Nå er det bare å sette seg godt til rette, folkens, for her kommer nemmelig en ny kåring av det aller galeste fra dette galehuset av et nettsted; Kvinneguiden!
Først ut i dagens kåring, er ei frøken med et noe uvanlig dilemma ang. hva jeg mistenker for å være et særs dårlig gjennomtenkt karriærevalg..
En jente som er 31 hvis hun ser veldig ung ut og ser ut som å være mellom 20-23?
jeg vurderer å selge sex og å ha 2-3 faste kunder. Men lurer da på om mennene kommer til å synes at jeg er for gammel eller skal jeg heller bare lyve om alderen og si at jeg er 22 for eksempel. Jeg vet de vil tro glatt på det, da ingen tar meg for å være mer enn 22.
men jeg vil jo helst være ærlig.
Tja.. Hva skal man si?..
Nestemann ut burde kanskje ikke bruke all sin tid og energi på å syte, da en slettes ikke kan se bort fra at dette vil kunne ha en svært så gunstig effekt på arbeidskapasiteten!
Her blir det mye klaging, beklager på forhånd! Er ganske stressa over situasjonen min og jeg tror jeg stresser så mye at jeg blir sykere av det! Føler meg så alene i situasjonen min, for alle jeg kjenner/bekjente er godt utdannede i godt betalte jobber.
Går på arbeidsavklaringspenger. Jeg er sengeliggende og har konstant vondt i hele kroppen, sykt anspent. Vært hos kiropraktor og fysio, og de sier leddene mine er ustabile, siden jeg er så anspent at leddene ikke lenger har riktig støtte. Har lite muskelmasse siden jeg er i så lite bevegelse. SÅ anspent er jeg, hele tiden. Ble nettopp diagnostisert med PTSD. + jeg har insomni. Jeg kan presse meg i å gjøre noe (f.eks jobb) i toppen 2-3 dager, før jeg kollapser og det tar meg over en uke å komme meg igjen. Den «fake» søvnen jeg får på sovepillene gjør meg ikke uthvilt, men tar jeg ikke de pillene er jeg våken i 4 døgn før jeg kollapser.
Nav vil sjekke hvor mye ufør jeg kan bli, eller de vil kartlegge meg med å jobb prøve meg. Men jeg gruer meg så sinnsykt, for det betyr jeg kommer til å bli helt knekt. Skal de bare teste meg til jeg blir enda mer deprimert?? Skal vi teste hvor motløs jeg kan bli? Hvor syk jeg kan bli? Jeg er typisk «psykisk syk som ikke syntes». Jeg er redd for at de ikke skal tro meg, når jeg sier jeg har fått nok. Jeg har fått nok nå jeg. Jeg har egentlig ikke en tro at jeg kommer til å klare en eneste dag, for jeg er sengeliggende i smerter.
MÅ man prøves ut i jobb, for at man kan bli ufør? Kan ikke legen sette en ufør %, og nav basere seg på det?
De som er uføre, hvordan var veien dit for dere i forhold til lege og nav?
Jeg ønsker bli ufør. Det er ikke fordi jeg er lat, men jeg ønsker fokusere den lille energien jeg har, på noe som faktisk gir meg noe glede, hvis jeg i det hele tatt orker den dagen, den uka, eller den måneden… jeg har aldri klart komme meg ut i arbeidslivet 100% pga psyken, og jeg er snart 30 år, psyken blir verre og verre. Jeg ønsker forutsigbarhet i økonomien. Jeg trenger vite om jeg har råd til mat og tak over hodet, for å klare PRØVE slappe av. Jeg er så redd, for jeg har før ikke hatt råd til mat på flere dager og bodd i en bil. Frykten for uforsigbarheten sitter dypt i kroppen.
Jeg er livredd for at nav skal tro jeg er friskere enn det jeg er, og at jeg bare får noen få prosent uførhet…. hva skjer da? Er det knaggen på døra, skaff resten av pengene selv via jobb? Selv om jeg aldri har klart det i lengden?
Jeg er også redd for at de først setter meg som litt ufør, fordi de ikke tror meg, for å så senere øke uførheten, og jeg taper mye uføre penger på det…
Fastlege mener jeg bare sliter psykisk. Men hvordan tester man seg for ME eller fatigue? Vet at PTSD gir mye symptomer, men jeg vil gjerne utelukke alt annet, for å finne ro med at det kanskje bare er psykisk…. hvordan går jeg frem med dette? Gjør man dette gjennom fast lege eller burde jeg gå til noe privat klinikk?
Hilsen fryktelig forvirret og fortvilet naver
Når en har kapasitet til å skrive en ‘klagesang’ av denne størrelsen, vil en følgelig ikke ha noe problem med å mestre sånt som en kontorjobb så vidt jeg kan se!
Sist men definitivt ikke minst, har vi et problem hva sosiale spilleregler angår som jeg aldri ville ant kunne eksistere om det ikke var for følgende tråd:
Inspirert av noen andre tråder, hvor vertskapet blir sure når gjestene driter hos dem ✌🏼️ 🚽💩 Lol, noen mente også at man bare kunne drite i selskap om man hadde sykdommer o.l. 🤣
Hos meg er det greit at gjestene går og driter… så lenge ikke alle gjør det samtidig 😆 Huset har to dasser, så man trenger ikke være redd for å okkupere den eneste dassen; noe som sikkert kan være et problem i mange hus.
Jeg synes faktisk at det er bra om de driter hos meg, for da vet jeg at jeg kan drite hos dem når jeg er på besøk der,👍🏼 og jeg vet at de ikke er del av anti-drite-i-selskap-politiet 👩🏼✈️
Jeg mener… Hæ!?
Har inntrykk at det er en del rare folk der inne ja.. Og folk med ikke alt for mye å gjøre…? 😀
Ja, det er sikkert og visst (haha) 😀