Jeg ser at det for tiden avholdes en utstilling av kvinnelige utstillere av samisk herkomst. Men hvilken gruppetilhørighet kunstnerne har er ikke det relevante her, for hva jeg har å si ang. dette her kunne like gjerne vært sagt i forbindelse med hvilken som helst annen gruppering av utstillere;
Jeg skjønner ikke en dritt av disse symbolikkene deres, da det for meg bare fremstår som en eneste stor smørje av viderverdigheter med sporadiske morbiditeter..
Det er ikke bare så at jeg har det med å være politisk ukorrekt. Jeg er nemlig om mulig enda lenger unna å få innpass blant de kulturelt korrekte; De som altså innehar det minstemål av dybde som kreves for å kunne anerkjenne et sterkt emosjonelt kunstverk når de ser det. Om det så dreier seg om en tekst, bilde, skulptur, eller hva det ellers måtte være, er jeg så til de grader grunn at jeg ikke evner å se noen symbolikk i noe som helst. Her må det være rene ord for pengene for at jeg skal kunne forstå noe som helst! Kort fortalt, er jeg rett og slett kunstnerisk tilbakestående..
Og like sikkert som disse påminnelsene om egen enkelhet dukker opp med jevne mellomrom, følger spørsmålet; Hvor vanlig/uvanlig er denne formen for tilbakeståenhet, om en kan kalle det det? Er det meg som er utpreget grunn, eller er denne manglende evnen til å se annet enn hva en ser vanligere enn som så?
Jeg mener.. Hvordan en får disse fortolkningene ut av den smørjen av en gjenstand, er altså beyond me:
(foto: Nord-norsk kunstmuseum)
Altså; Over, ser dere et bilde av kunstverket ‘Fittemakt’. I utstillingskatalogen står følgende å lese i den forbindelse:
«…verket er opprør mot den patriarkalske undertrykkelsen av flytende kjønnsidentitet som fulgte koloniseringen og kristningen av den samiske befolkningen…».
Jeg mener.. – Hæ??
Eller hva med dette verket, som er titulert ‘Objekt for forskning’, hvilket etter sigende refererer til «den groteske rasebiologiske forskningen samene var gjenstand for, fra siste halvdel av 1800-tallet og frem mot 1940»
(foto: Nord-norsk kunstmuseum)
Er det flere enn meg som ikke evner å se annet enn en smått morbid greie bestående av hva som ved første øyekast så ut til å skulle forestille menneskehjerner, men som ved nærmere ettersyn viste seg ‘bare’ å være hele hoder? For selv med ‘fasiten’ i hende, er dette like forbannet hva jeg klarer å få vridd ut av dette her.
Så til de grader grunn er jeg faktisk at jeg krever at det respektive verk er et vakkert skue for at jeg skal kunne anerkjenne det. Mørkt ‘crap’ av følelser som er uttrykt igjennom fargesmørjer på et lerret eller uformelige gjenstander, derimot, forblir i et evig mørke av manglende skjønnhet blandet med manglende forståelse i dette grunneste av menneskesinn som er mitt eget..
hahaha:) denne overskriften 🙂
Thy shall not make fun of the retarded 😀 😛 😀
Hahahaha….. jeg tror jeg er enda mer kunstnerisk tilbakestående… altså – utrolig! 🙂
Jeg mener.. Fittemakt!?? *hahaha*
Hvert eneste år stikker jeg innom den årlige Høstutstillingen i Oslo. I år er det åpning 9. September. Det er rett og slett bare fantastisk, og jeg lar meg provosere så inn i helvete for å si det fint, hvert eneste år. Jeg mener at kunst skal provosere, enten noe jeg ikke forstår bæra av, men som andre kan se noe av betydning, og det er vice versa. Det blir artige diskusjoner av sånt. Der er noen installasjoner som er heilt hinsides i utgangspunktet….. men leser man litt hva kunstneren vil formidle, kan det faktisk ha en en mening om man har fantasi, ofte må man ha mye, veldig mye fantasi.
Jag mener at det har vært dørgende kjedelig å vandre rundt på kunstutstillinger og betrakte elger i solnedgang og gråtende barn i uendelige mange varianter.
Når det gjelder denne installasjonen Fittemakt, med en vagina i myk filt og i det samiske flaggets farger. har kunstneren Khumunen mer en antydet at det kan ha noe med tvangsstiliseringen av samer og tatere Norge for ikke så forferdelige mange år siden. den mannlige delen altså, mens kvinnene var fritt vilt for presteskapet og andre såkalte øvrigheter.
Historien er grei nok, men for meg, er og blir det respektive uttrykket for dette her fullstendig ubegripelig. Jeg er, som sagt, så til de grader kunstnerisk tilbakestående at det må være rene ord for pengene for at jeg skal se poenget. *haha*
Det er samme greia hva litterære verk angår. Jeg husker vi skulle tolke dikt og greier på skolen, hvor brått noe sånt som ett eller annet insekt brått skulle symbolisere en fare for at ulykken skulle ramme eller noe. Jeg skjønte ikke en dritt, om så det ble forklart aldri så mye. For meg, er en historie om ei billes gjøren og laden nettopp det; En historie om ei bille, og ikke en snikende ‘gift’ inn i noens nasjonalromantiske idyll. Jeg er fullt klar over at jeg er dritkjedelig, og ikke minst enkel hva kunst angår, for min anerkjennelse øker propesjonalt med hvor dekorativt jeg syntes det er 😀 😛 😀