt det standpunkt at dersom jeg skulle ende opp med å ‘drite meg ut’ i hht de risikovurderinger som ble tatt i forbindelse med pandemien, så ville jeg bestrebe meg på å ta ‘smellen’ på egen kappe. Men det er noe ganske annet at en borger går ut med å ville ta ansvar for ‘eget crap’ dersom egne overbevisninger skulle vise seg ikke å holde vann, enn å fyre løs med kanonkuler hva selvpåført sykdom angår mens en sitter i glasshus selv. – Og IVERTFALL for en minister!!
Dernest, er det jo ikke mer enn et par uker siden hun tro til med det episke mageplasket om at verken hun- eller noen i omgangskretsen hennes hadde hatt problemer med å betale strømregningen.. Så at den godeste fru Solberg har et oppsiktsvekkende talent for å drite seg ut så til de grader at det er fysisk smertefullt å bevitne, er udiskutabelt.
Spørsmålet er imidlertid om hennes uttrykte uenighet i hht å opprette et eget lovverk for sykemelding ved menstrasjon føyer seg inn i den pinlige rekken.
Og svaret mitt, er at hun vitterlig burde ha visst at dette var et tema en er pokka nødt til å begi seg innpå med den største omhu hva formuleringer angår for å unngå å havne på ‘slaktebenken’. Men om en ser bort i fra den ikke-eksisterende diplomatiske ‘approach’en, og tar for oss spørsmålet hvorvidt kvinner burde ha rett til fri under menstrasjon dersom føler behov for det, er svaret et ubetinget NEI. Når sant skal sies, er jeg minst like overrasket over at noen seriøst kan gå i bresjen for noe sånt som dette, som de krenkede angivelig er over at Erna Solberg kunne si seg uenig i en slik innføring..
Her er nemlig Erna og jeg hjertens enige. – Et sted må grensen gå for hva av normale plager som gir rett til sykemelding med ditto sykepenger, og den går vitterlig her. Av en eller annen grunn, er endometrioseforeningen de som har inntatt førersetet i den respektive vendetta som nå er igangsatt mot vår tidligere statsminister. Jeg mener.. Endometriose er nå tross alt en sykdom som går utenfor det som kan tilskrives menstrasjonsplager. Og har man smerter av et slikt kalliber som det her er snakk om, så omfattes jo dette av den sykepengeordningen vi allerede har!
Når de krenkede så på den ene siden hyler om de endometrioserammedes rettigheter på grunnlag av den sykdomstilstanden det er, så kommer jeg dessverre ikke forbi at den respekt og trioverdighet som jeg er gitt å ha for de som er rammet av denne tilstanden får seg et skudd eller to for baugen når de i neste åndedrag blander dette her med normal menstrasjon.
Men for all del.. Nå skal jeg holde meg for god til å begynne med sånt flisespikkeri her.. For det dette først og fremst koker ned til for mitt vedkommende, er at det er en grense hvor mange velferdsrettigheter som man skal få kraav på før de ender opp med å bli et regelrett handicap på arbeidsmarkedet. For det er jo unektelig så at målet med en virksomhet er å tjene mest mulig penger, og dette er avhengig av at de menneskene som arbeider for den respektive virksomheten faktisk er lønnsomme. – Altså at de, igjennom sitt virke, utviser en produktivitet som innebærer at regnestykket over ansettelsesforholdet; -Hvilket vil si anslått verdi av det de produserer av varer eller tjenester minus lønn-, arbeidsgiveravgift, og øvrige utgifter som avstedkommer en arbeidstaker, går i pluss.
Allerede er det jo så at ved sykemelding, så er det arbeidsgiveren som må stå for de respektive sykepengeutbetalingene i 14 dager før staten kommer inn og overtar. Og utbetaling av lønn i to uker til ende som en ikke har fått en dritt igjen for i form av produksjon, er jo unektelig en betydelig minuspost i det respektive regnestykket.
Dernest, har vi jo de norske kvinners rettigheter i forbindelse med graviditet og fødsel som flagges med brask og bram både ovenfor oss selv- og i internasjonale fora. Ikke bare har vi jo status som de reneste pionerer i hht lengde på fødselspermisjon og utbetalingssummer, – for så at man, i det mammapermisjonen går ut, så kicker nye måneder med betalt pappaperm inn. Vi har også gått til det skritt å, i lovs form, forby potensielle arbeidsgivere og i det hele tatt sneie borti alt som har med potensielle graviditeter å gjøre under ansettelsesintervjuer.
I utgangspunktet hørtes jo dette riktig så idyllisk ut. – Ikke minst fordi alt som utkommer fra offisielt hold i anledning dette her serveres på et metaforisk sølvfat som oser av idyll og omsorg. Men nå er det nå engang så at det ei heller er noe som er så godt at det ikke er galt for noe. – Og det ‘gale’ i dette kvinneparadiset av noen rettigheter, er at enhver arbeidsgiver med vettet noenlunde i behold, både vil, og bør være skeptisk til å ansette slikt som barnløse kvinner mellom 25 og 40 pga sannsynligheten for en graviditet, med alt hva dette innebærer av tapsposter for bedriften, i nær fremtid. Nå er det sikkert de som syntes jeg opptrer i overmåte kynisk her. Men fra en bedriftsleders ståsted, er- og blir lønnsomhet det springende punktet for disse.
Jeg har selv vært arbeidsgiver innen et typisk kvinneyrke, så jeg husker meget vel hvordan dette ‘graviditetsspøkelset’ lå der og ulmet i forhindelse med ansettelser, så jeg vet ‘first hand’ at det man ikke har lov til å berøre her, dermed blir hensatt til en sannsynlighetsoverveining som har stor betydning i det en gjør sitt valg. Og da spesielt for småbedrifter, da disse selvsagt har ditto begrensede midler å budsjettere med.
På bakgrunn av dette kan jeg dermed si såpass at dersom den ordningen, det her er snakk om for å gjøre det enklere for kvinner å få sykemelding ved menstrasjon, hadde blitt innført da jeg, som arbeidsgiver, foretok ansettelser, hadde jeg aldri valgt en kvinne. Antallet- og omfanget av kvinners rettigheter i arbeidslivet ville rett og slett ført til at risikoen ville blitt for høy. – Og jeg er selvsagt langt i fra alene om å inneha et slikt mind-set i forbindelse med ansettelser. Som arbeidsgiver, er det ene- og alene den lønnsomheten som kan tilskrives de respektive kandidatene det tas hensyn til. – Enkelt og greit.
Dermed burde denne krenkebaletten faktisk ta en runde med seg selv i forhold til å utvise en viss varsomhet- og ikke minst gjennomgang av det en måtte ønske seg; Hvilket i praksis vil si å spørre seg selv om det de ønsker, faktisk er å feie seg selv kjepprett ut av arbeidsmarkedet!? For hvem vettug ansetter er det som er villig til å ta sjansen på en kandidat som har uhorvelig mange- og omfattende rettigheter som innebærer uhorvelig med lønnsutbetalinger som en ikke får en tøddel av valuta igjen for!?
Politikk er prioriteringer. Sjøl forstår jeg ikke at noen frivillig og med viten og vilje fronter den saken du beskriver.
Vi har mennesker i dette landet som er virkelig syke, og ikke får prøve medisiner. Vi har utslitte pårørende til eldre og multifunksjonshemmede uten tilbud. Mennesker som lever på et minimum, og velger bort mat. Lista er lang. Og så velger man å fronte «jeg vil ha betalt fri fra jobb for mensen er vondt»?
Jeg tenker det av og til er hensiktsmessig å være så tydelig at det ikke er rom for mer preik. Dette er rett og slett en ikke-sak.
Ja, ikke sant..
Men verden har som kjent gått fullstendig fra vettet, og styres ikke lenger av sånt som logikk, sunn fornuft og vitenskapelige fakta. 😛 – Du får galskapen rullet opp i all sin glory her: https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/raser-mot-erna-solbergs-utspill-du-er-giftig-for-kvinner/16041373/
Det er nettopp sånt som dette som har ført til at begrep som feminisme og kvinnekamp i dagens samfunn assosieres med ‘mannehatere’ som går max ut med de mest latterlige krav, osv. Det er jo rett og slett tragisk at den bevegelsen som har størstedelen av æren for at det ikke finnes et land i verden som er nærmere 100% likestilling mellom kjønnene som Norge har blitt tråkket ned i den dritten som bedrives nå..
Jeg kjenner en smule trang til sarkasme…..
Men – jeg blir nesten på grina av å tenke på at det ikke er lenger siden enn mars i år at Kvinnehelseutvalget leverte sin rapport til regjeringa:
https://psykologisk.no/2023/03/kvinnehelseutvalget-vi-trenger-en-kvinnehelsemilliard/?feed_id=4233&_unique_id=64009076d0fae&fbclid=IwAR1gFTyD50HE-zgL7qf-Yz1A1f7hy5ydtPHpqtgIRWFkptJqDT9ZBhGqR-Q_aem_AYHJWX5em5L8etwozGPw7yC3SoxGkIg16IFpzZ-SAbNlCPzmqbAvP-Hl-aE1WVTPLK0
Og så får mensen fokus ?
1 milliard er mye penger. VELDIG mye penger. På den annen side: 13 års jobbing, 36,8 milliarder kroner – da får du jo en Follo-bane. For en uke i allefall…..🙄.
Herregud.. Flott å se at folk har prioriteringene på stell når de velger kampsaker, liksom.. 😛
– Lurer jo også litt på hvorfor ingen av disse som er så opptatt av disse sakenehar bragt testikkelkreft på bane?? Dette er jo en av de mest utbredte kreftformer men som dog er blitt ‘ofret’ på brystkreftfokusets alter..
Her er testikkelkreft beskrevet som sjelden:
https://www.dagensmedisin.no/asco-asco-2022-forskning/norske-funn-kan-nyansere-synet-pa-tilbakefall-ved-testikkelkreft/190239
Så har jo den kreftformen en utrolig høy overlevelses-% også.
Kanskje du forveksler med prostata ?
I og med min medisinske skolering/utdannelse er begrenset til eksamensfaget ‘Sykdomslære’ på hudterapautlinjen, skal vi ikke se bort i fra at det kan være ett og annet kunnskapshull her som så absolutt muliggjør en slik forveksling 🤭 🤪🤭
Enig med deg. Yrkesforbud for menn og kvinner i kjønnsmoden alder. Småunger er noe forstyyrende herk for bunnlinjen i enhver bedrift. 😉
Dette dreier seg ikke om at svangerskapspermisjoner og sykepengeordninger bør begrenses/opphøres, men ting er, som kjent, aldri sort-hvitt. Og i dette tilfellet, består altså det råtne eplet i kurven av at noen må dekke de kostnadene som avstedkommer disae rettighetene. Så lenge vi har den horrible arbeidsgiverperioden, hvilken gjelder tilsvatende for et konsern som Orkla som for de minste av enkeltmannsforetak, så vil antall fraværsdager faktisk ha vannvittig mye å si. – For tross det store antallet som opererer under de store, er det allikevel de mange mindre virksomheter som står for det klart meste av sysselsettingen her til lands. Uten de små og mellomstore virksomhetene, stopper Norge, enkelt og greit. – Hvilke altså ikke har milliardbudsjett å ta av, slik at det derfor blir forbannet mye som står på spill ved enhver ansettelse. Derfor er det uungåelig så at den anslåtte lønnsomheten til de respektive kandidater er det som står og gjelder her, da det står om intet mindre enn bedriftens fremtid. Og fra det her ståstedet, er derfor ethvert lovbestemt gode/rettighet som arbeidsgiver er pålagt å bære ansvaret for, – helt eller delvis, for et ‘onde’ å regne.
Det er derfor hverken karakterer, etterutdannelser, spesialiseringer eller antall års erfaring som står øverst på listen over data arbeidsgiverne boterer seg ved ansettelser; Det er nemlig sykefraværet! – Tilsvarende, vil en faktisk stille med et betydelig handicap dersom sånt som en graviditet i forutsigbar fremtid dersom sånt som alder, sivilatatus, osv sannsynliggjøres i forhold til øvrige søkere. At det ikke er lov å bringe dette på bane som er ment å skulle være en rettighet, blir derfor en gedigen ballast for de av oss som faktisk forhindres fra å selge oss inn med at det ikke vil bli noe svangerskap. Og jeg kan faktisk ikke se noen rettferdighet i dette! Selv fant jeg inidlertid ut at dette var noe jeg måtte passe på å få sagt på eget intiativ. – Hvilket har avstedkommet med en oppsiktsvekkende oppgang på interesse fra potensielle arb.takere, så..
Av den grunn, ville det å åpne døren for sykemeldinger ved menstrasjonsplager være en byrde på arb.markedet som i mine øyne vil være katastrofal.
Vel tipper du har ikke opplevd skikkelig endometriose mensen. Jeg har adenomiose som er del av endometriose og kan fortelle deg at jeg gikk i golvet av smertene i ungdommene og måtte kjøre inn morfin med sprøyte bare for å klare å stå oppreist. Jeg blødde også gjennom tykke bind og tamponger. Jeg blør fortsatt så mye at jeg har anemi og bruker urinlekkasje truser for å komme meg gjennom mens.
Men heldigvis ble jeg bedre av smertene med årene. Søstera mi besvimmer av smerter og hun er lege og går på jobb så hun kjører i seg smertestillende med sprøyte på jobb for å ikke besvimme.
Bare for å få det sagt så tenker jeg at om menn blødde fra pen-is og besvimte hver mnd så skulle det å ta fri aldri vært diskutert men innført momentant. Så syns ikke det er dårlig sak å fronte.
Angående ansettelser så bør kvinner beskyttes av loven for å ikke bli ekskludert. For man tar egenmelding uansett når man er så syke. Er ikke krenka og går på jpbb men syns vi har null likestilling i landet utenom at kvinner må betale selv for alt også på date 😝😝 så ikke farlig om kvinner får tilpasninger pga helsa
Just saying
Som sagt.. Endrometriose er en sykdomsdiagnose, og er derfor ikke synonymt med ordinære menstrasjonsplager. Hvorfor i granskauen endometrioseforeningen har lagt seg opp i dette her, er faktisk beyond me. I og med dette her er en medisinsk sykdomstilstand, er den omfattet av det gjeldende regelverket. Nå kan det selvsagt være kritikkverdige forhold rundt behandlingen av de respektive pasientene innenfor dette lovverket, det kan jeg selvsagt ikke si noe om. Men om så er, så er det en sak om en pasientgruppe som ikke får den hjelp de har krav på etter den allerede eksisterende loven de er innkludert i, og dermed IKKE et påstått behov for en ny lov!
Dette står sort på hvitt dreier seg om et krav om en lov som rydder veien for gyldig sykefravær ved menstrasjonsplager. Om det dreide seg om en spesifikk paragraf for endometriosepasienter, regner jeg med de folkevalgte- og den ekspertisen som måtte være involvert i dette her, har et såpass ordforråd at de ville benyttet korrekt terminologi.
– Og hva ordinære menstrasjonsplager angår, så er dette IKKE en sykdom, og skal derfor heller ikke gis rett til lønnet sykefravær.
jeg tror at dette er fordi at kvinner med endometriose strevde i så mange år med å få forståelse fra andre, fordi at alle disse grusomme smertene ble tilskrevet vanlig menstruasjon, men som du beskriver vanlig mens er ikke som endometriose mens.
Denne pasientgruppen har definitivt kjempet for å bli tatt på alvor.
Men nå har de jo endelig vunnet frem, og i den forbindelse kan en jo ikke si annet enn at de regelrett herper sin egen sak ved måten de har frontet dette issuet på. Jeg mener.. Her har de endelig klart å nå igjennom med at dette her er en defekt i reproduseringsorganene (er denne direkte oversettelsen av reproductive organs forresten et norsk ord?..), slik at de respektive smertene ikke er synonyme med menstrasjonssmerter, og så trår de til med et syvmilssteg tilbake ved å blande kortene på den måten de gjør i denne saken! Jeg må faktisk ærlig innrømme at jeg har mistet en del av respekten for saken deres når de brått går inn i en debatt der de presenterer seg på et vis som gjør at de ikke fremstår som annet enn en organisasjon for kvinner som er hakket over gjennomsnittet plaget med menssmerter. 😛
Jeg har to søstre, og tre døtre, og vi har hatt varierende grad av smerter og ubehag ved mensen. Selvsagt er det kjipt med vondt i magen og man kjenner seg oppblåst og uvel, MEN DET ER IKKE EN SYLDOM! Det overlever man. Legg til rette for rolige dager hjemme mens det står på.
Joda, av og til må man ty til en Paracet eller to, MEN DET ER IKKE EN SYKDOM!
Nå er det sånn i samfunnet at alt skal sykeliggjøres og dramatiseres over en lav sko, og man skal ha medlidenhet for alt!
Takk Gud, for Erna!
Så kan jeg bare si en ting, og vær glad dere har mensen, for den måneden den ikke kommer, kan helvete være i gang! 😈
Ja, ikke sant.. Jeg mener.. Hven arbeidsgiver ved sine fulle fem ville våget å satse på en kvinnelig søker om hun med loven i hånd har krav på typ 3-5 lønnede fraværsdager hver 4. uke!? -Ikke jeg, iallefall!!
Generelt mener jeg også at noe ubehag må vi faktisk kunne tåle. (Jeg mener.. Vi er tross alt ikke menn heller *hahaha*)
Jeg både følger deg og ikke. Som tidligere leder så vet jeg at dette er dilemma. Jeg kommer fra offentlig sektor så jeg kjente det ikke så direkte på egen lommebok (men staten betaler jo regningen). Det er lett å forstå at en liten bedrift vil slite med stort eller hyppig sykefravær. Men det gjorde vi også. Jeg ville nok å forsøkt å vurdere mennesketypen, holdning osv. på generelt grunnlag. Det å ha rettigheter betyr jo ikke at man er kun rettigjetsorientert på jobb, tror mange går på jobb i dag som med fordel kunne vært hjemme, for mensen (endiometrose f.eks) eller andre ting. Fordi de får dårlig samvittighet ellers. Har man et mind-set der man er på jobb for å utføre den slik avtalen faktisk bygger på, så tror jeg de fleste vil gjøre det så fremt de kan og det er forsvarlig. Og samarbeider godt med sin sjef og kollegaer for st bedriften skal gå rundt. Så er det jo faktisk sånn at det ikke er lov å diskriminere ved ansettelser her i landet. Så man bør være litt forsiktig. Ellers hadde ikke, tror jeg, vi vært et av verdens beste – tross alt – på likestilling. Det er greit å ikke bli historieløs også. Når alt dette er sagt, så vet vi jo også at noen store kjeder i utlandet vegrer seg for å etablere seg i Norge på grunn av den såkalte skandinaviske modellen i arbeidslivet. Hvor nettopp rettigheter og medbestemmelse er et viktig prinsipp. Trepartssamarbeid osv. Det er på en måte prisen vi må betale for å ta bare på hverandre også, tenker jeg. At vi har lover som gir rettigheter til den såkalt svake avtalepart (medarbeideren) og rett til å fagorganisere seg. Dette ble en litt lenger innlegg enn mensen som sykegrunn. Jeg har ikke satt mdg godt nok inn i forslaget. Men i dag har man egenmeldingsretten og lege kan sykemelde det må jo bedriften respektere. Inni der kan det være hvilken som helst tilstand. Tenker du at det generelt ikke bør bære opp til arbeidstager og evt lege å vurdere om man kan jobbe ift egenmelding? Takk for st du sparker igang debatten! Ønsker deg en finfin lørdag ❤️
Gry gir deg nok svar på mesteparten. Hun er god til å svare – men det hender hun blir fraværende pga jobben sin.
Jeg har bare lyst til å skyte inn at min egen gremmelse kommer av at jeg mener slike oppslag som dette blir forstyrrende og utidige i debatten.
I Norge har vi rett til egenmelding, det har ikke Spania. I Norge har man – som Erna viste til – en rett til sykepenger ved store smerter, for eksempel som følge av endometriose. Disse ordningene dekker fullt ut norske kvinners behov for fri, og med lønn.
Erna kunne gjerne spart seg egenbeskrivelse – men spørsmålet hun svarte på, det ble omtalt som mensen.
Det Spania har fått er rett til permisjon i 3 dager – hvor regninga skal til staten og den retten får de bare om legedokumentasjon ligger til grunn.
Oki @verdande
Ja, med tanke på de åpenbare manglene den dama har i hht å uttrykke seg (både korrekt i hht fakta- og ordvalg, samt det å kunne utvise en normal takt og tone), skjønner jeg rett og slett ikke hvordan hun har klart å nå toppen i et parti som H. For selv om hun i og for seg har rett i denne saken, så er jo presentasjonen hennes hinsides enhver kritikk.
Spania har altså kommet opp med en perfekt løsning som oppfyller alle krav til sunn fornuft jeg ikke begriper hvorfor vi ikke bare kan kopiere. Jeg mener.. Det Spania kan finansiere, kan IALLEFALL vi finansiere, så hva er greia, liksom!?
Ingen grunn til å kopiere Spania. Norske arbeidsgivere (eller ansatte) kan søke NAV om fritak fra arbeidsgiverperioden ved kronisk sykdom som gir risiko for høyere fravær. Null økonomisk belastning for arbeidsgiver, og trygghet for arbeidstaker. Vinn-vinn !
Det er jo ikke sånn å forstå at jeg vil alt av arbeidstakeres rettigheter og velferdsordninger til livs, for så å fronte noe sånt som den amerikanske modellen, hvor en arbeidsgiver står fullstendig fritt til å ansette- og avskjedige etter eget forgodtbefinnende. Men at vi har et tryggere, og mer velfungerende system her, er imidlertid ikke synonymt med at det ikke er ting som bør tas tak i også her. Bedre enn USA skal vel strengt tatt ikke så mye til for å kunne klare, med tanke på at de er på full fart til å herpe hele forbannede landet..
– Og kort fortalt, mener jeg dette forbedringspotensialet dreier seg om det 2 uker lange arbeidsgiveransvaret som må oppfylles ved hver forbannede sykemelding før staten tar over..
Selv om vi har milliardkonsern, for ikke snakke om statseide virksomheter der særs mange har sitt virke, så er det nå en gang så at det er de små- og mellomstore bedriftene som står for det meste av sysselsettingen her til lands. Uten ‘småbedriftene’, så stopper rett og slett Norge! – Ergo er vi, som samfunn, klin avhengig av at disse faktisk klarer å holde hjulene i gang med en akseptabel fortjeneste. Det er altså ikke bare de respektive enkeltmenneskene og deres arbeidsplasser det er snakk om her, men hele forbannede fellesskapet dersom de skal pålegges den ene økonomiske forpliktelsen etter den andre. Det er, per i dag, faktisk forbannet vanskelig å etablere en virksomhet her til lands, da en regelrett kveles av moms, skatter, avgifter, arbeidsgiveravgift, arbeidsgiveransvar, -for ikke snakk om de begrensningene i alt av slike rettigheter som tilfaller arbeidsgiveren selv, grunnet dette arbeidsgiveransvaret!
Jeg klarte å få en drift med overskudd, ja, men ville denne virksomheten vært liv laga (altså lønn i forhold til arb.innsats) om jeg ikke hadde omgått de respektive moms- og skattepålegg etter alle kunstens regler?
– Ikke faen.
Hadde det ikke vært behandlinger som var fritatt fra moms innenfor dette yrket, slik at jeg dermed kunne registrere en god halvpart av de øvrige behandlingene under disse, ville timelønnen blitt så latterlig lav at det er hjemmehørende i land lyspår fra Norge. Dessuten ble jeg god på å få skviset inn relevante fradrag (les; fradrag for private kjøp med en plausibel forklaring), samt at npoe inndirekte fortjeneste ble gjort i form av at en rett og slett byttet varer/tjenester med andre virksomheter (f.eks gratis frisør- og hårprod. mot gratis beh. + prod hos meg, rabatt på baguetter etc hos bakeren mot rabatter hos meg, osv, osv), og i det hele tatt..
– Og jeg hadde altså også ansatte etter et års tid på egen hånd.
Dette gjør at jeg har godt med erfaring både som arb.giver og arb.taker. – Og arb.giversiden er gjerne så alt for fraværende i denne debatten, hvilket gjør at jeg føler et ekstra ansvar for å få belyst denne.
Kjenner jeg er lei av damer som syter, skriker skriker som non måker: ska ha ska ha, vikke gjørra no.men maser om likestilling og “rettigheter. Til Helvete med rødstrømper.
Dessverre har også dette gått fra å handle om likeverdighet mellom kjønnene til å bikke over til å bli diskriminering/skjevfordeling andre veien i stedet..
Selv er jeg ‘all for’ like muligheter, lik lønn, osv, osv. Men likhet for meg, er imidlertid ‘likhet’ i ordets fulle betydning, så ikke faen om jeg hadde fikset å blitt kjønnskvotert til en stilling e.l. For meg, handler det nemlig om noe så enkelt som at beste kandidat får jobben. Greit nok at jeg nok tar dette her til det ekstreme i forhold til folk flest,, da jeg, for min egen del, ikke engang evner å forholde meg normalt til sånt som kvinneidrett (Var nemlig såpass god til å løpe at jeg kunne ha vunnet globale titler om jeg gikk inn for det, men den nødvendige motivasjonen døde faktisk pga, at jeg uansett aldri kunne bli DEN raskeste, kun raskeste kvinne. -Hvilket unektelig er temmelig skrudd). Men ikke desto mindre, ser jeg det faktisk som en fordel i jobbsammenheng. Lønnsomhet tar jo faktisk ikke noe hensyn til hvorvidt det foreligger noe ‘kvinnehandicap’ i hht fysiske oppgaver, så bossen tjener nok iallefall på at det en mann ev. kan løfte av kg. mer enn meg, tar jeg igjen i antall m uten pause, for å si det sånn *hehe*.
– Generelt mener jeg også vi ville vært best tjent med å gå for likeverdighet ist. for likestilling. – Altså at en istedet for å late som vi er helt like, snarere hadde gått for å dra nytte av de hhv mannlige- og kvinnelige egenskaper. Da tror jeg vi brått kunne fått en rett pers på rett sted -greie som ville vært ubetalelig..