Arbeiderpartiet har bevisst løyet for å sanke stemmer i årets valgkamp.
Og ‘løgn’ i denne sammenhengen innehar en helt annen betydning enn valgløfter som ikke innfris. Da dreier det seg kun om ikke å ha fått gjennomslag, -det være seg innad i en flerpartiregjering eller i Stortinget, for saker som står oppført i partiets program. Å feilinnformere i hht hva som er nedfelt i partiprogrammet, derimot, er reinspikket, bevisst løgn i den hensikt å vinne velgere.
Å bevisst feilinnformere i saker av betydning for de respektive velgergrupper, er valgfusk. – Og valgfusk i et demokrati kan kun håndteres på et vis: Omvalg.
(foto: Jørn H. Moen / Dagbladet)
Jeg skal ærlig innrømme at min umiddelbare reaksjon da nyheten om Arbeiderpartiets valgkampløgner kom for en dag, var ‘hvem bryr seg vel om noen jævla ferger!??’. Heldigvis tok det ikke lange tiden før jeg evnet å få hodet skviset såpass ut av egen bakende at jeg fikk tilstrekkelig perspektiv til å kunne innse at det etter alt å dømme er ganske så mange i et land som Norge.
Vi snakker m.a.o noe ganske annet enn sånt som feiloppføring av adresser i studietiden for å få karet til seg noen vekslepenger som ellers ville gått til staten, og den slags tåpeligheter jeg ikke kan begripe hvordan det kan lages noe nummer ut av. Ei heller snakker vi det som i dagligtalen omtales som brutte valgløfter, hvilke uinnfridde poster i partiprogrammet simpelthen er grunnet i manglende gjennomslag; Det være seg innad i regjeringen, eller i Stortinget. Hva som her har kommet for en dag, er ren, skjær feilinformasjon i hht hva som partiet har oppført i sitt program i hva de respektive saksområder angår.
Her snakker vi m.a.o ren, skjær, og ikke minst bevisst løgn i den hensikt å høste velgere i valgkampens siste innspurt. Partiledelsen valgte altså å si fergene skulle forbli gratis under oppmøte på områder av landet hvor det er all grunn til å gå ut i fra at deres beslutning om det motsatte ville falle uheldig ut for oppslutningen i de respektive fylker.
Jeg er nok neppe den eneste her på det sentrale østlandet som aldri har ofret denne fergetrafikken som foregår i de mer grisgrendte strøk så mye som en tanke. Greia er imidlertid at det blant kongeriket Norges skarve 5.5 mill. innbyggere er x-antall mindreårige, som dermed ikke har stemmerett, slik at det samlede antall som skal avgjøre hvilken politikk landet skal styres etter i den kommende perioden er oppsiktsvekkende få. Når en så i tillegg får lagt den rådende fordelingen av fylkesrepresentanter til i regningen, så ender det hele opp med at de norske stemmesedler generelt, og de hvis lokalitet har lav befolkningstetthet spesielt, får en relevans som må sies å være helt unik sett fra et globalt perspektiv. I praksis vil dette si at noe slikt som ‘et par-tre tusen skarve stemmer fra typ Rogaland eller Møre og Romsdal faktisk har betydning for hvordan partifordelingen i det kommende storting vil bli! Følgelig er det all grunn til å gå ut i fra at Det Norske Arbeiderpartiets løgnaktige besvaerelse på spørsmål om hvorvidt denne fergetrafikken som frakter bygdefolket mellom øyer og fastland skal forbli kostnadsfri gav de et betydelig antall stemmer fra de respektive fergebrukere de ellers ikke ville fått.
Som den ihgugede motstander av flisespikkeri og tillafgning av strormer i vannglass, hadde dette anliggendet også fritt fått passere fra min side dersom det kun hadde dreid seg om en enkelt feilbesvarelse fra statsministeren.
Under den respektive seansen der han altså løy journalisten fra avisen Øyposten rett opp i ansiktet, var han imidlertid i selskap med selveste Jens Stotenberg. Dermed har vi altså de to fremste representanter for det ledende regjeringspartiet på plass da feilinformasjonen ble avsagt, hvilket jeg ikke evner å se på noe annet vis enn at Stoltenbergs tystnad gjør ham like ansvarlig for den løgnen som Støre. At en enkeltperson kan slumpe til å huske feil, om så aldri så mye statsminister, er menneskelig. -At selveste Jens Stoltenberg, AP’s wonderboy med historiske røtter i partiet, og norsk- så vel som internasjonal politikks superstjerne, heller ikke skal huske hva partiet har kommet frem til i anliggendet slik at han får korrigert partikollegaen, blir noe ganske annet.
Videre har en også det faktum at også klimaminister Andreas Bjelland Eriksen deltok på denne valgkampreisen, hvorav han er avbildet i nettopp Øyposten sammen med de to partitoppene med fergen som går fra Stavangerfjorden til Haugesund via Boknafjord. Dermed har vi ikke ‘bare’ to, men TRE ministere som har latt de respektive velgerne tro at de har stemt for en fortsatt gratis fergetrafikk ved å legge Arbeiderpartiet sin stemmeseddel i valgurnen.
Dermed feies de siste smuler som måtte restere av tvil om forsett kjepprett åt skogen; Dette er og blir valgfusk. Og da blir dette fergeanliggendet brått så alvorlig det kan få blitt. I et fungerende demokrati, kan det overhodet ikke være det minste rom for noe som i det hele tatt kan minne om valgfusk. På bakgrunn av dette, blir det dermed kun en eneste akseptabel løsning på dette anliggendet, og det er omvalg.
Jeg tror ikke det blir omvalg. Men tilliten til Ap er jo unektelig borte. Det jeg ser for meg er at det kan føre til et mistillitsforslag fra en av de andre partiene. Da får vi se om AP har Stortingsflertallet bsl seg. Det er brått ikke sikkert for en mindretallsregjering som har pissa på minst et av de partiene de er avhengig av støtte fra. Her tenker jeg på SP.
Jeg har vel ikke den store troen på at det ender i omvalg jeg heller, men like fullt mener jeg det BURDE blitt utkommet. Fra mitt ståsted, ville det å faktisk gjennomføre et omvalg innebære at det norske samfunnet markerte en absolutt nulltolleranse for enhver form for valgfusk. Selv om gjennomføringen av noe slikt selvsagt vil være omfattende, både i hht selve arrangeringen og i kroner og øre, mener jeg bestemt det vil tjene oss på sikt.
Dersom det får passere (hvilket det mest sannsynlig får), innebærer det at det tas en bit av demokratiet vårt, med den høyst sannsynlige følge at det innen overskuelig fremtid vil gjenta seg, og da helst med et ørlite negativt tillegg slik at nok en bitteliten bit fjernes fra den helheten som demokratiet vårt kunne skilte med i utgangspunktet. Når en bit først blir tillatt tatt fra et gode, tilsier jo all erfaring at dette er dyttet som får snøballen til å rulle. -Og når det går på selve demokratiet løs, er det alvor.
Jeg er enig at det er alvorlig. Det synes og grasrota i partiet. Nå ser det ut til at de ror ting i havn, men jeg tror tilliten til partiledelsen har fått seg en knekk jos mange AP folk.
Jeg har for lengst mistet tilliten til hele AP.
Og det blir vitterlig ikke noe bedre av de better alle solemerker drar med seg pressen i samme slengen. Jeg vet ikke om du har bitt deg merke i det litt sånn gradvise skiftet i betegnelser i hht det inntrufne? Da nyheten first ble lansert, kalte de en spade for en spade, – altså ord som løgn, valgfusk, etc. Men etterhvert som det massive AP -maskineriet, med Stoltenberg som en alltidsnærværende bauta av near nedarvet troverdighet i spissen, setter igang denne ro-apparatet på steroider, har ordlyden blitt formildet til det latterlige. Nå omtales det istedet med betegnelser som feilinformert, for ikke snakke om min personlige favoritt: Misvisende svar på hvor partiet star i saken..
Fra mitt ståsted, er dette her fullstendig krise!
Hadde dette skjedd i et hvilket som helst annet land, uten at det førte til omvalg, ville vi ha erklært det korrupt no questions asked. Når det per d.d ikke engang syntes å bli stilt spm om Gahr Støres fremtid som partileder- og ikke minst hvorvidt han kan tillates å bli kitten de som landets øverste minister, så vil jeg faktisk gå så langt som til å si det vi nå ser er slutten på demokratiet slik vi kjenner det.
Jeg mener.. Når en statsråd tvinges til å gå av pga en feilopplysning ang. bostedsadresse I studied studietiden, flere tier tilbake.. – En batell som vi også begikk i min omgangskrets, -alle som en!
En statsminister som (directed eller inndirekte) har kicket ut en statsråd for å ha feilinnformert om boligadressen sin for 20-30 år siden kan bare ikke selv bli sittende etter å ha løyet velgerne rett opp I ansiktet vel vitende om at sannheten ville koste partiet såpass med stemmer at det ville blitt utslagsgivende for stortingssammensetningen. Dette her kan vi bare ikke akseptere. Enkelt og greit.
At f.eks Moxnes viste seg å være kleptoman på toppnivå var vitterlig katastrofalt, men her fitness det i det minste en mulighet for a raise kjerringa gjennom ä legge frem bevis for endt behandling, for så å bygge seg opp igjen derifra. At Norges statsminister, sammen med 2-3 andre ministered, sanker stemmer på utettmessig vis i formant av et Stortingsvalg, er fullstendig upprettelig.