HVIS JEG VAR DEG, livet med vesla

 

– Konseptet der jeg robber personligheten til mine medbloggere, og utgir innlegg i deres navn der de vel må sies å være smått overdrevne- og muligens en liten smule galere versjoner av seg selv! 

I gårsdagens identitetstyveri, var det Brit, aka Kjerringtanker som ble den tvilsomme ære til del.

 

Også i dag har jeg valgt meg ut et offer jeg har sett frem til å sette klørne i..
HEIDI, aka LIVET MED VESLA!
Dette blir nok atter igjen den aller mest skrudde ‘Hvis jeg var deg’ -utgaven!.. For her kan jeg rett og slett ikke annet enn å ta opp tråden ifra forrige runde, hvilket innebærer at jeg faktisk opererer som meg selv i størstedelen av innlegget. For til tross for at denne typen innlegg du nå skal få se ikke er av de hyppigste på Heidis blogg, er de allikevel så til de grader hysteriske at de allikevel må sies å være betegnende for den.
For de uinnvidde, kan jeg nemlig fortelle at det også finnes flere avkom i denne familien, og et av disse er 20 år gamle ‘Snuppa’. – Og Snuppa er den som gjerne passer hus og Vesla når mor skal ut på reise, og Snuppa er et av planetens mest hysteriske individer. Dette kommer virkelig til sin rett i de tilstandsrapporter som avlegges fra heimen underveis. Men denne gang, skal Snuppa være med, slik at man atter igjen ser seg nødt til å få hentet hjelpen sørfra..
(Innlegget fra første gang denne damas persona ble kuppet åpenbares umiddelbart ved å klikke HER).

 

 

 

VERDENS KULESTE TANTE MED ILBUD!

 

Småtrøtt men fattet, er jeg nå vel hjemme igjen fra jenteturen med Snuppa. – En tur som vi fryktet måtte avlyses i det Storebror fikk korona, og dermed ikke kunne passe Vesla som planlagt. Som et siste, desperat forsøk på å få fatt i en redningsplanke, ser jeg ingen annen utvei enn å ringe og spørre om Gry kan sette seg på første fly fra Gardermoen, siden hun tross alt kjenner Vesla etter å ha hatt ansvaret for henne en dag i fjor høst.

Jeg hadde ingen forventninger om at hun kunne stille på et varsel så kort at det knapt kan kalles et varsel, så jeg ble helt satt ut av at hun faktisk sa ‘ja’. Så med barnevakten i boks, så kunne Snuppa og jeg sette oss i bilen og dra av gårde allerede 5 timer senere. Vi har akkurat ankommet de luksuriøse omgivelser på ankomststedet da første rapport ankommer fra vikarmammaen der hjemme, som jeg ærlig må innrømme ikke hadde vært i mine tanker fra det øyeblikket vi rygget ut av gårdsplassen hjemme..

Oops, hvordan skal dette gå, tenkte jeg, med Veslas urimelige bestikkelseskrav fra Grys forrige besøk friskt i minne.. Og den påfølgende rapporten bekreftet langt på vei mine mistanker..

 

I det Snuppa og jeg kommer brasende inn døren hjemme og finner barn og barnevakt i hva som best kan beskrives som en komatøs tilstand på sofaen i en positur der førstnevnte har tær opp i nesen på sin oppasser, er jeg redd en hel helg med Vesla har ført til at dama er påført varige traumer. Men i det vi endelig lykkes å få liv i de, kan jeg imidlertid puste lettet ut, da Gry gir inntrykk av å være sitt gamle jeg. Det eneste jeg stusser over, er hva som ser ut til å være rester av tyttebærsyltetøy ved hårfestet i pannen, i tillegg til noe som jeg kunne sverget på var sennep i den ene neseroten. Jeg slapp imidlertid å spørre, da det ble klart hvor forklaringen lå i det Snuppa skulle ta seg en brødskive, for så å komme tomhendt tilbake fordi kjøleskapet etter sigende skal være nærmest ribbet for pålegg..

Men hva er et tomt kjøleskap satt opp i mot ens barns lysende øyne, sier nå jeg! Nå skal det imidlertid sies at gleden over et lykkelig barn raskt går over i hva som vel må sies å ha vært en nær døden -opplevelse da jentungen stolt kan vise frem sin nye D&G -veske i det jeg skyfler hele gjengen ut i bilen for å innta kveldsmaten hos Mac Donalds på vei til flyplassen…

8 kommentarer

Siste innlegg