Nå har altså den utvidelsen av abortloven som dere har fryktet, og ikke minst aksjonert- og kjørt underskriftskampanjer og gud-vet-hva i mot, blitt en realitet. I motsetning til dere, er denne lovendringen det eneste gode den sittende regjering har evnet å gjennomføre drøye tre år inn i stortingsperioden. Vi står m.a.o i hver vår ende i dette anliggendet.

Selv om vi aldri vil kunne komme til noe i nærheten av en enighet i dette anliggendet, bestreber jeg meg allikevel på å kunne forstå det mind-set som ligger til grunn for deres syn, -hvilket har vist seg langt lettere sagt enn gjort. For å være spesifikk, strander min evne til forståelse i dette voldsomme engasjementet i de ufødte, samtidig som en i overmåte stor andel av dere gir flatt faen i det livet som faktisk er født.. 

Annonsørinnhold

Stor oversikt over de beste kjøpene på januarsalget

Var koronatiltakene verdt prisen?

Men la oss nå starte med utgangspunktet her, -hvilket vil si selve formålet med dette vedtaket som nå er blitt gjort i hht å øke grensen for fri/selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18:

Det har seg nemlig så at denne lovendringen er mer enn bare en forlengelse av abortfristen. Her ligger det nemlig også et vern- i følge med en rett til oppfølging for de som velger å gjennomføre svangerskapet på tross av vanskelige forhold. Videre har den respektive utvidelsen betydning for de yngste, -som ofte ikke skjønner at de er gravide før det er for sent i forhold til 12 ukersfristen, eller de rett og slett fortrenger realiteten til dette simpelthen ikke lenger lar seg gjøre.

At vårherre etter sigende anså 12-13 årsalderen for passende alder for besvangring av jomfru Maria, er ikke holdbart som argument for at en 15 åring av i dag skal måtte fullføre et svangerskap. Dette ville ikke engang holdt vann dersom det faktisk hadde vært en mulighet for at denne gudehistorien deres var reell!

Men det aller sterkeste argumentet for den respektive lovendringen, er at påvisningen av dette som de lærde refererer til som trisomi, hvilket oversatt til en mer allmenn terminologi, vil si en kromosomfeil der cellekjernen har fått et ekstra kromosom, ikke lar seg gjøre før i uke 16-18. -Altså.. Dette ekstrakromosomet innebærer altså at det sammen dreier seg om 47 kromosomer istedet for det normale antallet pålydende 46. – Den vanligste- og mest kjente av disse avvikene, er trisomi21, hvilket fører til Downs syndrom, tett fulgt av trisomi13 og trisomi18, som gir hhv. Pataus syndrom og Edwards syndrom. Samtlige av disse trisomiene innebærer betraktelig psykisk utviklingshemming samt økt risiko for sykdom, men de to sistnevnte gir enda større avvik enn hva man vanligvis finner hos personer med Downs.

Og dermed har vi altså kommet til punktet hvor det hyles om en utrydding av downs som om dette var verdens undergang..

For all del: All respekt til de som velger å fullføre svangerskapet uansett økt risiko for- eller påvist trisomi. MEN.. Samtidig er selv jeg fullt inneforstått med at det å ha et utviklingshemmet barn er noe gnske annet enn å ha et ‘normalt’ barn å ta seg av. Herregud, babyer er jo krevende som pokker i seg selv, om en ikke skal få et lass med ekstra oppå dette her, hvilket så vil vedvare hinsides utover den tid det vanligvis tar før en baby begynner å sove et anstendig antall timer sammenhengende, osv. Her snakker vi et enormt ansvar som vil kunne knekke ethvert ekteskap, liksom eventuelle karriærer og i det hele tatt personlige målsettinger, ønsker og drømmer ang. eget liv aller beste fall får seg et realt skudd for baugen. Og dermed var det altså dags for å dra egoismekortet..

I den anledning, er alt jeg har å si at den enkeltes overordnede ansvar i følge naturen, -hvilket etter alle solemerker skulle koke ned til å være under ‘faderens’ kontroll, er å ivareta oss selv. Følgelig, er dermed nature.. *ehh* vårherres intensjon at det å opprettholde eget liv, helse og førlighet forøvrig skal være første prioritet, -hvilket altså betyr at å holde seg selv i live til og med er å prioritere før egne barn. Grunnen er simpelthen at dersom en svikter på dette punktet, vil en være fullstendig ubrukelig i hht å få hjulpet noen andre, mens en som først har sørget for seg selv som regel vil kunne bistå i så måte. Det er ikke for moro skyld de gjentar dette med å prioritere seg selv først i forkant av hver eneste flight verden over.

Nå kan selvsagt ikke jeg snakke for andre enn meg selv, men ville dog kunne satt betydelige summer på at jeg så langt i fra var den eneste som knapt kan tenke seg noe mer tyngende enn å ha et sett foreldre med et mind-set som tilsier at hele livet deres står og faller på en selv- som deres barn. Om en- eller begge foreldrene mine levde for meg og min bror, -at livet deres rett og slett dreide seg om oss, og ikke deres eget ve og vel, ville jeg rett og slett blitt rasende, mens en slik viten fra ens yngre år, må være en helt forjævlig tung bør å bære.

Så å støtte- og applaudere de som velger å ta imot et barn med f.eks Downs er noe helt annet enn å frata folk valget. Barn med særskildte omsorgsbehov er vitterlig ikke for alle! Og om noen idet hele tatt skal kunne tenkes å åpne nebbet i dette anliggendet, bør for pokker ha vært i samme sko i hht denne jobben et slikt ansvar innebærer.

Videre må det også være lov å spørre hva faen som er vitsen.. – Én ting er å bære frem et barn med Downs syndrom, hvilket vitterlig er utfordrende nok, men her kan en i det minste forsvare at de har et liv verdt å leve. Men Pataus- og Edwards syndrom kan jeg ikke for mitt bare liv se noen plausibel grunn for å bære frem dersom en har muligheten til å påvise kromosomfeilen, da vi her rett og slett snakker ‘grønnsak’, for å si det på godt norsk. Fra deres ståsted, er selvsagt jeg å anse som en regelrett satans apostel som kan si sånt som dette her. Dessverre er imidlertid realiteten den at dette faktisk er virkeligheten slik den er, og det er vitterlig på høy tid noen tar på seg jobben med å fortelle dere om verden slik den faktisk er.

Og når vi først er inne på dette med ‘djevelens apostler’, eller hva nå det måtte være av terminologi dere benytter i hht oss som ikke bekjenner oss til de ulike religioners hellige blekker, så er det en ting som har stått som et gedikent paradox for meg siden barnsben av; Nemlig hvordan i granskauen dere kan påberope dere denne nobelheten og helliggjøringen av livet paralellt med at dere ikler dere pelskåpene og skinnjakkene- og/eller skotøyet deres, mens det i hjemmene deres både titt og ofte finnes både en og to pyntegjenstander laget av horn fra elefant eller neshorn.. Altså remedier som avstedkommer den groveste disrespekt for liv som tenkes kan!!

Om vi så holder oss til egen art, får ikke dette dere til å se nevneverdig bedre ut når vi altså går denne nobelheten nærmere etter i sømmene. For bortsett fra ett og annet fadderbarn fra ett eller annet afrikansk- eller sør-amerikansk u-land, så gir dere jo, når sant skal sies flatt faen i det livet som faktisk er født, -og dermed er for levedyktig liv å regne! Spesielt de av dere hvis politiske ståsted er tilnærmet det som råder hos de amerikanske republikanerne, er jo dette særdeles påfallende. Dersom dere så hadde lykkes i å forhindre at svangerskap avbrytes fordi foreldrene, -primært moren, ikke anser seg skikket til foreldrerollen, eller at det altså er noe galt med fosteret, har jeg særs vanskelig for å se så mye som en finger bli løftet i hht å selv ta ansvar for de liv de stakkars mødrene ble tvunget til å bære frem..

I det hele tatt er verden fylt til randen av nødlidende, sultne, syke, og gud-vet-hva unger som faktisk ER født. Og for mitt vedkommende, er det de av oss som faktisk ER født som bør gis den fulle og hele prioritet..

Sist men så visst ikke minst, er vi nødt til å snakke om hvordan i allefall en god del av dere firer på prinsippene ved gravisiteter som følge av voldtekt. For mitt vedkommende, er dette selvsagt en ‘no-brainer’! Men ut i fra deres resonnement, lar dette seg faktisk ikke forene med å tillate svangerskapsavbrudd for verken voldtekt, incest, eller hva faenskap det ellers måtte være. Når dere på den ene siden hardnakket hevder at abort er drap på uskyldige barn, så er jo en ubrytelig følge av dette at det må gjelde samtlige fostre! I det en tillater hva dere anser som drap i de tilfeller tilblivelsen har skjedd på usmakelig vis, så er og blir jo dette en segregering basert på ‘fedrenes synder’ i følge deres retorikk!! – Enten er jo disse fostrene for fullverdige liv å regne, og derav hellige, ellers er de det ikke, slik jeg mener. Det finnes jo ikke noe midt i mellom dette her! Og iallefall ikke at statusen fullverdig menneskeliv skal stå og falle på hvordan unnfangelsen har funnet sted!

Eneste smutthullet ut av denne klemma, er om dere er villige til å fjerne dere fra at vi alle i utgangspunktet er uskyldige, for med det å kunne ‘henrette’ de respektive fostre på grunnlag av at de er bærere av deres onde/forkvaklede fars gener.. – Og det er vel strengt tatt ikke helt forenlig med det å kunne påberope seg å være herrens apostel, er det vel??..