Hva det skyldes, aner jeg ikke, men ‘the furry five’ er vitterlig ikke som normale katter by a long shot! Jeg mener.. Når du har en katt som er redd mus, så sier vel det det meste om hvor landet ligger..
Var det noen som nevnte rovdyr og de perfekte jegere?? Denne karakteristikken kunne vel ikke truffet noe dårligere hva denne gjengen angår. – Iallefall fire av de fem. Dolly kommer nå med ett og annet bytte dann og vann, men ingen av de andre fire har ikke så mye som krummet et hår på en musekropp på årevis! Dette til tross for at det såvisst ikke står på muligheten. da vi bor ved et skogholt – Og nei, de er så avgjort ikke for gamle, lik som de er friske som lopper. Det er bare under deres verdighet å sysle med sånt!
Tufsa er utvilsomt gjengens peace-maker, da hun ikke bare er den eneste som nær sagt aldri krangler med noen (innad i familen, vel og merke), men også kan gi de andre et klaps med poten dersom noen av andre har en disputt som går på bekostning av matroen.
Pepsi (øverst) er til og med redd for mus! Hun har aldri i løpet av sine 5 leveår jaktet annet enn lekene sine, og knapt nok det, -og slik vil det etter alt å dømme fortsette. For da hun i et øyeblikks nysgjerrighet våget å pirke borti et av søsterens bytter, skvatt hun tilbake som om hun var meg i møte med en edderkopp! At musen var død som ei sild hadde tydeligvis ingenting å si, for dette her var tydeligvis det mest creepy hun hadde vært borti i sitt liv..
Dolly er ikke bare den eneste som kan ta seg en jakt fra tid til annen, men pr i dag er hun også den eneste av ‘the furry five’ som klatrer i noe annet enn møblementet innendørs.
Tro det eller ei, men så hinsides artstypisk adferd er faktisk den her gjengen at de ikke liker biff! – Vel.. Med mindre det er stjålet eller tigget, for da liker de nemlig alt (jordbærsyltetøy og den slagsinkludert). Men legg det på matplassen deres, og de ser på deg som om du har gått fra forstanden. – For ‘the royal fur-balls’ er det nemlig kattemat av gourmet-slaget som gjelder!
Det er ikke tvil om at de er knyttet til hverandre, selv om de også har sine småkrangler.
En annen ting som er høyst spesielt, er at Dolly og Tufsa, og forsåvidt også Rusken, ville fulgt meg til fots til verdens ende om så var, for så at jeg kan be de vente, gå inn på bestemmelsesstedet, for så at de venter til jeg kommer ut igjen.. – Og ikke nok med det! For er Rusken med, er han, som eldste hanne- og derav lederen av flokken, utrolig nok sitt ansvar bevisst ved å gå bakerst, hvorpå han sørger for at samtlige er med. Tar noen en avstikker, venter han en liten stund, for så at han går å henter vedkommende tilbake i flokken!
Husets ubestridte herre tillater såvisst ingen slinger i valsen!
I Ruskens fravær, er det eventuelt Knerten som inntar den respektive baktroppen. Men husets lille glad-pøbel mistenkes vel i grunnen for å ha misforstått denne rollen som et frikort til å starte en krangel med Dolly.. Den eneste som er lei å få med å gå, er Pepsi. Hun har separasjonsangst ut av denne verden, og setter seg å piper på det mest hjerteskjærende vis med en gang noen skrider utenfor boligfeltet. Husets prinsesse forlanger å bli båret om så er!
Knerten er leken, ung og sprek, men noen jeger er den lille bollen vitterlig ikke..