Som noen av dere etter alt å dømme fikk med dere, så utkom jeg med et innlegg i går hvis handling var sentrert rundt Birgitte Tengs-saken i påvente av den domsavsigelsen som altså falt tidligere i dag.  

Gårsdagens innlegg var imidlertid et meningsuttrykk fra ende til annen vedrørende de pårørende i drapssakers angivelige ‘green-card’ i hht å motsette seg at feiltagelser blir rettet opp i, slik at sannheten kommer for en dag. Dette er et tema jeg brenner for, hvorav de foreliggende fakta er klare som dagen. 

I det dagens innlegg er vinklet inn på selve rettegangen, og herav saken som sådan, kunne det umulig vært mer uklarhet rundt de foreliggende fakta…

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Ja, det er jo unektelig en første gang for alt, og for mitt vedkommende, er dette etter alt å dømme første gang jeg har ‘issues’ det er verdt å skrive hjem om i forbindelse med en frifinnelse..

Opplevelsen av at noe skurrer i forbindelse med en domsavsigelse, har i mitt tilfelle fortont seg som et regelrett synonym til å dreie seg om en tvilsom domsfellelse, hvilket vel har gjort sitt til å gjøre opplevelsen av dagens frifinnelse enda mer surrealistisk. Men nå er det engang så at det er de foreliggende fakta og derav håndfaste bevis i denne saken som har relevans, og ikke mine følelsesmessige reaksjoner på nyheten. Ikke at det hadde vært plass til å innkludere det om så det hadde hatt en relevans, da det som er fremkommet m,h.t grunnlaget for den respektive frifinnelsen av tiltalte Johny Vassmo har ført til at jeg nå sitter her som et levende spørsmålstegn.

I bunn og grunn har altså påtalemakten i vesentlig grad basert seg på at et DNA-funn på Birgitte Tengs’ strømpebukse matcher Vassmo. Her fylles så nyhetsartiklene til randen av hva som i mine øyne er en tilnærmet ugjennomtrengelig haug med svadauttalelser der alskens påstått ekspertise går ut med ansiktene i de rette selvgode folder i det de nå i etterpåklokskapens lys overgår hverandre i sine kritikker av hvordan ting er blitt gjort. – Om det virkelig var en så bort i hampen bevisførsel og sakføring som de nå går ut og påstår i reinspikket harnisk, så burde da dette her vitterlig blitt tatt tak i for lenge og vel siden! – Fortrinnsvis før saken i det hele tatt ble tatt til retten, og IALLEFALL før det ble for sent å gjøre noe som helst med det!

Men ‘non the less’, altså.. Vi har altså et scenario som hovedsakelig er grunnet i at det DNA’et som ble funnet på den drepte jentas strømpebukse matcher DNA-profilen til mannen på tiltalebenken.

Siden en sådan match er ‘bankers’ i form av å være et 100% sikkert foreliggende. I et sådant scenario, har en altså ingen annen utvei enn å komme opp med en høyst plausibel forklaring på hvordan i heiteste dette DNA-materialet har kunnet finne veien til et drapsoffers legeme. – Og det er de respektive nmulighetene for at så kunne skje som nå blir fremlagt som utgjør selve roten til at hele min tankevirksomhet, så vel som følelsesregister i skrivende stund er redusert til et eneste stort ?
Forsvaret går nemlig all in i en argumentasjon for at DNA faktisk har en smittbarhet som ville fått det mest suksessrike av verdens virus til å grine av misunnelse. Når sant skal sies, føler jeg faktisk på en GRYende mistanke om at det kan ha vært oppdagelsen av egen tilkortkommenhet ovenfor dette DNA’ets suverenitet på eget dommene som faktisk var det som sørget for C19-virusets ‘fall from grace’.. – Men nok om det.. – Altså, det som er greia er at DNA-analyse i løpet av en eneste setning ble tatt fra å være ansett for et særdeles sterkt bevis i en rettergang- til noe som fyker rundt i hytt og pine for så å kunne ende opp hvor som helst. Slik det ble fremstilt, er luften fylt til randen av alt fra hudceller- til dråper fra utånding, osv, osv inneholdende DNA-profiler i alt fra tusen- til flerfoldig hundretusentalls individer i skjønn forening. At den godeste herr Vassmo’s DNA så blir påvist fra den mengden som det angitte scenarie indikerer er festet til hver og en av oss etter å ha oppholdt oss på et offentlig sted i våre artsfellers selskap. Og det stopper ikke her, må vite! For DNA-funn kan da angivelig avstedkomme alt fra håndhilsninger til å ha åpnet ei felles dør til å ha sittet på en eller annen offentlig sitteanretning..

Nå har det seg imidlertid sånn at jeg har jo selvsagt gjort hjemmeleksen min også i forkant av dette innlegget, og derav fått det svart på hvitt at dette her er en realitet. -I tillegg innehar jeg nå en gang en utdannelse med en ditto 12-13 års yrkespraksis en kjennskap til de anliggende som er relatert til de øvre hudlag som selv ikke en hudlege er i stand til å matche (deres fagfelt er sentrert rundt de nedre hudlags anliggende), at jeg jo har førstehånds viten om de uhorvelige antal døde hudceller vi strør om oss med hver eneste dag. Så at disse mikroskopiske DNA-etterlatenskapers føres med luften- så vel som alt av kontaktflater så vil feste seg rundt på tilfeldige mennesker i hytt og pine er det ingen tvil om.

Det som imidlertid utgjør den respektive tvilen, er at jeg har særdeles vanskelig for å se for meg at aktoratet i en av de aller mest profilerte drapssaker i norsk etterkrigshistorie i bunn og grunn skal ha basert hele forbannede tiltalen sin på en DNA-funn av et slikt hinsides lite kvanta som det i de ovenfor nevnte tilfeller er snakk om! Jeg mener.. En må jo ha en hjernekapasitet på nivå med den ikke-eksisterende en finner hos en gjennomsnitts glassmanet for ikke å kunne trekke den slutning at sådanne mikrofunn kun er relevant i forhold til å backe opp om det som er gjort av reelle funn i en sak. Altså for å sette den siste spikeren i kista, for å si det sånn.

Birgitte tengs (f.v) og Tina Jørgensen hadde begge DNA-funn som matchet den tiltalte da de ble funnet drept.

Nå skal det imidlertid sies at den respektive aktoren som var satt til å føre denne saken fremsto så sjokkerende ung at hun etter alt å dømme fremdeles føler på en anelse av fyllesyken etter russetiden, men never the less.. Et kjapt dykk ned til grunnfagsversjonen av yours truely avstedkommer med klare indikasjoner på at her ville kombinasjonen av den medfødte styrken i hht å trekke logiske slutninger basert på nyervervet lærdom bestående av rykende ferske faktaopplysninger tilsier at hun iallefall ikke ville kommet et grann til kort vs. dagens utgave. Følgelig, anser jeg dermed at en kan gå ut i fra at et tilsvarende resonnement kan tilskrives pikebarnet i aktorkappen.

Ut i fra dette resonnementet, peker det altså i retning av at forsvaret her har gått all-in for en alternativ forklaring som til syvende og sist blir like idiotisk far fetched som det fremsto i utgangspunktet. Dermed er jeg altså like forbannet svar skyldig i hht hvordan i hakke helvete dette her kunne gå hjem hos en samlet jury..

Og som et siste tillegg som bistår i å gjøre ubegripelig til regelrett obskurt, så er det jo viden kjent at dette her såvisst ikke er første gang den godeste Johny Vassmo sine DNA-etterlatenskaper finner veien til et drapsoffers legeme! For tilfeldighetenes spill har jaggu satt seg fore å få ‘kukket det til’ så til de grader også i forhold til den her angivelig uskyldsrene fyren at det også hadde funnet veien til det tett opp til like profilerte drapet på Tina Jørgensen!

Her kan jeg bare beklage til alle de som definerer en rettslig kjennelse som synonymt med sannheten. For jeg kan bare ikke hjelpe for at jeg faktisk opplever at dette her overgår den grad av tilfeldighet som jeg i det hele tatt evner å betrakte som en teoretisk mulighet.