Så nå skal det altså komme for en dag, for dere så vel som for meg selv, hvorvidt jeg evner å være noen andre enn meg selv!..  Den første delen av denne runden, åpenbarer seg  umiddelbart om du klikker   

           –>>> HER! <<<–

BforB! 

PLANLØS BLOGGING!

I det jeg nå setter meg ned ved skrivebordet for å produsere dagens innlegg, har jeg ikke den ringeste anelse om hva jeg skal skrive om.

Jeg bare legger hendene over tastaturet, hvorpå jeg bare skriver det som måtte dukke opp av tanker ettersom de kommer.
I kraft av at jeg ikke er sprøyte gal, så har det aldri hersket den minste tvil om at de tankene som åpenbarer seg på skjermen er mine egne. Men i dag, er jeg sannelig ikke sikker..

I dag KAN jeg nemlig ikke være sikker på at det er mine tanker som i denne stund i tur og orden overføres fra hodet til skjermen foran meg, via fingre og tastatur.
– Og jeg er fremdeles IKKE GAL.

– Iallfall ikke for det jeg kan vite.

Jeg er ikke gal. Jeg er bare blitt stjålet. På fredag ble jeg nemlig gjort kjent med at den infamøse bloggeren og identitetstyven Gry (som er navnet hun faktisk opererer under, og ikke det noe villedende linknavnet ‘Gryende’) hadde sett seg ut meg som sitt neste offer.

Til alt hell, fikk jeg hele tre dager å stålsette meg for hva som skulle skje, i motsetning til den ene dagens varsel som hun vanligvis opererer med. Men ikke desto mindre, er jeg nervøs borderline livredd her jeg sitter.

Dama er jo sprøyte gal!

Altså er hun like gal som den tidligere nevnte galskapen jeg IKKE er meg bekjent av!! Og det er jo både morsomt og skummelt. For det er jo umulig å si hva hun

kan finne på at jeg skal kunne finne på å gjøre!

Ellers leser en jo til stadighet om skribenter, alt fra bloggere til forfattere, der de hevder at de skriver først og fremst for sin egen del. Jeg har fundert en del over nettopp dette fenomenet i den senere tiden. For jeg kan nemlig ikke rent forstå meg på hva de mener i det de hevder først og fremst å skrive for seg selv!
For dersom det ikke dreier seg om dagboknotater,
Hva er vitsen med å skrive da? Da burde det jo rekke å tenke!
Dessuten;

Hvorfor i himmelens navn utgi noe som er skrevet for ens egen del??

For hele poenget med å utgi må jo være at det nedskrevne inneholder tanker, historier eller budskap en ønsker å dele? – Ergo når en deler, deler en jo for andre, gjør man ikke?..