Hvordan kunne jeg svikte så grasalt!?

Jeg, selveste dronningen av ‘Ta-ikke-en-dritt-for-gitt’ og ‘Tenk-selv’, har nå fått en sort plett på rullebladet over troskap til egen person og hva en står for.. I dette, ligger også det å ALLTID lese de rettsavhandlinger og dokument som er tilgjengelige i straffesaker jeg lar meg engasjere i for å unngå å falle for de føringer som legges i form av måten oppdateringene presenteres i media.. 

Jeg, som kun få år tidligere hadde slukt absolutt alt jeg kunne få kloen i for først å kunne gjøre meg opp en mening angående skyldspørsmålet i Orderud-saken, og dernest å kunne stå fjellstøtt i min begrunnelse for et syn som gikk på tvers av både jury og menigmann (- et syn som bare har blitt forsterket med tiden).. Hvorfor gjorde jeg ikke en dritt av det overprøvings-crappet som normalt er en ufravikelig del av min personlighet i saken mot Viggo Kristiansen? – Hvordan kunne jeg, av alle mennesker, ta det som fremkom igjennom nyhetsoppdateringene, med alle de føringer som følger, for gitt i denne ene saken, for så å la meg overbevise om en skyld som nå viser seg å ikke ha rot i virkeligheten?? 

 

 

Om det så aldri så mye er en kjensgjerning at jeg ikke på noe som helst vis var involvert i denne saken, verken som vitne, etterforsker, aktorat, dommer eller jury, så kommer jeg ikke fra følelsen av å ha sviktet..

Først og fremst, har jeg sviktet i hht å være tro mot meg selv, og det ufravikelige prinsipp jeg etter alt å dømme var integrert i min personlighet fra fødselen av om ALDRI å ta ting for gitt! Jeg, hvis manglende evne og vilje til å ta til meg noe som helst som en sannhet uten å grave frem relevante fakta, for så å danne meg en formening ved å veie disse opp i mot hverandre.. Et absolutt must som så ofte har vært heller slitsomt..

Dernest er jeg, som følge av dette, også gjort meg skyldig i et svik mot Viggo Kristiansen og hans rettssikkerhet ved å adde til den folkemengden som i kraft av sin størrelse også har bidratt i å pushe rettsapparatet med juryen som siste instans i den retning det tok..

Hvorfor i heiteste gjorde jeg ingen av disse tingene i hht å finne ut av hvorvidt det kunne være en mulighet for at Viggo Kristiansen faktisk kunne være uskyldig i drapet på de to jentene i 2000!?

Jeg har ikke den ringeste anelse..

 

(foto: tv2) Viggo Kristiansen

 

Men denne ene gangen jeg ikke handlet i tråd med mitt normale adferdsmønster, skulle altså vise seg å være den gangen jeg virkelig burde ha gjort det! For hvem vet hva jeg hadde funnet av opplysninger, og derav hvilken konklusjon jeg hadde kommet frem til? Så hvem vet om jeg kanskje kunne blitt en sårt tiltrengt stemme som talte for denne mannens uskyld den gang dette kunne være av betydning for noe som helst?

Det eneste som kan sies å være en formildende omstendighet i så måte for mitt vedkommende, er at jeg i det minste ble blant de første som åpnet opp for muligheten at Kristiansen kunne være uskyldig dømt i forbindelse med innleveringen av den siste gjenopptagelsesbegjæringen i 2019 (hvilket kom til uttrykk i innlegget Hva om Viggo ikke gjorde det!? )

Med dette innlegget, må en vel kunne si at ringen er sluttet ved at innleveringen av den DNA-prøven som lå til grunn for innlegget Drapsmann uten å ha drept som utkom i begynnelsen av juni har avstedkommet med sine første svar.. (I tillegg, utkom jeg med innlegget Kan du tenke deg noe verre? som tar for seg det å bli uskyldig dømt på generelt grunnlag rett i forkant).

 

(foto: nettavisen.no) Mannen som anga Viggo Kristiansen som hovedmann etter at han selv var avslørt av de DNA-funn som ble påvist allerede den gang; Jan Helge Andersen, slik han så ut i 2000, da drapene ble begått.

 

For det som er fremkommet av disse nye DNA-analysene som nå er foretatt, er nemlig at det er gjort ytterligere funn av Jan-Helge Andersens DNA, hvilke på toppen av det hele er gjort på Lena Sløgedal Paulsen, som Andersen hardnakket har nektet for å ha rørt. Når en så kan legge til at det ikke har blitt funnet så mye som ei hudcelle tilhørende Viggo Kristiansen, verken på noen av jentene eller på åstedet, så er den siste spikeren i den berømmelige kisten satt hva Kristiansens uskyld i denne saken for mitt vedkommende. At Jan Helge Andersen  beviselig har løyet er graverende nok i seg selv, men det som virkelig gjør det for min del, er det faktum at Andersens. DNA nå kan påvises både her og der, mens det som sagt ikke er påvist så mye som ei celle fra mannen som i følge dommen skal ha vært hovedmann..  En trenger vitterlig ikke være en 21 århunderets Sherlock Holmes for å kunne slå fast at dette umulig skal kunne la seg gjøre!..

Det finnes ingenting som unnskylder det faktum at jeg ikke lebnet Viggo Kristiansen så mye som en sjanse den gang i år 2000. Alt jeg evner å komme opp med, er en delvis forklaring, bestående av at det rett og slett ble ansett for utenkelig at den galskapen av et hendelsesforløp som Jan-Helge Andersen oppgav i sin tilståelse (og som senere ble gjentatt i retten) kunne være oppspinn. – Et hendelsesforløp det nå er fremkommet ble kokt sammen ved hjelp av politiets føringer for å få det hele til å stemme overens med hvordan de i beste fall trodde- og i verste fall mente det burde være.. – Og som så skal vise seg å ha blitt sannsynliggjort ved hjelp av å manipulere rettssaken i form av alt fra utelukkelse av et utall vitner, i tillegg til å få bagatellisert mobilbeviset i stedet for å gjøre sin plikt bestående av å undersøke det..

 

(foto: VG) Stedet hvor jentene var å badet i forkant av drapene. -Innfelt; Viggo Kristiansen anno år 2000.

 

Men selv om dette forklarer en god del m.h.t egen, så vel som landet forøverigs feilaktige dømming av Kristiansen, hvis forhold det slett ikke er usannsynlig også ville forledet meg til å anta Kristiansen var skyldig dersom jeg hadde handlet i tråd med normalen, så er det altså allikevel ingen unnskyldning. For om utfallet så hadde blitt det samme etter å ha gått fakta etter i sømmene, så ville jeg allikevel ha gjort det jeg kunne, ut i fra de opplysninger jeg hadde tilgang til på det aktuelle tidspunktet. Så dette her, er rett og slett en skammelig bekreftelse på at når alt kommer til alt, så er dette ‘crappet’ mitt med aldri å ta noe for gitt når alt kommer til alt et gode..

 

 

4 kommentarer
      1. Jeg var jo liten da dette skjedde, men den er faktisk litt spesiell i minnet fordi den er en av de aller første nyhetssakene jeg fikk fikk med meg! At akkurat denne saken skulle vekke interesse hos det barnet jeg var, har nok også en del å gjøre med reaksjonene til foreldrene mine, hvor jeg spesielt husker faren min var helt sjokkert..
        Her hører det også med til historien at vi fikk nyheten før den ble offentliggjort. For merkelig nok, så ble dette gjort kjent i USA før den ble sluppet på dagsrevyen her, hvor min tante og onkel var bosatt på den tiden. Så tante ringer da å forteller at dette her hver øyeblikk vil bli droppet som ei bombe over det ganske land..
        Jeg vet jo ikke hvordan nyheten ble mottatt hos andre, men farmor som bodde i etasjen under, kunne av alder like godt vært oldemoren min, og derfor hadde opplevd krigen med alt som følger med av familiemedlemmer i strid, osv, og bisto dermed greit til at vi iallfall ikke var under gjennomsnittlig strenge i synet på dette med landssvik, for å si det sånn *hehe*.
        Jeg fulgte selvsagt ikke med utover det som videre skjedde den gangen. Så jeg fikk med meg at han fikk 20 års fengsel, at han giftet seg etter noen år inne, for så at han forsøkte å rømme..
        Jeg var vel mer eller mindre blitt voksen innen det for alvor begynte å vokse frem en sympati for fyren, og man merket at folkemeningen var snudd til at han nærmest var offer for et justismord.
        Jeg var- og er muligens noe preget av de holdningene til landssvik jeg vokste opp med, og det rømningsforsøket har heller ikke bidratt til at jeg skal se på ham med mildere øyne, for å si det sånn.. For selv etter at jeg så smått begynte å lese meg opp om saken, hvor det fremkommer ganske tydelig at ‘spion’ var en for drøy betegnelse kontra det som faktisk var gjort, så ser jeg nok hakket strengere på det som faktisk ble gjort enn folk flest..
        – Greit nok, max-straffen han ble idømt og rollen han ble tildelt var på ingen måte en rettsstat verdig. Men ikke desto mindre, så kommer vi ikke utenom at han HADDE hemmelige møter med russerne, og at dette skjedde under den kalde krigen! Jeg mener.. En ting er å ha hemmelig møtevirksomhet med russerne i dag, men på en tid der denne nasjonen representerte all verdens ondskap her i vesten, så blir det hele ubegripelig!
        – Jeg kan til dags dato ikke skjønne at Trehold, som i kraft av stillingen som embedsmann burde ha vært dette betente forholdet enda mer bevisst enn menigmann, kunne ta en sånn sjanse uten å ha hatt noe grasalt å vinne på det!? Om det faktisk VAR akkurat så uskyldig som han hevder, må han jo ha vært et så dumt og naivt nek at vi snakker borderline mindre begavet!! – Hvilket jo ikke rimer i forhold til det han hadde prestert i forkant..
        – Etter å ha lest boken som trekker i den ene retningen, og det som fremkommer ved å søke han opp på engelsk som trekker i den andre, så har jeg kommet frem til at han så visst fortjente en greit hard straff, dog ikke på 20 år, men rundt 10 år anser jeg faktisk som rett og rimelig ut i fra det som fremkommer..
        Det som veier tungt for meg, er at han, en norsk embedsmann, har gjentatte møter i Russland under den kalde krigen. Greit nok at det ut i fra hva som kan bevises ikke ble overlevert sensitiv info, men det er ingen som VET hva som ble utvekslet av info under de møtene, vi vet KUN det som har fremkommet igjennom etterforskningen. En skal vitterlig ikke dømme på tro og indisier, så sånn sett skal heller ikke Treholdt dømmes for potensiell informasjonsutveksling. Men hvorfor legge et hav av anstrengelse i å komme seg frem og tilbake over russergrensen, gjentatte ganger, i full visshet om at han risikerte å tape absolutt ALT dersom han ble tatt, -hvilket så skulle gå troll i ord, for å typ snakke om været!? Det adder bare ikke opp! Med tanke på risikoen han tok, og hva han gjorde for å holde disse møtene hemmelige, kan så langt jeg kan forstå bare forklares med at det BLE sagt og gjort ting under de møtene som ikke tåler dagens lys! Problemet er bare at vi etter alt å dømme aldri vil få vite HVA, og eventuelt hvor sensitivt det var!
        – Som nevnt, blir jo denne saken sett på som et regelrett justismord av de fleste her til lands i dag. Men i britiske & amerikanske informasjonskanaler, omtales han bastant som spion for KGB under den kalde krigen. Dette slår til med full kraft allerede i Wikipedia, hvor innledningen lyder som følger:

        ” Arne Treholt (born 13 December 1942) is a Norwegian felon and former KGB agent who was convicted of treason and espionage on behalf of the Soviet Union against Norway during the Cold War and sentenced to 20 years in prison. Before his arrest in 1984, he was successively a journalist, a junior Norwegian Labour Party politician and a medium-level official of the Ministry of Foreign Affairs in Norway. Treholt’s espionage is generally seen as the most serious spy case in the modern history of Norway.[1]
        He was arrested in 1984 and sentenced to 20 years in prison the following year, of which he served nine in a maximum security prison. After his release from prison in 1992, Treholt moved to Russia, where he started a company together with a former KGB general. Following his arrest, Treholt was described as “the greatest traitor to Norway since Quisling.”[2] After his release from prison, Treholt has occasionally been active in public debate, and he has been accused by Norwegian media of promoting Russian propaganda”.

        1. Jøss for et svar. Og jeg er enig med deg. Norge reagerte veldig hardt og kanskje I hardeste laget. Og noen av bevisene for spionasje ble kanskje fabrikert.
          Jeg synes også at 20 år var for mye, men det er riktig at han ble dømt.

          1. Da er vi iallfall to som kjører den strenge linjen *hehe*. 😉
            – Jeg må jo dessuten si at det ikke hørte noe sted hjemme å la han slippe med 9 år inne av de 20 han var idømt når han til og med ble tatt i et forsøk på å rømme underveis.. Det er jo regelrett absurd!! I ethvert annet tilfelle, er jo rømningsforsøk noe som slås beinhardt ned på, så den ‘wrong-doing’ han ble utsatt for i retten, fikk han iallfall kompensert for til fulle her..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg