Dagens store nyhet fra underholdningsverden, er at Beyonce Knowles må tilbake i studio for å spille inn sangen ‘Healed’ fra hennes nylanserte album på nytt. Dette fordi hun i teksten har kommet i skade for å benytte ordet ‘spaz’ (spasmer/skjelvinger på norsk), da dette ordet også er benyttes i nedsettende bemerkninger rettet mot celebral parese -rammede. At Knowles har benyttet det i en helt annen kontekst, er fullstendig irrelevant når de som næres av å la seg krenke finner noe de kan erklære seg krenket av..
Vurderer leie av bunad kun for å krenke ‘bunadspolitiet’
Selv om jeg ikke har hørt den respektive sangen, føler jeg allikevel jeg har mitt fullstendig på det tørre når jeg så skråsikkert kan hevde at bruken av ordet ‘spaz’ i denne sangteksten ikke har noen referanser til hverken CP eller noen andre sykdommer/funksjonshemninger what so ever. Dette helt enkelt fordi R&B -genren er kjærlighetssvada fra ende til annen på tekstfronten, hvorav ‘spaz’ dermed er gitt å referere til skjelvinger som avstedkommer en eller annen følelsesmessig reaksjon. Ergo føyer altså dette seg inn i den uendelige rekken av konstruerte krenkelser; Altså tilfeller der folk er på evig søken etter ord/utsagn som de kan påberope seg en krenkelse av med det nødvendige bifall i befolkningen. Og når det kommer til sånt som i en gitt sammenheng berører et sånt skikkelig ‘forbudt’ område, slik som nettopp funksjonshemmede, etnisitet (forutsatt at det ikke dreier seg om hvit/nord-europeisk), fedme/overvekt, osv. så er dette en smal sak..
Like lite som jeg kan forstå meg på dette med å la seg krenke, det være seg på egne- eller andres vegne for absolutt alt og ingenting, er det for meg fullstendig ubegripelig at en så til de grader feilplassert krenkelse avstedkommer med at folk ukritisk hiver seg på ‘krenkelsesvognen’ i det den blir bekjentgjort. Jeg mener.. Her skulle jo ethvert logisk reaksjonsmønster tilsi at vedkommende istedet ble gjort oppmerksom på at de er fullstendig på ‘bærtur’, da ordet/utsagnet overhodet ikke har noen tilknytning/referanser til den påberopte fornærmelsen/krenkelsen i den sammenhengen det her er benyttet. – For det er jo så til de grader åpenbart!!
Ergo er det kun en slutning som kan avstedkomme fra dette; At verden generelt og vesten spesielt er overbefolket av denne her formen for individer som av en eller annen grunn går inn for å la seg krenke.. – Og siden fenomenet er i overmåte sterkt representert i hht de som hevder seg krenket på andres vegne (les; de tilhørende de ovenfornevnte grupper), har seg en riktig så sterk mistanke om at dette er grunnet i en patetisk higen etter å gjøre seg synlig som det godes (les; politisk korrektes) apostel.
For mitt vedkommende, må det imidlertid ærlig innrømmes at denne nyheten om Beyonces re-innspilling avstedkom med en god porsjon av fnis grunnet tiår med en svært så hyppig forekomst av påståtte spasmer både i norsk og engelsk versjon. Om jeg ikke husker feil, tror jeg faktisk at ”jeg får spasmer!’ var oppført blant karakteristiske uttrykk i russeavisen! At jeg så 25 års tid senere fremdeles ‘..am getting the spaz’ flere ganger ukentlig, tilsier dermed et så perverst antall uttrykte spasmeanfall i det offentlige rom at jeg etter alt å dømme faktisk ville toppet verdensstatistikken i hht begåtte CP -krenkelser dersom det ble foretatt opptellinger av slikt!
– Og da er vi jo kommet til det punktet der jeg skulle ha fulgt opp denne tilståelsen med den metaforiske flatleggingen som seg hør og bør etter å ha kommet i skade for å ha krenket. Herav skulle dette så blitt fulgt opp av de hhv mest genuint uttrykte beklagelser det lar seg gjøre å frembringe til de jeg, direkte eller indirekte, (potensielt) måtte ha påført alskens lidelser ved å slenge rundt meg med sådan styggdom med lovnader om bot og bedring inkludert. Men for å følge denne politisk korrekte protokollen, ville jeg imidlertid måtte ha løyet. For om en liker det eller ei, så er det ikke det minste spor av skam å oppdrive i samvittigheten, liksom jeg heller ikke har noen intensjoner om å legge noen innsats i å venne meg av med bruken av dette uttrykket. Etter alt å dømme, ligger en god del av forklaringen på denne tilsynelatende samvittighetsløsheten i at det til dags dato ikke har vært så mye som en antydning til sårede følelser å spore. Dernest er konteksten uansett så til de grader fjernt fra en diskriminerende henvisning til CP-rammede når jeg f.eks påberoper meg å ‘få spasmer’ som følge av slikt som f.eks en togforsinkelse at de eventuelle krenkelser som måtte avstedkomme dette her rett og slett ikke ville blitt respektert. Til forskjell fra Beyonce, har jo jeg både et noe mindre publikum, i tillegg til å være så forbannet sær som jeg er i hht å bry meg med det jeg anser for tåpeligheter. M.a.o så blir teksten stående uendret her på berget, for å si det sånn.
Når sant skal sies, råder en sådan mangel på sympati ovenfor disse konstant krenkede at uansett hva den respektive erkjennelsen måtte avstedkomme av krenkelser så anser jeg den like forbannet for å være stadig mer morsom etterhvert som omfanget av det hele får sunket inn, slik at tanken atter igjen har trigget anfall av fnis.
🙉🙉🙊🙈
Helt enig. Krenka-hysteriet har nådd uante høyder. Og som du skriver. Spesielt de som blir krenka på andres vegne.
Ja, det er liksom ikke måte på hvor indignert disse ‘sårbare gruppenes beskyttere’ blir så snart de værer noe som på ett eller annet vis kan tas som en krenkelse.. *haha*
Generelt mener jeg også at folk må begynne å ta seg sammen. Vi alle opplever vel med jevne mellomrom å kjenne et lite stikk hvor en spøk, et utsagn, etc treffer et sårbart punkt i en. Men som et voksent menneske bør en da kunne oppdrive såpass selvinnsikt at en evner å se sin egen irrasjonalitet, for ikke snakke om en generell innsikt som gjør en i stand til å skille egen (over)ømfintlighet fra det som virkelig ER giftig
Nesten ingenting er lov til å si lenger, det kan alltid misforstås. Jeg mener som eksemplet her f eks.. Det blir liksom å dra ting litt langt. Mange vanlige ord, diagnoser f eks endres og endres og endres, for å ikke krenke. Men det er vel hele veien “måten” og tolkningen som gjør krenkelsen nesten uansett hva det er.. Så når et nytt ord blir satt på noe for å gjøre “Merkelappen” BEDRE, så tar det ikke lange tiden før det blir noe feil med den også..
Om en er lettkrenket, så er iallefall ikke jeg rett person å omgås, for å si det sånn! Jeg er aldri slem/sårende med vilje, men det er bare ikke snakk om at jeg gidder å gå som på nåler for å unngå å uforvarende si ett eller annet som kan fornærme en eller annen.
I USA er det jo faktisk blitt så galt at jeg ville ha måttet unngå å bånde med fargede, da det brått ikke er måte på hva en som hvit ikke kan si/gjøre i deres nærvær; F.eks å påpeke at en farget kvinne er sint/irritert, å berømme de for hva de har oppnådd karriæremessig, bli for brun (det være seg naturlig eller i selvbruningsspray) og/eller for mye krøller i håret (da det av en eller annen grunn er strengt forbudt for oss å gjøre ting med utseendet som nærmer seg deres ‘monopol’), osv, osv. Her har nemlig Black lives matter gått fullstendig av skaftet for så å spore helt av, slik at det da popper opp slike tabu som paddehatter der det ikke urde vært, slik at det dermed tar fokus fra den REELLE rasismen. – Og det som skjer i USA, det kommer hit! Det er bare et spm om tid.
Det er en ny folkesykdom det å føle krenket! En er lissom ikke helt med i gjengen om en ikke er krenket til stadighet! Så – da er jeg ikke med i gjengen…… syns dette går over alle gode lag altså!
Ja, ikke sant.. Jeg tror nok vi er langt bedre tjent med å være de ‘sosiale utskuddene’ vi er i dette krenkelsessamfunnet jeg, da. – Så himla mye hyggeligere å kunne omgås folk når en kan slappe av, og ikke være konstant på vakt for ikke å komme i skade for å plumpe ut med en fornærmelse når en prater.. 😉