Nylig la jeg ut innlegget Er du villig til å ofre livet for bekjempelse av skatteunndragelse? som omhandlet de ulike problemer og regelrette farer ved at elektroniske transaksjoner er i ferd med å ta over hele markedet. Kontanter er rett ved å gå ut av tiden, med den følge at vår tilgang til egne midler vil være fullstendig prisgitt bankenes nåde dersom vi ikke får satt en stopper for det som er i ferd med å skje pronto.. 

Shopping

50 julegaver under 500 kroner

Fremdeles er det i det minste såpass at butikk- og servicenæringen er pålagt å akseptere kontanter som betalingsmiddel. – Et pålegg NRK i dag kunne melde var blitt gjort gjeldende ovenfor et knippe restauranter som av en eller annen grunn hadde tatt seg friheten til å pålegge sine gjester å betale via terminal.

I utgangspunktet lyder det jo riktig så tillitsvekkende dette her, at myndighetene tar tak i slike forsøk på å omgå lovverket som fremdeles pålegger aksept av kontanter som betalingsmiddel. Problemet er bare at de samme myndighetene har kriminalisert det å inneha en kontantbeholdning som overskrider noen skarve tusenlapper!

Altså: Blir du stanset i en rutinekontroll nattestid, hvorpå de finner ut av at du innehar typ kr.10 000,- i håndfaste pengesedler, så er dette mer enn nok til at du faktisk må bevise din uskyld for å unngå at disse pengene blir konfiskert. Skulle de imidlertid finne 20K, er du fucked. Da vil du etter alt å dømme måtte parkere eget kjøretøy og glemme egen destinasjon til fordel for baksetet på en politibil med destinasjon det anviste avhørsrom på distriktets politistasjon. Du vil antagelig slippe ut etter noen timer, hvorpå det venter en kortere eller lengre gåtur tilbake til ditt etterlatte kjøretøy. – For penger til en taxi, vil i såfall være prisgitt at de nøyde seg med å beslaglegge pengene, og ikke hele lommeboken, og dernest at du har nok resterende på kontoen etter kontantuttaket til å dekke den respektive taksten.

Og her er vi faktisk nødt til å spørre oss selv om det virkelig er slik vi vil ha det.. Selv de av oss som etterhvert utgjør det stadig større flertallet som sverger til betaling via terminal er faktisk nødt til å gå i dypet av seg selv med spørsmålet om det er demokratisk forsvalig å frata folk retten til å velge håndtering, oppbevaring og bruk av egne opptjente midler. At småkriminelle sverger til kontanter hva kjøp og salg angår, er riktignok en kjensgjerning, men er bekjempelsen av dette her virkelig verdt den prisen som følger å ta samtlige som måtte sverge til kontanter over en kam? – I tillegg til den prisen som avstedkommer at råderetten til egne midler til syvende og sist er prisgitt bankenes nåde? – Banker som igjen er i ‘lommen’ på myndighetene??

For min del, er svaret et betingelsesløst ‘nei’, men jeg kan jo kun svare for hva som er utkommet av egen vurdering. Hva andre måtte lande på, er selvsagt opp til hver enkelt. Jeg har hverken rett, eller ønske om at andre skal følge min pipe, for å si det sånn. Det jeg imidlertid forlanger, er at en foretar en selvstendig vurdering (-altså uavhengig av politisk korrekthet- og flertallsoppfatningen) av sakens sider, for så å ta ens standpunkt etter hvilke faktorer som veier tyngst. Følgelig, er en nødt til å ha gjort seg fullt inneforstått med den prisen som følger det valget en tar, hvilket dessverre i så alt for mange tilfeller er blitt erstattet med den giftige tendensen til passivt å følge flertallsoppfatningen. Dette her er nemlig bare et av de uttallige områder hvor dette kan vise seg å bli vår bane før vi vet ordet av det..