Nyheten om at 21 åringen som er siktet for å stå bak skytingen på Grønland i Oslo den 28. april, der en person ble alvorlig skadet, ikke viser tegn til å ville returnere fra Irak av egen fri vilje, hvor han har oppholdt seg siden voldsepisoden fant sted, kom vel bortimot like overraskende som at julaften vil falle på den 24.desember. Når sant skal sies, evner jeg faktisk ikke engang å se poenget i å bruke tid og ressurser på forsøke. Men om jeg så aldri så mye kommer til kort i dette anliggende, vil jeg i det minste kunne bidra både politiet og mannens forsvarer, Olle Nohlin, i hht å besvare det spørsmålet de etter sigende brenner inne med på begge sider; Nemlig hvorfor det voldelige utysket viser en slik vrangvillighet m.h.t å etterfølge politiets anmodning.. 

Kjære Arfan Bhatti..

Annonsørinnhold

19 rålekre kjoler du kupper på salg

Nå er det imidlertid også en 20 åring som er siktet i dette anliggendet i tillegg til den nevnte 21 åringen, hvorav begge ikke bare rakk å rømme landet, -men å komme seg ut av hele forbannede Schengen, etter å ha fyrt av skudd i landets mest befolkede område. Jeg kan jo ikke si annet enn å stusse litt over hvordan dette kan la seg gjøre, da jeg ikke kan skjønne annet enn at identiteten til de to må ha blitt gjort kjent for politiet allerede i god tid før de ankom åstedet. Slik saken fremstår, så skal det jo så langt i fra ha manglet vitner, for å si det sånn, da det både skal ha befunnet seg folk både utenfor- og inne i det respektive lokalet, i tillegg til stedets servitører, så det er dermed all grunn til å gå ut i fra at det var personer blant disse tilstedeværende som kjente til de to gjerningsmennenes identitet. – Og i det alarmen går i et Schengen-landar det vitterlig ikke lange tiden før den går i de resterende, da det tross alt foreligger så vidtgående samarbeidsavtaler i hht politiarbeid som det vel lar seg gjøre å få blitt i så henseende. Men for all del.. Når selv jeg trolig ville klart å skaffe til veie et rimelig greit falsk pass, så må jo dette være ren plankekjøring for de her mennesketypene. Dersom de i tillegg har foretatt en viss planlegging, og derav har sørget for å kunne iføre seg en forkledning umiddelbart etter ugjerningen, så har vi vel muligens noe av forklaringen, men dette til tross, kommer jeg bare ikke utenom at det må ha vært en reinspikket totalkollaps i ett eller annet ledd her for at noe sånt skal kunne gjennomføres.

Ikke desto mindre, bekreftes det altså at eldstemann av de to la flukten til Irak, hvor han altså, overhodet ikke overraskende, fremdeles befinner seg, til tross for politiets angivelige forsøk på å få overtalt ham til å dra tilbake til kongeriket for å gjøre rett for seg. – Og når det utvises en sådan vrangvillighet, så kan politiet nå bekrefte at da ser de seg rett og slett nødt til å gå ut med en internasjonal etterlysning! Hvorfor det etter sigende ikke later til å bli løftet så mye som en finger for å få fatt i den medsiktede 20-åringen, -som de bekrefter ikke engang er etterlyst, måtte så gudene vite. Om så de ikke har klart å spore opp hans lokalitet, ville jeg faktisk ha satt en svært så anseelig pengesum på at han gikk for det samme reisemålet som kompisen, og dersom dette mot formodning skulle vise seg ikke å stemme, er uansett søksområdet begrenset til de landområder som går for den samme muslimske forgreiningen som Irak! Og med tanke på hvordan de ulike fundamentalistiske forgreiningene som råder der nede er like hatske ovenfor hverandre som ovenfor vesten, så kreves det jo ikke akkurat noen Sherlock Holmes for å kunne anslå et slikt scenario for forsvinnende lite sannsynlig..

Men for all del.. Vi driter rett og slett i den her guttungen for ‘the time being’, og heller sørge for å få besvart det store spørsmålet hvor selv 21 åringens forsvarer altså kan meddele at han er svar skyldig; Nemlig hva som er grunnen til at hans klient etter alle solemerker driter langflatt i å etterkomme politiets anmodning om å forlate moderlandets ørkensand og jallarop til fordel for fødelandet!?

Kort og konsist fortalt, mr. Nohlin, så er all verdens etterlysninger, krav om utleveringer og hva det ellers måtte være, – om så gjøres over Interpool eller whatever, være fullstendig fåfengt i så måte. Her vil sikkert noen argumentere med at vi tross alt fikk Bhatti utlevert fra Pakistan, men det å forholde seg til dette landet, er faktisk noe ganske annet enn å deale med Irak.. En ting er at det faktisk er sterke liberale krefter som pusher på i Pakistan. En må ikke glemme at dette er et land som for lengst har kunnet skilte med sin første kvinnelige president! Det er riktignok mer enn nok av de som holder igjen på utviklingen i de mer rurale områder, men i byene har de faktisk for lengst kommet dithen hvor det er helt ‘innafor’ for kvinner å droppe både burkaen og ta del i både samfunns- og yrkesliv. Irak derimot.. -Not so much, for å si det sånn.. Og det blir jo vitterlig ikke noe økning av odds for å møte noe goodwill fra den kanten når vi legger til at Norge var like delaktig i NATOs angrep på dette landet som samtlige av de øvrige nasjonene i forsvarsalliansen i den såkalte ‘krigen mot terror’ i kjølvannet av 9/11 -.angrepet. Riktignok var det en god del irakere som støttet helhjertet opp om den friheten som ble utlovet ved ‘knertingen’ av tyrannen Saddam Hussein, men når den enes død i stedet skulle bli IS brød, så vil jeg vel gå så langt som til å hevde at det å forsøke seg på en utlevering av en av landets egne statsborgere til Norge er fullstendig fåfengt. Om det så utstedes all verdens internasjonale etterlysninger er dette noe de irakiske styresmakter gir flatt faen i, for å si det rett ut. Og når det på toppen av det hele dreier seg om to unge menn som, ved å foreta vold- og terrorhandlinger i dette vestlige utysket faktisk har tjent Allah på det mest forbilledlige vis, så er et liv i frihet i Irak like sikkert som Amen i kirken, -eller i denne forbindelse blir det vel snarere som ‘Allahu akbar’ i moskeen, for de unge rømlingene. Når dette livet i tillegg vil leves med all den forkvaklede ære som det rådende mind-settet kan oppdrive, så er årsaken til at han/de velger å bli værende der nede helt enkelt at de anser dette alternativet for langt å foretrekke fremfor rettergang med påfølgende frihetsberøvelse i x-antall år i Norge.