Som det vel er umulig ikke å ha fått med seg, er altså ligningen for de næringsdrivende blitt ferdigstilt, med den følge at enhver nyhetsformidler/kanal har sine førstesider regelrett tapesert av overskrifter om hvem av landets rikeste som tjener hva. I den forbindelse, kommer en selvsagt ikke utenom at de tall som fremgår av disse listene har en tendens til å bli mindre sannferdige proposjonalt med hvor rik vedkommende i realiteten er. Å benytte seg av de ulike smutthull og avskrivninger loven tillater, og gjerne i en mer eller mindre vidstrukket fortolkning er nå en ting. Når de aller rikeste, hvis formuer er pålydende så til de grader mange milliarder at det ikke engang er menneskelig mulig å få gjort nevneverdig innhugg i løpet av et helt liv, går mann av huse, bokstavelig talt, i kampen for å unngå å bidra til fellesskapet, blir for meg noe ganske annet..
For all del.. Jeg unner virkelig folk både å tjene penger- og ikke minst kunne unne seg å bruke disse pengene uten å måtte forsvare det å nyte godt av egne, selvtjente midler.
Videre vil jeg så gjøre det klinkende klart at det å kunne opprette- og drifte småbedrifter for norske statsborgere med det skatte- og avgiftstrykket som er i dag, faktisk er klin avhengig av å kunne unndra en viss andel av omsetningen.. Jeg har jo selv vært selvstendig næringsdrivende i en årrekke med en avkastning tilsvarende en helt grei årslønn etter norske forhold. – Hvilket jeg hadde kunnet se langt etter dersom jeg ikke hadde hatt selvoppholdelsesdrift nok til å gå all in for å lære meg hvor de aktuelle smutthullene fantes, for ikke snakke om hvilke regler som rett og slett kunne brytes- og hvordan uten å kunne tas for noe. (- Hvilket jeg ærlig kan innrømme nå, ettersom tidsfristen for bokettersyn er utløpt).
Og om jeg i dag holder meg innenfor reglene, er jeg selvsagt ikke dummere enn at jeg benytter enkeltmannsforetaket for bloggen til å skrive av det som avskrives kan (PC-kjøp, programvare, telefoner, kamera, osv, som jeg altså benytter meg av i dette virket). – Noe annet ville jo vært idiotisk, -jeg ‘driter’ jo vitterlig ikke penger!
Det gjør jo forsåvidt ikke en mangemilliardær heller, men ikke desto mindre er det en vesensforskjell på det jeg og mine likemenn faktisk er pokka nødt til å gjøre for å kunne leve av våre virksomheter- og de at folk som f.eks skipsreder John Fredriksen, som står oppført med en formue på svimlende 18 milliarder US dollar, -hvilket vil si ca 180 milliarder NKR flytter både adresse og penger til såkalte skatteparadis for å unngå å bidra til det norske fellesskapet.
Som nevnt innledningsvis, har jeg overhodet ingen problem med å unne Fredriksen og hans likemenn suksessen- og rikdommen som følger. I tillegg er jo disse grunderne ubetalelige for samfunnet i hht at de skaper både verdier og arbeidsplasser. Så om den godeste herr Fredriksen kjøper seg en stillehavsøy eller to, i tillegg til et riktig så luksuriøst flyfartøy for å frakte ham både hit og dit og overalt en fyr av hans kalliber måtte ønske, så har han min fulle velsignelse, for å si det sånn. Det er m.a.o ikke HER skoen trykker, sett fra mitt ståsted..
Der det strander for mitt vedkommende, er når grådigheten bikker over dit hvor jeg ikke lenger evner å se det kan ha et reelt formål: Altså der hvor det dreier seg om så til de grader enorme formuer at det faktisk ikke vil være menneskelig mulig for innehaveren å gjøre nevneverdig innhugg i løpet av et helt liv, og man allikevel går ‘all in’ for å unngå at en brøkdel av denne formuen går til det norske fellesskapet. Da klarer jeg bare ikke lenger å se på det som sånt som ivaretagelse av egne midler og den slags. Da bikker det rett og slett over i den reinspikkede psykopati i form av at de faktisk går til enorme anstrengelser for å tviholde på penger som vil bli liggende brakk på hhv bankkontoer og investeringsfond av den hensikt å unngå at de kommer mindre heldigstilte til gode. Og enda verre må det vel sies å være at de ei heller føler noen moralsk forpliktelse i hht å gi så mye som en dråpe i det enorme pengehavet tilbake til det samfunnet som faktisk har muliggjort- og derav tilrettelagt for den enorme suksessen de har oppnådd.
Nå sjekket jeg riktignok ikke oppføringene på en mann som den kjente hotellkongen Petter Stordalen. Men det anser jeg vel heller ikke for nødvendig i hht å kunne konstantere at også han er mer enn godt nok bemidlet til å kunne enhver ting som kjøpes kan, selv om han faktisk har et godt stykke igjen til Fredriksens 180 milliarder (altså kr. 180 000 000 000,-). Selv om Stordalen ville ha kunnet tatt godt innpå ved å følge i Fredriksens spor raka vegen til hhv Sveits og Monaco, så har Stordalen i mine øyne noe som faktisk gjør ham til en langt større- og ikke minst mer verdifull som forretningsmann; Nemlig anstendighet, kombinert med det overordnede målet å skape noe hvis verdi går utover ham selv. Stordalen har aldri latt grådigheten ta overhånd, og har dermed også beholdt forståelsen av både verdien og viktigheten av det å bidra til en opprettholdelse av det norske samfunnet og dets goder. Dette betyr jo ikke at Petter Stordalen ikke vet å nyte godt av sin rikdom! Men selv han har nå til syvende og sist mer penger enn det lar seg gjøre å få svidd av, hvilket har ført til at han dermed kan si med hånden på hjertet at han betaler sin skatt med glede. – Hvilket er en posisjon jeg skulle likt svært så godt å vært i selv!
Jeg misunner ingen rikdommen deres. Men som du sier da bør de å i anstendighetens navn gidde å bidra til fellesskapet.
Det verste er at det skal så mye til at det er borderline umulig å få økonomisk kriminalitet til i det hele tatt å berøre min rettsfølelse, for ikke snakke om å provosere. Og en trenger vel neppe noen universitetsgrad i psykologi for å snappe opp at dette etter alle solemerker er grunnet i at jeg selv har fått erfare all den urettferdigheten som råder i norsk næringslivspolitikk, for ikke snakke om hvordan staten står frem som fienden for enhver innehaver a små- og mellomstore bedrifter. Når sant skal sies, har vi et reglement som intet mindre enn umuliggjør det å skape et levedyktig foretak som er omfattet av merverdiavgiften for en norsk statsborger på det sentrale østlandet dersom en overholder gjeldende lover og regler hva skatter og avgifter angår. Og når en selv har levd i en virkelighet der staten er ‘fienden’ som må overlistes for å kunne overleve, så overfører en faktisk dette mindsettet til de store aktørene også, i form av at staten da blir faktoren som står i veien for at det kan skapes enda fler arbeidsplasser, osv.
– Men selv jeg har en grense for hva som kan forsvares i så måte, hvorav det verste er at de som bryter med denne grensen faktisk ikke omfattes av loven..
For mens staten legger tett innpå alt av ressurser på å ta småaktører og annet flisespikkeri får en fyr som John Fredriksen fritt leide til å skuffe milliarder på milliarder ut til Sveitsiske banker og den slags for med det å ende opp som nullskatteyter. – Fra mitt ståsted, er det imidlertid her det strander fullstendig, for å si det sånn. Når man går ‘all in’ for å hindre at pengesummer som ikke gjør den minste forskjell i hht vedkommendes kjøpekraft går til det norske fellesskapet, så går det raka vegen fra det å hindre at staten ‘spiser’ opp livsverket til at det bare blir en grådig faen som står igjen..
Jeg kunne vel til og med ha strukket meg langt dersom den respektive aktøren på annet vis hadde sørget for å gi tilbake, det være seg i form av donasjoner til veldedige formål, organisasjoner eller whatever vedkommende måtte brenne for. Fredriksen-familien er imidlertid et eksempel på de som kun brenner for å kunne skilte med stadig høyere formuer. De er m.a.o så forbannet grådige at de verdsetter det å kunne vifte med en surrealistisk formuesøkning som er hinsides noe reell relevans for vedkommende høyere enn sånt som f.eks livene til kreftsyke- og andre dødlige/invalidiserende sykdommer, sultrammede, dyr av alle slag rundt om, osv, osv.
Disse aktørene her, evner jeg faktisk ikke å unne noe som helst, for er det noen verden faktisk ville vært bedre tjent med å være foruten, så er det jo representantene for denne rene, skjære griskheten..