Førstkommende mandag er oppgitt tidspunkt hvor vi får svaret på hvorvidt den angivelige rettsstaten Norge har tatt noen som helst lærdom av erfaringene fra Baneheiasaken og Viggo Kristiansen.
Da skal nemlig gjenopptagelseskommisjonen etter planen ha kommet frem til hvorvidt trippeldrapsdømte Per og Veronica Orderud får sin sak gjenopptatt besvares.. – Hvis dom jeg, i motsetning til i Kristiansens tilfelle, har vært hellig overbevist om er et reinspikket justismord siden den dagen den falt..
Vi trenger så visst ingen samtykkelov!
Når sant skal sies, skjønte jeg at dette her bar mot justismord av episke proposjoner allerede i god tid før dommen falt, da hele saken syntes å være omgitt av hva som nærmest blir å beskrive som en slags aura av en utpekt skyldig dom der ekteparet Per og Veronica ville bli stemplet hovedaktører, mens de øvrige to på tiltalebenken, Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød, var gitt å skulle ha hatt mindre roller.
Nå er det jo utvilsomt de av dere som hhv ikke engang var født- eller var bare barna i 1999, da disse drapene skjedde, men denne saken har vært gjenstand for såpass med omtale opp igjennom årene at jeg allikevel ikke anser det nødvendig å redegjøre for det respektive anliggendet. Men gudene skal vite at dette er en sak jeg vitterlig kunne ha redegjort for i det uendelige. Aldri i mitt liv har jeg gått så til de grader inn i en sak som det jeg hat gjort i forbindelse med denne, -og det burde jo viutterlig si det meste, med tanke på min uovervinnelige trang til å grave og grafse i alt som er av anliggende. Dette innebærer at jeg har lest absolutt alt det er menneskelig mulig å få kloa i, da måten saken ble angrepet på fikk det som var av varselsklokker til å dundre i vei på full styrke fra første stund.
Fra det øyeblikket identiteten til de fire siktede- og senere altså dømte, for drapene på Pers søster, Anne Orderud Paust og hans foreldre Marie og Per Kristian Orderud, ble offentliggjort, ble de respektive artiklene fremlagt på et vis som tilsa at Veronica var bitchen med stor B som fikk sin pusling av en ektemann til å ta livet av hele sin nærmeste familie pga. en tvist ang. arveretten til familiegården.
Det ble aldri lagt skjul på at man ikke hadde den ringeste anelse av hvem som faktisk tok seg inn på kårboligen, og skjøt ned- og drepte de tre natt til pinseaften i 1999. Det hele forbannede dommen er basert på, er en skråsikkerhet på at iallefall NOEN av de fire var delaktig i ugjerningen, og ergo så dømmer man alle fire for medvirkning. Dette her er så i bunn og grunn backet opp av Veronicas søster, Kristin Kirkemo, hvis troverdighet i utgangspunktet ligger på samme borderline ikke-eksisterende nivå som den til Jan-Helge Andersen i den saken som altså skal ramme året etter. Kirkemo var nemlig ganske langt ute på galeien hva bruk av ulovelige substanser angår, og har i den forbindelse faktisk innrømmet ikke å ha hatt den minste snøring på hverken tids- eller hendelsesforløp i tidsrommet da drapene angivelig skal ha blitt planlagt- og våpnene overlevert i forbindelse med et juleselskap snaue halvåret før drapene skjedde.
Allikevel blir hun altså trodd point blank, med den følge at ekteparet altså idømmes max-straffen på 21 års fengsel, mens Kirkemo selv, og hennes eks-kjæreste, Lars Grønnerød, ender opp med dommer på hhv 16- og 19 års fengsel. At det ikke fantes tekniske bevis for å backe opp dette her ‘by a long shot’ skulle dermed ha tilsagt blank frifinnelse for de to antatte hovedpersonene i dette her.
Og da er det vel bare naturlig at det stilles spørsmålstegn rundt hva i granskauen Kirkemo- og Grønnerød så skulle hatt for motiv til å medvirke til en slik handling dersom en fjerner søsterens angivelige økonomiske motiver fra ligningen??
Svaret på det spørsmålet, er imidlertid langt mer enn en i utgangspunktet skulle tro, mens det samtidig kan oppsummeres i et eneste ord; – Penger.
Her må det også presiseres at det motivet som ble lagt til grunn for å dømme Per og Veronica, -altså den nevnte gårdstvisten, faktisk ansett løst fra Pers side, da han mottok utkastet til en kontrakt som ekteparet var- og hadde all grunn til å være særs godt fornøyd med så sent som et drøyt døgn før skuddene altså faller. – Ergo bortfaller jo hele forbannede motivet! Samtidig er det også verdt å merke seg at det korte tidsrommet mellom ferdigstillelsen av det respektive utkastet- og derav Pers aksept, og drapene, innebærer at det er svært så sannsynlig at det enda ikke var kommet de ansvarlige for øret enda dersom så skulle være at den respektive gårdstvisten var en del av planen i form av at dette vil stå frem som det sannsynlige motivet. I så tilfelle, er det såpass gjennomtenkt og gjennomført profesjonelt at vi dermed sitter igjen med den typen yrkeskriminelle som så absolutt kan tenkes kapable til å kunne gjennomføre et trippeldrap uten å legge igjen så mye som en knekt fingernegl på åstedet.
Hva jeg imidlertid ikke evner å bli klok på, -hvilket forsåvidt også gjelder for privatetterforsker Tore Sandberg så vel som parets advokater, er at dette kontraktsutkastet av en eller annen grunn ble feid til side i den respektive rettergangen, hvor det fra aktoratets side ble hevdet at gårstvisten slettes ikke var løst! Akkopagnert av drapsofrene Kristian og Marie Orderuds bistandsadvokat sto de steilt på at det fra disses side såvisst ikke var så at tvisten var ansett for avsluttet. MEN, selv om vi så, ‘for the sake of the argument’, ser for oss at det faktisk var så, så er det faktisk fullstendig irrelevant, da det eneste av betydning i dette anliggendet, er at tvisten var ansett løst av PER, -da det kun er hans oppfatning av det hele som avgjør hvorvidt han kan tenmkes å ha et drapsmotiv eller ei!
Uten at jeg selvsagt kan si noe sikkert i hht motivet for dette her, så ville jeg nå i det minste ha kunnet satt en god slump penger på at det var grunnet i at det ble ansett for nødvendig å få ‘pinnet’ dette her på noen.. Men som sagt, dette er selvsagt kun mine, subjektidetve spekulasjoner basert på de foreliggende forhold.
Når det er sagt, blir imidlertid ikke denne mistanken svekket, for å si det sånn, når det i de påfølgende årene har kommet meg for øret at ryktene i underverden er fullstendig entydige i hht at det hele er politisk motivert, og herav en fullføring av de to attentatforsøk som allerede var forsøkt utført mot Anne Orderud Paust og hennes da allerede avdøde ektemann, Per Paust. Videre er det jo ingen statshemmelighet at er det noe en som er avhengig av substanser trenger mer enn noe annet, så er det penger, -og de er jo likeså ofte villige til å gjøre det meste for å skaffe de.. Videre, er omkvedet at de angitte bakmennene er av den typen man vegrer seg for å krysse, for å si det sånn, så om en ikke kan ta dette her for faktaopplysninger, så er det jo vitterlig ikke til å komme utenom at et slikt scenario utløser et skred av puslebiter som faller på plass..
Men ikke desto mindre er altså dette kun for spekulasjoner å regne, da iallefall ikke jeg kan skilte med noe håndfast å backe det opp med. Det jeg imidlertid KAN si med den samme grad av sikkerhet her- som i Baneheiasaken, er at jeg anser det regelrett umulig for en som aldri har begått lovbrudd tidligere å gå inn og utføre et trippeldrap uten å legge igjen en tøddel av tekniske bevis. Og når man i tillegg kan eliminere motivet, for så å toppe det hele med de DNA -funn som nå kan legges til som ‘the frosting of the cake’, så holder det faktisk i lange baner for meg i hht å kunne erklære dette for et heidundrende justismord av en slik magnitude at det får selv Viggo-bruduljen til å blekne i forhold..
Vet du. Jeg har og fulgt den saken ganske nøye, og jeg har konkludert annerledes enn deg.
Jeg tror de fire planla drapene på foreldrene til Per på det juleselskapet. Lars fiksa våpen. Hvem som faktisk trykte på avtrekkeren aner jeg ikke. Tviler på at det var Per. Tror ikke han er typen til fysisk å drepe familien sin mef kaldt blod.
For mitt vedkommende, er muligheten for at dette her var Per og Veronicas verk på grunn av gårdstvisten faktisk praktisk talt utelukket. Jeg er m.a.o hellig overbevist om at Sandberg har rett i hht at det er de hvis tilhørighet/nettverk betegnes som ‘jugge-mafiaen’ som står bak, hvorav det dermed var Anne som var målet, hvorav motivet var politisk. Følgelig innebærer dette at det er Kristian & Marie som blir det som i de mer kyniske kretser betegnes som ‘collateral damage’.
Kristin Kirkemo hadde nemlig tett kontakt med disse her i tiden før dtrapene, -hvilken relasjon som i utgangspunktet ble gitt å være den angivelige grunnen til at hun ikke bare var tiltalt for attentatforsøkene- men også dømt, -før hun altså (mirakuløst nok) frikjennes i siste instans. 😉
Jeg har svært lite greie på det her, men hvor sikker er en DNA sånn over 20 år senere? Søsken har jo relativt lik DNA. Så kan det være Victoria sitt DNA på den tape-biten?
Stillest vann har dypest bunn. Det er ikke sikkert at den utagerende søsteren med tvilsomme venner alltid er den skumleste å komme ut for.
Det er jeg så avgjort enig i. Å være i overkant ukritisk i hht hva- og hvor mye en dytter i nesen innebærer i seg selv vitterlig ikke noen nevneverdig økt risiko for å gjøre morder av seg. Det som er fellende for Kirkemo i mine øyne, er først og fremst at hun beviselig hadde tett kontakt med disse ‘juggene’. – Det har hun faktisk til og med omtalt i boken som hun gav ut på begynnelsen av 2000 -tallet en gang (2002, om jeg skulle slumpe til å huske rett).
Samtidig er det nok heller ikke til å komme utenom at denne allerede eksisterende oppfatningen nok er blitt ytterligere forsterket ved at jeg er blitt ‘Facebook-kjent’ med Veronica etter løslatelsen. Da får en jo unektelig en reell person inn istedet for den mediefiguren en jo i utgangspunktet har å forholde seg til..
Jeg må si meg enig med Kjerringtanker her. Tror heller ikke Per var med på selve udåden, men at alle disse fire var involvert på en eller annen måte, er jeg overbevist om. Og var virkelig gårdstvisten løst? Hvordan vet du dette?
At Per faktisk hadde mottatt et ferdigstilt utkast fra sin advokat/representant i den respektive forhandlingen, med alt av detaljer innkludert, kun et drøyt døgn i forkant av drapene, har jo vært bragt på bane ved en rekke anledninger opp igjennom. Og for meg, har det vært et av de argumentene som har fungert som en påminnelse om hvor hakkende gal jeg anser Orderud-dommen for å være.
Sånn ‘from the top of my head’, syntes jeg de har en svært ryddig og grei fremstilling av dette her i følgende artikkel i BA: https://www.ba.no/nyheter/gardstvist-lost-for-drapene/s/1-41-306808
– Men når det er sagt, har jo selv dette argumentet falt helt i skyggen av det nylig påviste DNA’et som etter alle solemerker burde gjøre en innvilgelse av den innsendte gjenopptagelsesbegjæringen til en regelrett ‘no-brainer’ så langt jeg evner å se.. 😉
Advokatutkastet var der, men gamle herr Orderud hadde vel ikke undertegnet?
Om vi legger alt av p[stander i hht dette her, og kun legger det som er udiskutabelt og håndfast til grunn, så sitter vi igjen med følgende:
– Etter en lengre periode med en regelrett isfront mellom partene, tar de seg til slutt sammen i en felles effort for å forhandle seg frem til en løsning. De er så tydeligvis lure nok til å ha med seg hver sin advokat til forhandlingsbordet, for med det å kunne foreta disse forhandlingene på et forretningsmessig vis igjennom disse, og unngår da at det følelsesmessige kommer inn og herper hele greia.
Et drøyt døgn før skuddene falt i kårboligen, -altså den 21.mai 1999, har så de respektive advokatene utarbeidet et komplett utkast til den kontrakten de har forhandlet seg frem til, som så overleveres Per ut på kveldingen.
Ut i fra det som blir sagt i forbindelse med denne overleveringen, forstår Per det slik at Kristian og Marie allerede har sagt seg fornøyd med den avtalen som her er utformet. Per gir så klart uttrykk for at han er svært så fornøyd med denne dealen, -hvilket han også skal ha hatt all grunn til å være, da han skal ha kommet riktig så heldig fra det. Følgelig, er Per og Veronica riktig så lettet og glade denne kvelden, da de nå anser den konflikten som har tynget familien i et par år for endelig å ha blitt løst. – For ut i fra hans ståsted, har de nå en kontrakt utformet som det bare gjenstår å sette sin signatur på så snart de er kommet ut fra trykken.
Når så denne enigheten blir bragt på bane i forbindelse med drapene, så kommer jo da aktoratet og ofrenes bistandsadvokat på banen med påstanden om at Kristian og Marie ikke var ferdigforhandlet, slik Per hadde forstått at de var. Hvilken av sidene som har rett i dette anliggendet, er jo på dette tidspunktet umulig å få klarhet i, nå da Kristian og Marie har forlatt den legemlige tilvæørelse, for å si det sånn.
Hvordan det så kan ha seg at aktoratets side legges til grunn, får så være, -for det som er kjernepunktet her, er hvordan i granskauen hva som faktisk var Kristian og Maries ståsted ble gjort relevant i den her sammenhengen! Da dette er et spørsmål om det fantes et motiv for drapene fra Pers side natt til 23 mai, er absolutt ALL relevans knyttet til det virkelighetsbildet som PER hadde på det tidspunktet drapene skjedde, -og Per levde da beviselig (i det han uttrykte glede og lettelse over endelig å ha fått lagt denne ballen død til de rundt seg) i den oppfatning at konflikten var løst! Så for Per fantes det uansett ikke noe sånt som at foreldrene ikke var fornøyd med det utkastet som ble fremlagt, -for om så var, så var dette noe han eventuelt ikke hadde den ringeste anelse om da drapene skjedde. Ergo er det fra mitt ståsted opp og avgjort at det angivgelige motivet var ikke-eksisterende da skuddene falt i kårboligen. Herav kan en så konkludere med at det er forsvinnende liten sannsynlighet for at Per og Veronica sto bak drapene på de tre.