Ingen unnskyldning!!

Drapet på Birgitte Tengs i 1995 er en av Norgeshistoriens mest omtalte drapssaker, hvilket i vesentlig grad skyldes forholdene rundt- og i etterkant av siktelsen, og den påfølgende frifinnelsen av jentas fetter. For i det familien til drapsofferet i alle disse årene har nektet å godta fetterens skyld, har altså den stakkars fyren aldri fått den oppreisning han fortjener, til tross for at hans uskyld i etterkant er bltt ettertrykkelig bevist i form av at DNA’et som ble etterlatt i rikt monn beviselig stammet fra en ukjent gjerningsperson. I mine øyne, holder dette lenge i hht å betrakte familiens oppførsel som regelrett forkastelig, så det finnes rett og slett ikke ord som beskriver hva jeg syntes om at det fremdeles ikke er fremsatt et ord i retning av en beklagelse til fetteren og hans familie nå som denne, frem til for et par uker siden, ukjente gjerningspersonen er blitt pågrepet.. 

 

 

For all del.. Jeg har full forståelse for at det å miste et barn generelt, og på et så brutalt vis som tilfellet var med Birgitte Tengs spesielt, er noe av det verste et menneske kan oppleve. Men det traumatiske til tross, er det faktisk ingen unnskyldning for å opptre på et sådant vis som Tengs foreldre har gjort ovenfor fetteren og hans nærmeste i 26 år til ende! – Og spesielt etter at DNA’et som ble funnet på både offer og gjerningsplass ble analysert med det utkomme at fetterens uskyld ble fastslått en gang for alle!!

 

Flyfoto over funnstedet (foto; tv2)

 

Og i det toppen var nådd i form av uakseptabel oppførsel fra Tengs sine foreldre i det bistandsadvokaten deres forleden gikk ut med en uttalelse på vegne av ekteparet, i tillegg til å besvare spørsmål vedrørende deres reaksjoner på siktelsen, så har jeg faktisk fint lite sympati igjen for disse menneskene, tapet deres til tross. Bistandsadvokaten kunne nemlig ikke bare melde at herr og fru Tengs var i sjokk- liksom de var svært opprørt etter å ha mottatt nyheten om pågripelsen. Selve ‘rosinen i pølsa’ kommer i det de faktisk klarer å lire av seg at de fremdeles IKKE VAR SIKRE på at rett mann nå var tatt, -underforstått at de FREMDELES ikke kunne utelukke fetterens skyld i det hele. Jeg mener.. Give me a fucking break!!

 

(foto; tv2)

 

Nå må man da for guds skyld måtte kunne forlange at også disse menneskene utviser et snev av akseptabel opptreden! Ja, de har vært utsatt for et ubeskrivelig traume, men det gir en faktisk ikke rett til å utsette andre for et regelrett torturhelvete i et kvart århundre! her må en faktisk skille den ene saken fra den andre, og rett og slett sette krav til ekteparet Tengs; Et krav som først og fremst består av å gi fetteren og hans nærmeste en uforbeholden unnskyldning for de traumer som DE beviselig HAR gjort seg skyldig i å påføre gjennom måten de har opptrådt i alle disse årene! Var det opp til meg, ville de også bli gjort erstatningspliktig, men til alt hell for ekteparet, er dette opp til langt mildere og mer tilgivende instanser enn meg å avgjøre..

En feilaktig drapssiktelse, eller enda verre; drapsdom, er noe av det verste jeg kan tenke meg å utsettes for, hvilket du kan lese mer om i dette innlegget.

4 kommentarer
    1. Dette var rett fra levra, fra deg. Merker engasjementet i ordleggelsen og fremtoningen. Det skremmer meg rett og slett at noen havner så langt nede på bunnivå at noen ønsker andre straffet for å føle seg bedre selv, for det er jo slik det kan virke når man ønsker noen straffet for noe det ikke finnes noen form for bevis at personen har gjordt..

      1. *hehe* Ingen tvil om at du kjenner meg svært så godt etter hvert, nei 😀
        – Ja, disse folka har irritert meg i årevis uten at jeg har sagt noe pga at de tross alt har mistet en unge, men nå sprakk det, rett og slett.. 😉

    2. Noe av det vanskeligste enkelte kan få til å si er “unnskyld”. Svært mange sliter faktisk med det. Det sitter langt inne å innrømme at man har tatt eller gjort en feil.
      Det er faktisk vanskelig å fatte i en sak som dette ja. Sorg og traumer kan nok få uante virkninger, og vanskeligere innrømmelser.
      Det er nok ikke lett dette her nei. Og jeg skjønner det heller ikke, at det skal være så vanskelig. Det er jo familie. Det burde ikke være så vanskelig. Men det har nok grodd frem et hat. Og det skal nok vanskelig gjøres å snu hatet til kjærlighet igjen er jeg redd. I alle fall vil de trenge hjelp til det, om mulig.
      Veldig leit, spesielt for ham som er uskyldig og som kunne trenge å bli trodd.

      1. Takker så mye for flott innspill!
        – At de noensinne skal kunne omgås igjen, må vel ansees for utelukket. Jeg vil nok tro at den muligheten var passé allerede da de kunne fastslå at tilståelsen faktisk VAR fremtvunget i form av torturdefinerte avhørsformer.. Men uansett hva- og hvor mye crap foreldrene har besørget for fetteren og hans foreldre, har de i HVER ENESTE uttalelse vist den enorme storhet å kunne si at uansett hva de utsettes for, så vil søsterens tap være verre. Da mener jeg at foreldrene må kunne avkreves det minstemål av menneskelig anstendighet i det minste å ERKJENNE at de har tatt feil, kontra det faktisk å uttrykke tvil om det nå er rett mann som er arrestert! Jeg trodde ærlig talt ikke mine egne ører da jeg hørte den uttalelsen de kom med igjennom sin bistandsadvokat i forbindelse med pågripelsen.. Jeg mener.. Her er en uskyldig person blitt regelrett landsforvist i et kvart århundre +++ og det er faktisk ikke greit..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg