Som varslet i innlegget Nervøst sammenbrudd har jeg vært på randen av å krepere i nærmere to uker. – Og om du skulle slumpe til å tro dette skyldes noe så simpelt som COVID-19, så tar du skammelig feil. For dette her har nemlig vært verre enn som så! Jeg har nemlig hatt time hos tannlegen!! 

 

 

Jeg var vitterlig alt annet enn høy i hatten i det jeg tok fatt på ‘the green mile’ [les; turen til tannlegeklinikken] ved 13 -tiden, for det føltes virkelig som om jeg gikk selveste døden i møte..

Det slo meg imidlertid hvordan verden nærmest på spottende vis later til å holde det gående som normalt, i det ingen lot til å la seg affisere det minste av det faktum at det befant seg ‘a dead woman walking’ i deres midte! Sånt får en jo til å lure på hva faen det er som feiler denne verden!!

Men, mot alle odds, så skulle jeg altså overleve dette her, -hvilket jeg vil anslå tilsier en forventet levealder på +/-150 år. – For når jeg ikke tok reper’n av dette her, kan jeg vitterlig ikke se hva som kan tenkes å kunne gjøre det innen forutsigbar fremtid heller! At jeg faktisk er i live i skrivende stund, anser jeg for intet mindre enn et mirakel!!

Et aldri så lite skår i gleden, er imidlertid at denne tiden tilbragt p dødens terskel ikke later til å ha gjort meg noe klokere. – Snarere det motsatte, vll jeg vel heller si, da jeg klarer å takke ‘ja’ til å kunne oppringes for å fortsette denne nebb-restaureringen ved straksbehandling ved eventuell avbestilling. – Og hva er det som forekommer i disse C19 -tider mer enn noensinne i nyere historie!? Jo, avbestillinger!!

Så faren er altså fremdeles ikke over, for å si det sånn! Men jeg, -og dumskapen med meg, lever i det minste til å få se onsdag den 9 februar i dette herrens ehh.. djevelens år, 2022, og det er jo slettes ikke verst bare det!