“Kneah”, hvilket for den potensielt uinnvidde er fellesbetegnelsen for duoen Leah (som er en Jack Russel -terrier) og Knert (som er katt), har bursdag med under en måneds mellomrom (hhv 17. september og 14. oktober), og slikt kan jo ikke gå upåaktet hen for disse to bestevenner, ‘bestebrødre’ og ‘pranksters in crime’.
Og ekstra spesielt blir det jo siden Leahs nært forestående blir hennes aller første årsdag!
Om så de rent biologisk ikke engang tilhører samme art, er de like fullt brødre i ånden, sjelefrender, og hva som ellers måtte finnes av tilsvarende sammenflettinger av to individ.
Knerts bursdag er faktisk ikke satt til fødselsdagen hans, men til dagen han ble funnet- og overlevert til meg anslagsvis tre uker gammel. Det er til dags dato surrealistisk å se bilder av ham fra den gang, da det er tilnærmet umulig å ta inn over seg at det bittelille knøttet fra den gang er identisk med denne ‘glad-tjukken’ av i dag.
Kanskje er det Knerts særegne oppvekst, hvorav han i bunn og grunn ble oppdratt av den avdøde cairn-terrieren Ferrari, en hannkann (Rusken) og en tobeint (moi), som har hatt sitt og si for at han har båndet så til de grader med Leah? Uansett var det en umiddelbar kjemi mellom disse to fra det øyeblikk Leah ble båret over dørterkelen for første gang, -og den første hun møter på er nettopp Knert.
Som regel opplever en jo at tiden går så fort at en har problemer med å henge med i svingene. Men dann og vann hender det en får noe- eller noen inn i livet og hverdagen som brått fører til at de/det har vært en del av tilværelsen vår i en evighet til tross for at det kun dreier seg om noen få uker eller måneder. For min del, føles det fullstendig surrealistisk at Leah ikke engang hadde sett dagens lys for ett år siden, og at det skulle gå ytterligere to måneder før jeg i det hele tatt skulle bli gjort kjent med hennes blotte eksistens.
Vi er nå i ferd med å ferdigstille et nettinggjerde ved inngangspartiet, slik at vi forhåpentligvis i det minste får redusert antallet tilfeller hvor båndet til Leah forstyrrer uteleken. Hun har imidlertid en lang og fin løpestreng på gressområdet mellom husene her, men denne har kun vist seg å være brukelig til ballkasting og den slags. En rekker ikke engang å få gått inn og hentet noe med henne etterlatt her før hun setter i gang et bjeffeleven ut av denne verden.
Knert er en særs vanskelig herremann å få tatt brukbare bilder av. Ikke fullt så vrien som Pepsi, som er borderline umulig, riktignok, men det er ikke så langt unna heller. – Og da er det jo erketypisk at han skal rulle seg rundt i gress, sand og gud vet hva før han en ytterst skjelden gang befinner seg i et ideelt fotolys- hvor han holder seg i ro lenge nok til at en gjenkjennelig forevigelse kan foretas.
Jeg kan ikke si annet enn at jeg avventer den dagen de to for alvor blir klar over hvilket power-couple de har utviklet seg til å bli. Vi har allerede passert den milepæl hvor Knert, med Leah i ryggen, faktisk har freset Rusken rett opp i ansiktet i det han lå på selveste sjefsplassen da sjefen selv kom hjem og skulle til å innta den. Nå unngikk vi riktignok den ventede storkrangelen som følge av en sådan ‘frekkhet’, da Rusken ble så til de grader perpleks over sin yngre ‘brosjas’ nesevishet at han bare ble stående å stirre, fullstendig parkert. Men ikke desto mindre er det nok et hint om ‘what’s to come’..
Vel inne igjen, er jo hunder flest sine eiendeler begrenset til et utvalg hundeleker og gnagepinner/bein. For Leah sin del, innkluderer de imidlertid også en egen PC til bruk for å se hunde- og andre dyrevideoer på YouTube o.l..
De er skikkelig herlige 🙂 Skal vel feires med brask og bram dette da 🙂
*’Kneah’ voffer og mjauer samtykkende*
– Noe markering blir det jo på bursdagene, men når sant skal sies, lever de nærmest som om det skulle vært bursdag hele året, så det er liksom begrenset hva en får gjort for å få disse dagene til å skille seg nevneverdig fra hverdagene *haha*
Ja til dyrelivet 🥰🐰
Definitivt! 😀
En egen pc altså…. stiiiilig! Feiring med flagg, faner og hornmusikk håper jeg……….! Klem <3
Den hornmusikken er jeg litt usikker på, men en markering blir det jo.. Det er imidlertid litt begrenset hva en får gjort, da det vel må innrømmes at ‘the Pels Angels’ lever som om det var bursdag hver dag *haha*
Gratulerer så mye til de søte, små🎉😀
‘Kneah’ mjauer og voffer så mye <333
Herlig å se at Leah har det så fint med deg og kattene. Du er jo rasende flink til både å skrive og ta bilder.
Takker så mye.
Hun er jo bare en helt fantastisk.liten frøken. Ikke bare fant hun seg umiddelbart til rette her i den nye ‘flokken’, men hun er generelt så trygg og glad, like bortskjemt som kattene er hun unektelig blitt *hehe*, og elsker både de folk og dyr som hun møter på sin vei. Ingen kommer dog opp mot ‘mamma’, -og altså han her, som hun har en helt skjønn relasjon til.
– Hva konseptet ‘sitt!’ angår, tror jeg imidlertid vi trenger litt hjelp til, for det er vi ikke engang i nærheten av å få til.
Problemet er nemlig at den vante teknikken med å holde godbiten over de slik at de må sette seg for å få tak på den ikke funker på Leah, da denne forutsetter at det er begrenset hvor lenge- og ikke minst hvor tilbakelent de kan stå på to. Her har vi nemlig å gjøre med en gymnast! Resultatet av det hele, er at hun er i ferd med å bli en riktig så habil danser, men ikke desto mindre er jo dermed sittetreningen så langt fullstendig på bærtur *hehe*