Det må vel nå kunne sies å være viden kjent at Knert er Leahs bestevenn, partner in crime og bror i ånden. 

Men når natten senker seg over det ganske land, og både to- og firbeinte legger seg til rette for å sikre skjønnhetssøvnen, er det sjefen selv, aka Rusken, aka kattekongen, aka Kim Jong-pus, som overtar som den lille logrerens nummer én. Rusken og Leah er nemlig utviklet seg til å bli faste sovekammerater. – En union som så langt i fra er problemfri, da dette er synonymt med at det er de to største i gjengen som insisterer på å sove med mutter’n. – For i denne sammenhengen, er nemlig ‘med mutter’n fritt oversatt til ‘på mutter’s bekostning’..

Keiserinnens nye klær

Utallige forsøk på å få tatt noen bilder som vider hvor søte de er, har hittil feilet massivt ved at det som fremkommer i beste fall er en hund og en hhv rund klump eller langstragt ‘pølse’ – og i verste fall to runde klumper. Ergo står vi igjen med dette der det i det minste remkommer at det er en stk hund og en stk katt på bildet.. 

Nå er de forsåvidt greie og flytte på. Ikke sånn å forstå at de samarbeider, men de motarbeider nå iallefall ikke, og her er det bare å ta det en får, for å si det sånn! Greia er bare at de da anser den respektive flyttingen som en beskjed om at de istedet for ved siden av skal legge seg over. Og til sammen 15 kg pelsdyr utgjør en uhorvelig varme, for å si det mildt, hvorav vi snakker såpass at konseptet dyne for lengst er blitt forkastet til fordel for et godt, gammeldags pledd..

Da har vi vel kommet dit hvor en del av dere vil spørre om vi ikke har bur og/eller egne senger/soveplasser til pelspøblen her i huset. – Og svaret på det, er at det har vi i så visst! Det er bare at bruken av dette her skled kjepprett ut før første uken var omme.

Nå benyttes buret riktignok som soveplass, bare på et temmelig alternativt vis i forhold til det foreskrevne ved at Tufsa har gjort burtaket til sitt dommene. Innsiden av buret, er mer eller mindre blitt Leahs leke- og gnagepinnelager, og et sted hvor hun kun får en sporadisk fem-minutters time-out for å ikke adlyde forbudet mot kinnpelsluggingen av hhv Tufsa og Pepsi.

At to stykker av en i utgangspunktet svært så begrenset størrelse kan breie seg ut over et sånt areal som disse to, er igrunnen helt ufattbart. 

Det er, naturlig nok, strengt forbudt for den lille hunderampen å agere ut i fra den, for mitt vedkommende, enorme fasinasjonen hun har for sine langhårede ‘kattesøstres’ kinnpels. Hva Ruskens angår, ble det imidlertid kun med det ene forsøket som endte med en rett venstrepote, hvilken er av de aller største av sitt slag, over nebbet. Men hva jentene angår, har vi altså et godt stykke igjen før vi er i mål med dressuren, for å si det sånn.

Og sånn går no dagan her i galehuset Henriksen. Kos, galskap, lek, trening og småpøbling om hverandre i skjønn forening. – Akkurat sånn det skal være for en pelsbarnefamilie med respekt for seg selv.