I det nyheten om at den kjente NRK-profilen Petter Nome har ‘tatt kvelden’, med alt det et kjendisdødsfall fører med seg, faller i samme momentet som det blir gjort kjent at artist Ingrid Bjørnov har blitt beæret med st.Olavs -orden for lang og tro tjeneste innen musikk og underholdning, slår paradokset meg; Det er, praktisk talt uten unntak, de vi trenger desidert minst som opphøyes til  helter! Hvor i granskauen skjente verden så til de grader ut over sidelinjen at sånt som en nullpoenger i Eurovision utkledt i et sjeletytkostyme kvalifiserer en til alt fra statuer til storslåtte statsfinansierte begravelser, mens sånt som f.eks å foreta reinspikkede medisinske mirakeloperasjoner- eller redde både folk og fe ut fra flammeinferno uten tanke på egen sikkerhet er uaktuelle for både statuer og ærespriser i beste sendetid?? 

 

Hva var det jeg sa!? 

 

For all del.. Dette har ingen ting å gjøre med den faglige dyktigheten som disse adlede og dyrkede hhv har utvist/utviser. Jeg har overhodet ingen problemer med å se folk som f.eks Jahn Teigen, Arve Opsahl, -eller Ingrid Bjørnovs betydning for norsk kultur og underholdning generelt og innen sine respektive bransjer spesielt. Det er ikke HER skoen trykker. Det jeg imidlertid har problemer med å svelge i så måte, er hvordan- og på hvilket grunnlag utvelgelsen av de som blir gjenstand for heltedyrkelse i dagens samfunn foretas. Denne persondyrkelsen som per i dag nær sagt udelt blir de som har/har hatt sitt virke i en eller annen gren innenfor underholdningsbransjen der de eksponeres for et stort publikum.

Jobben deres er rett og slett å syntes og høres i en positiv kontekst, hvilket så fører til at en stor del av befolkningen har betydelig kjennskap til deres liv og virke. De blir m.a.o gjenkjent av folk grunnet at de har et yrke som synliggjør de.

Nå vil jeg absolutt ikke avfeie underholdning som verdiløst, men ikke desto mindre kommer en ei heller utenom at denne verdien så langt i fra er livsnødvendig, og blir dermed det første som kastes på båten den dagen katastrofen, i en eller annen form, og vi brutalt ‘pælmes’ back to the basics der tilværelsen dreier seg om å overleve.

 

 

Av en eller annen. for meg, ubegripelig grunn, syntes en nasjonal unntakstilstand her på berget å være et fullstendig utenkelig konsept, når en faktisk ikke må lenger tilbake i tid enn det som ligger innenfor den menneskelige levealder siden det var full krig med alt fra bomber og granater til matrasjoneringer. Følgelig er det fremdeles gjenlevende blant de som, gjennom sin krigsinnsats, har æren for at du og jeg sitter her i dag og velter oss i den velferd som tilfaller borgerne av et av verdens aller rikeste land, kjemisk renset for alt av redsel for at fare kan oppstå ut av det blå. Av de talløse heroiske stunt utført av nordmenn som i betydelig grad bidro til de alliertes seier over nazistene i sin tid, kan nevnes slikt som f.eks tungsvannsaksjonen, kokken som fyrte av kanonskuddet rett i ‘trynet’ på Blucher, hver og en av de som muliggjorde kommunikasjon med britene ved å gå kanossagang med kryptiske frem og tilbake over svenskegrensen, de som evnet å kvekke selv de mest intrikate av kodede beskjeder, etc, etc. – De som igjen og igjen og atter igjen utførte sine bragder med en cyanidkapsel på lur bak jekslene for umiddelbart å kunne ‘legge på røret’ dersom de skulle bli tatt..

Ikke sånn å forstå at det ikke er nok av heltedåder i fredstid også! Hver eneste dag utføres det medisinske mirakler i form av alt fra stjernekirurgi ut av denne verden, kreftkurer der folk reddes mot alle odds, osv, osv. Videre har vi de brannmenn som uten å nøle går inn og redder folk og dyr fra det mest groteske av flammeinferno, for ikke snakke om de mange sivilister som utfører de mest halsbrekkende stunt der krisen har oppstått, som f.eks de som overmannet Zaniar Matapour under masseskytingen i Oslo, og de som fullstendig ubeskyttet- og ikke minst utrent, dro ens ærend ut for å plukke unger opp av vannet under 22. juli massakeren..

Ei heller skal glemmes de som står for matvareproduksjonen! Uten fiskerne som drar ut på sine halsbrekkende havsferder ville det brått blitt et greit matvareproblem utover vinteren her på berget den dagen det ikke lenger bare er å importere etter eget forgodtbefinnende, med vår begrensede sesong for å kunne nyte av markens grøde!

 

 

Og slik kunne jeg vel ha fortsatt en god stund til, for å si det sånn.. For det finnes en god del mennesker i blant oss som rett og slett ofrer- og bidrar til fellesskapets overlevelser, -og dette tidvis igjennom å utføre de reneste mirakeldåder. I den forbindelse er det altså jeg for mitt bare liv ikke evner å se hvordan slikt som at Rolv Wesenlunds bidrag i rollen som Fleksnes avstedkommer alskens minnestatuer og erklært legendestatus mens slikt som f.eks det å ha vært en pionér innen kreftbehandling forbigår uten så mye som en notis. – At Teigens arv bestående av karaoke- og allsangslagere som Mil etter mil og min første kjærlighet kvalifiserer til statuer så vel som en statlig begravelse som direktesendes på riksdekkende fjærnsyn, mens sånt som å redde et utall unger opp av vannet i et regelrett kuleregn ikke engang kvaler til å bli oppført ved navn på en eller annen minnesoppføring. – Og dette her er tross alt de innen kjendis-Norge som har vunnet sin status igjennom en faglig dyktighet!

Om vi så enda har til gode å få en statue av en av disse såkalte influencerne, så er det like forbannet så at det å fremstå som regelrett mindre begavet på riksdekkende TV ofte er nøkkelen til en persondyrkelse uten sidestykke. – Og her er det ikke lenger bare snakk om en vurdering av ulike bransjers nytteverdier, men om det å ikke bidra med noe av verdi what so ever! Hvordan disse, hvis bidrag kun er å spre gift, like forbannet blir gjenstand for en reinspikket heltedyrkelse, -.og her snakker vi satt opp mot hvem som helst av oss som bidrar med noe relativt matnyttig, er hinsides min fatteevne. Hvor blåst må det ikke ha blitt i hht sånt som verdsetting av input når dagens ungdom, som vitterlig er sulteforet på input i hht hvordan overleve utenfor den kongkongen de er vokst opp i, klikker inn for å lære å oversminke seg som Martine Lunde fremfor slikt som hvordan en utfører førstehjelp, eller basic selvforsvar dersom en skulle utsettes for et overfall!?

Nei, fuck alt som bidrar til vekst og opprettholdelse av oss som samfunn, redding av liv, innsikt og dybde i menneskesinnet, naturen og den verden vi lever i, og i det hele tatt til fordel for å gi Isabel Raad ytterligere narsissistisk forsyning i form av å klikke inn på info omhandlende siste veskekjøp eller hvor mange tusen hun har svidd av i Dubai den siste uken. – Om du da ikke heller foretrekker Christian Brenhovds hinsidige overfladiskhet og allmennkunnskap så smertefullt mangelfull at jeg vil påstå det er godt over grensen til hva som burde vurderes i hht dette med beslutningsdyktighet..

Galskapen lenge leve, – for det er tydeligvis den som skal bli menneskehetens bane!