Så nå skal det altså komme for en dag, for dere så vel som for meg selv, hvorvidt jeg evner å være noen andre enn meg selv!.. Den første delen av denne runden, åpenbarer seg umiddelbart om du klikker
Og hvilken side velges å bringe frem i det jeg så skal til pers? – Joda, her bærer det rett til himmels, bokstavelig talt.. Saken er nemlig den at jeg brått kom på en historie som, til tross for hvor ‘far out’ den i utgangspunktet er, har noe ved seg som virkelig stimulerer de dype tankene.. Historien, er altså ikke min, den er skrevet av en fyr som heter Andy Weir. – Jeg har kun stått for oversettelsen. Men du vil selv få erfare at det nærmest er noe magisk ved denne historien, i forhold til den sinnsstemningen den setter en i. – Men det springende punktet for at jeg velger å dele den i det jeg ikler meg rollen som ‘Happy’,er at den forener ‘Happy’s tro på ‘vårherre’ og min tro på fysikken (her representert ved kvantefysikken med the string theory og dens mangfoldige dimensjoner) på et forbløffende vis..
GUDELÆRLING!
Du døde akkurat i en bilulykke. – En dødsulykke som ikke var spesielt oppsiktsvekkende, annet enn at den hadde dødentil følge..
Du etterlot deg en kone og to barn. Det var en smertefri død.
Ambulansepersonalet prøvde sitt beste for å redde deg, men til ingen nytte.
Kroppen din var fullstendig knust, så døden var det beste alternativet. – Trust me!.
Og i det øyeblikket du går over i det hinsidige, er altså det øyeblikket du møtte meg…
‘Hæ!? Hva skjedde? Hvor er jeg? spurte du.
Jeg så ingen grunn til å gå rundt grøten, så jeg sa det som det var; ‘Du døde’..
‘Jeg husker en lastebil.. – Og en skrens..’
‘Stemmer det’, sa jeg.
‘Så jeg .. jeg døde, altså?’
‘Jepp! Men det er ikke noe å bekymre seg over’, for alle dør jo en gang’, sa jeg.
Du begyne å se rundt deg, men her var det ingenting å se, kun du og jeg. – ‘Hvor er jeg? Er det her jeg skal leve livet etter døden?’
‘Tja, både og’, svarte jeg.
‘Er du Gud?’ spurte du.
‘Stemmer det’, svarte jeg.
‘Mine barn?.. min kone?..Hva med dem? Vil de klare seg?..’
‘Det der, det er sånn jeg liker!’ sa jeg.. ‘For det var DU, og bare DU som døde og din største bekymring er din familie. Det er en bra egenskap, det der’.
Du så fascinert på meg..
‘*hehe* Jeg matcher ikke de bilder folk har gjort seg opp av meg. Jeg ser jo rent menneskelig ut, kjønnsløst menneske, vel og merke.. Jeg minner vitterlig mer om en lærer enn den allmektige, for å si det sånn’.
‘Det er ingen grunn il bekymring, sa jeg så.. Familien din vil klare seg bra. Barna vil huske deg som perfekt på alle måter.- De hadde ikke tid til å utvikle noen forakt for deg, og din kone vil gråte på utsiden, men er egentlig lettet.
For når det kommer til stykket, var jo ekteskapet deres begynt å skrante.. Hvis det er noen trøst, vil hun ha veldig dårlig samvittighet for den følelsen av lettelse’.
‘Åhh’, sa du. – ‘Hvor går så ferden videre? Til himmelen? Til helvete?..’
‘Ingen av delene’, svarte jeg. ‘Du vil bli reinkarnert.’
‘Ahh, -så det var altså buddhistene og/eller hinduistene som hadde rett!..’
‘Alle livssyn har rett i noe’ sa jeg’. – ‘Kom!’
Du fulgte med når vi skred gjennom tomrommet.
‘Hvor skal vi?’
‘Ingen steder.. Det er bare hyggelig å gå mens vi snakker’.
‘Så hva er poenget?’ Spurte du. ‘Når jeg blir gjenfødt, vil jeg bare være en blank tavle, ikke sant? En baby. Slik at alle mine erfaringer og alt jeg gjorde i dette livet vil ikke huskes?’
‘Ehh, ikke helt’, sa jeg. ‘Du har i deg all den kunnskap og erfaringer fra alle tidligere liv.
Du bare husker dem ikke akkurat nå’.
Jeg sluttet å gå og tok deg på skuldrene.
‘Din sjel er mer storslått, vakker og gigantisk enn du kan forestille deg.
En menneskelig sinn kan bare inneholde en liten brøkdel av hva du er.
Det er som å stikke fingeren i et glass vann for å se om det er varmt eller kaldt.
Du setter en liten del av deg selv inn i kroppen, og når du tar den delen ut igjen,
har du fått alle de opplevelsene den hadde’.
‘Du har vært i et menneske i de siste 48 årene, slik at du ikke har strukket ut ennå, og følt resten av din enorme bevissthet.
Hvis vi hang her lenge nok, ville du begynne å huske alt.
Men det er meningsløst å skulle huske alt mellom hvert liv’.
‘Hvor mange ganger har jeg blitt reinkarnert til nå? spurte du.
‘Ah, det er mange. – Mange mange, – mange forskjellige liv’ svarte jeg. ‘I neste rude, vil du være en kinesisk bondejente i 540 FK’.
‘Hæ!? Sender du meg tilbake i tid??..’
‘Vel, som du sikkert husker, så er tiden relativ, slik at den egentlig ikke er slik du opplever den i virkeligheten. Ting er annerledes der jeg kommer fra’.
‘Så hvor kommer du fra?’ spurte du.
‘Jo’, forklarte jeg. ‘.. Jeg kommer fra et sted. Et annet sted. Og det er andre som meg. Jeg vet at du ønsker å vite svaret på det største av alle store spørsmål, altså hva som er den hele og fulle sannhet, men du innehar ikke den nødvendige kapasiteten til å kunne forstå noe av det allikevel’.
‘Åhh’, sa du litt skuffet, ‘..men vent.. Hvis jeg blir reinkarnert til andre steder i tid, kunne jeg ha samhandlet med meg selv på noe tidspunkt?’
‘Ja visst. Skjer hele tiden. Og med tanke på at hvert liv bare er klar over sin egen levetid, så vet du ikke engang at det skjer’.
‘Så hva er poenget’
‘Seriøst!?’ spurte jeg. ‘Du spør meg om meningen med livet? Er ikke det litt stereotypisk?’
‘Vel, det er et rimelig spørsmål’, svarte du.
Jeg så deg i øynene.
‘Meningen med livet, grunnen til at jeg har gjort dette hele universet, er for deg å modnes – utvikles’.
‘Du mener menneskeheten? Du vil ha oss til å modne?’
‘Nei, bare DEG. Jeg gjorde hele dette universet til for DEG. Med hvert nytt liv vokser DU og modnes og blir et større og større intellekt’.
‘Bare meg? Hva med alle andre?’
‘Det er ingen andre’, sa jeg. ‘.. I dette universet, det er bare deg og meg’.
Du stirret tomt på meg. ‘Men alle mennesker på jorden …’
‘Alle som en er ulike inkarnasjoner av deg’.
‘Vent…. Jeg er altså alle??..’
‘Nå skjønner du det’, sa jeg smilende.
‘ALLE mennesker som har levd?’
‘- Og som noen gang vil leve, ja’.
‘Jeg er Abraham Lincoln!? – Er jeg er Hitler!?’ spurte du forferdet. ‘- Og du er millionene han drepte’, sa jeg. – Liksom du er alle de som fulgte ham’.
Du ble stille.
‘Hver gang du drepte noen’, sa jeg, ‘.. gjorde du deg selv til offer’.
‘Hver handling av godhet du har gjort, har du gjort mot deg selv.
Hvert glade og triste øyeblikk noensinne opplevd av noe menneske var, eller vil bli, oppleves
d av deg’.
Du tenkte deg om, lenge.
‘Hvorfor? spurte du meg. ‘Hvorfor gjøre alt dette?’
‘Fordi en dag, vil du bli som meg. Fordi det er det du er. Du er en av mitt slag. Du er mitt barn’.
‘Jøsses’, sa du, vantro. ‘Du mener jeg er en gud jeg også?’
‘Nei. Ikke ennå. Du er et foster. Du er fortsatt voksende. Når du har levd hvert menneskeliv gjennom tidene, vil du har vokst nok til å bli født som gud’.
‘Så hele universet’, Sa du: ‘.. det er bare …’
‘Et egg’, svarte jeg. ‘Nå er det tid for deg å gå videre til neste liv’.
Og jeg sendte deg av gårde til neste runde..
Konklusjon
Følelsen du føler akkurat nå at du er svever over deg selv – Tankene svirrer. Forhøyet.
Du har steget opp til et helt nytt nivå.
Jeg ønsker du kunne se deg selv i et speil akkurat nå for å se ansiktet ditt.
Og ja, det er uunngåelig å tenke på dette når du møter noen andre.
Du vil begynne å stille spørsmål selv ‘Kan min mor, eller min bror, min gutt, min kone, min beste venn, alle være meg?’
Du vil tenke på dette når du snakker med dem.
Du vil dra det videre; ‘Kan den hotte fotballspilleren, skuespilleren, eller Gandhi, for den saks skyld, – alle disse terroristene, politikere, soldater som døde i krig, sjefen min .. Kan de alle være MEG?’
Og det er nettopp det som er meningen.
Det er som historien gjør deg til en bedre person. – En Gud ‘in training’..
Interessant beretning:)
Hjernen kan få til alt, tenkes alt både de umulige og mulig. Som å se en science fiction film dette her. Takk for at du brydde deg om å skrive et innlegg for meg snille Gry🥰
Kanskje du er jeg og du er meg med tanke på historien? 🥰
Jeg tror at du er deg og jeg er meg. To unike mennesker som krysset veien her i bloggverden. Helt ulike, men jeg liker jo deg likevel. De motsatte tiltrekker hverandre. Kanskje vi treffes en dag i hinsides🥰 Tja, vi må først treffe her på jorden. Kanskje en bloggtreff med alle andre kjente her i bloggverden 🥰
Awww.. Så hyggelig at du likte det! 😀
Ja, jeg kan heller ikke se for meg muligheten for at det skal kunne være én eneste typ gudelærling som er bevisstheten til alle mennesker til alle tider *hehe*. Men samtidig, så stammer vi jo alle fra utkommet av ‘the big bang’, slik at absolutt alt som eksisterer er jo også unektelig knyttet sammen som flere deler av en enhet..
– Dessuten vil jo den eneste muligheten for at det skal finnes en eksistens som kan falle inn under begrepet ‘gud’ som jeg er åpen for, potensielt være 11 dimensjonal; Da det er her man i følge ‘the string theory’ vil være ‘allmektig’ med full styring over alt av univers, eksistenser, tid og rom..
Så for meg, inneholder denne historien interessante elementer fremlagt på en banal, og dermed håndgripelig måte 🙂
Veldig, veldig fin historie. Digger den <3.
Ja, ikke sant!
Det er jo ikke sånn at voksne, opplyste mennesker tenker at det kan være noe sånt som dette som møter en ‘på den andre siden’ *hehe*, men det er elementer her som faktisk er verdt å spinne litt rundt.. Først og fremst så består vi jo alle fullt og helt av utkommet av ‘the big bang’, hvilket vil si at vi en gang har vært en del av den suppen bestående av både materie og naturlover i en eneste smørje..
Videre, er det så at dersom det finnes noen form for mål og mening der alt er styrt av en bevissthet hinsides over vår forstand og fatteevne, -hvilket man gjerne kan kalle ‘Gud’, så vil denne altoverskyggende eksistensen etter alt å dømme være 11 dimensjonal (det antallet dimensjoner som matematikken har åpnet for i følge Einstein & co). For det er her man blir allmektig i form av å faktisk inneha full kontroll på alt av univers og eksistenser, tider og tenkelige og utenkelige hendelsesforløp. Om det lyder helt ‘far out’, så er det likeså ‘far out’ for de som jobber med det, for å si det sånn! – Men jeg elsker jo tanken på at slike absurditeter etter alt å dømme faktisk er tilfelle..
Det var en lang historie, spesiell. Må nok leses noen ganger. Sverger til Brødrene Løvehjerte jeg…en grønn dal med lykke!
Alle syntes å like den Løvehjerte-storyen unntatt meg! Jeg syntes den var creepy som få som barn, og kanskje nettopp derfor har den fremdeles noe litt sånn ekkelt over seg den dag i dag *hehe*