Pride angår oss alle, uansett hvor straight en måtte være, da det rett & slett handler om ethvert menneskes uangripelige rett til å få være seg selv fullt og helt. -Også på kjærlighetsfronten..
Jeg fikk, i likhet med de fleste andre, min første forståelse av ‘Pride’ som en markering for å fremme homofile og lesbiskes krav om likebehandling. Siden jeg er så heldig å ha fått vokse opp i et hjem hvor dette med toleranse var et av grunnprinsippene vi ble oppdratt etter, var diskriminering på grunnlag av seksuell legning i likhet med etnisitet en selvfølge. I min bevissthet, var det rett og slett en kjensgjerning at det var bare ‘dumme’ og uopplyste mennesker som påsto at noen var bedre enn andre bare fordi de hadde en annen hudfarge, eller forelsket seg i samme kjønn.
Etterhvert som jeg vokste opp, og menings- og holdningsforskjeller begynte å gjøre seg gjeldende, går det stadig mer opp for meg at jeg faktisk var blitt oppdratt i en mer tolerant ånd enn de fleste. Selv om jeg ikke kan huske det er blitt sagt med rene ord, lå det allikevel en visshet om at det var null toleranse for nedsettende/diskriminerende uttalelser og betegnelser hjemme. Dette førte til at en av de a-ha opplevelsene jeg husker best, var hvordan det faktisk syntes å være full aksept for begrep som ‘svartinger’, o.l, liksom en generell oppfatning av fargede som ‘dårligere’ mennesker. Hva homofili angikk, ble dette omtalt i langt mindre grad, men den allmenne avskyen fremgikk klart i det man passerte et homofilt par på gaten, det ble vist og/eller omtalt på TV, osv. Jeg husker bla.a godt hvor overrasket jeg ble da vi var en gjeng som gikk forbi to gutter som satt på en benk og kysset hverandre. Greit nok at det så litt ‘rart’ ut, slik en ser noe uvant, men det var så absolutt ingenting å skrive hjem om, for å si det slik. -Og her var jeg omgitt av en hel gjeng som gav seg ende over, hvis reaksjonsmønster jeg også fikk se i det jeg rettet blikket mot de øvrige omgivelsene. Da ble det bare hinsides flaut, og jeg syntes ekstremt synd på disse to, samtidig som jeg var helt satt ut av at de hadde ‘guts’ til å kjøre på uten å la seg affisere av omverdenens reaksjon.
Her i vår del av verden har vi heldigvis hatt en rivende utvikling i løpet av de to tiårene som er gått siden denne episoden. Det å forelske seg i samme kjønn, er nå på full fart til å bli ansett som helt normalt av det store flertallet. I dagens Norge har homofile og lesbiske faktisk oppnådd det å bli gitt de samme rettigheter som hetrofile i form av å inngå ekteskap, adopsjon, osv. Noe ‘rusk’ m.h.t fordommer henger selvsagt igjen i pietistiske kretser, men i det store og hele må en vel kunne si at de homofile har vunnet frem i sin kamp om like rettigheter og likebehandling i kongeriket Norge anno 2021. – Men ‘Pride’ markeres imidlertid like fullt med brask & bram, selv i disse koronatider.
Det hele har imidlertid sin forklaring i at det etterhvert har kommet flere seksuelle minoriteter frem i lyset som har det samme behovet for samfunnets aksept. Aller mest sentralt i så henseende, står per i dag transeksuelle og transvisitter. -Grupper som har vært gjenstand for en uendelighet av fordommer og forakt, og som nå syntes å få en stadig større og bredere aksept og ikke minst forståelse i befolkningen.
For meg personlig, har imidlertid Pride fått en enda bredere betydning i så måte. For meg, står nemlig ‘Pride’ for ethvert menneskes grunnleggende rett til å få være seg selv fullt ut, og få leve livene sine etter eget forgodtbefinnende. Generelt, er det i dagens samfunn fremdeles en alt for liten aksept for annerledeshet. En skal ikke bevege seg langt utenfor den berømmelige ‘boksen’ før en brått risikerer å bli gjenstand for mistanker om både rusavhengighet, ekstremisme og alskens snuskerier. Det er f.eks ytterst få arbeidsgivere som ansetter en kandidat som skiller seg ut fra normen, osv, osv. Jeg har selv mine særegenheter som gjør at jeg på en rekke områder har gjort andre livsvalg enn det som for det store flertallet har vært å betrakte som selvfølgeligheter. Eksempelvis, syntes det å ikke eie egen bolig uforenlig med det å være i jobb (hvilket gjelder for folk på 30+), for ikke snakke om mistankene og de påfølgende sjokkreaksjonene som følger det å ha en vennekrets som også inkluderer folk det ansees som noe tilnærmet naturstridig for et menneske uten et kriminelt rulleblad å omgi seg med, m.m. – Og når jeg så på toppen av alt sper på med kontroversielle meninger, og ikke å ønske seg barn, så har man unektelig lagt listen, for å si det slik..
Jeg føler dermed at det ‘Pride’ står for, også inkluderer meg, til tross for at jeg i denne konteksten må sies å ha den kjedeligst tenkelige strighte legningen som menneskenaturen har å by på.
– So go out there, and show some pride!
