Mens kvinnesynet som råder blant muslimske fundamentalister er viden kjent, liksom hvordan dette så til de grader kommer til uttrykk i sharia-domstolens håndtering av voldtektsforbrytelser, har jeg ikke den ringeste anelse om hvordan sharia-justisen vil håndtere en voldtektssak dersom offeret var en mann!?..
Woke or anti-woke? – That’s the question!
Dette i overmåte sære spørsmålet slo altså ned i ‘hatteholderen’ som lyn fra klar himmel mens jeg hadde et av mine sedvanlige moments hvor tankene flyter fra det ene eksistensielle spørsmålet til det andre. – Og når først et sånt spørsmål dukker opp, så klorer det seg fast i bevissthetens fremre gemakker frem til det blir besvart på en tilfredsstillende måte..
Det vi vet, er jo at denne galskapens justis holder kvinnelige voldtektsofre (straffe)rettslig ansvarlig, da den rådende policy tilsier at det respektive forholdet er forårsaket av at den ‘stakkars’ overgrepsmannen ble et hjelpeløst offer for sine drifter grunnet den voldtattes forføreriske/promiskiøse adferd. – Og slik ‘adferd’ er for dødssynd nummer en å regne, må vite, -om så den respektive promiskiøsitet er aldri så ikke-eksisterende i det faktiske hendelsesforløpet.
Nå er det imidlertid en (såkalt) ‘forbrytelse’ som muligens blir ansett enda mer uhyrlig enn den nevnte (angivelig) kvinnelige forføreriske uanstendigheten; Nemlig homoseksualitet.. I de områder av verden som er underlagt muslimsk fundamentalisme på steroider, som f.eks Afghanistan, Irak, Iran, osv, så er jo det å praktisere homofili en forbrytelse som later til å gå rovmord en høy gang som den mest alvorlige av alle forbrytelser. Ei heller dette vil jeg tro noen har unngått å få med seg, for å si det sånn..
Videre tilsier all den kjennskap jeg måtte ha tilegnet meg hva menneskelig adferd angår at de gjerninger og ugjerninger som begås i en del av verden, også begås i de øvrige deler av verden. Omfang og synlighet vil selvsagt variere noe etter hvilken kultur- og styresett som råder, men for denne arten hvor vi har vår tilhørighet, er grådigheten- og seksualdriften så altoverskyggende at de respektive handlinger vil begås uansett hvilken risiko som følger.
Ut i fra dette, så tilsier altså det faktum at det også forekommer en god del voldtekter der en (eller flere) mann voldtar en annen. – Hvilket, ut i fra den logikken som er fremkommet i hht kvinnesyn og homoseksualitet, altså innebærer at det unektelig er begått en dødssynd av verste sort her. – Spørsmålet er bare hvem som får skylden!
Denne fotomontasjen ble laget i forbindelse med at jeg filosoferte rundt hvordan livet ville vært dersom jeg var født i et land styrt av IS eller en tilsvarende fundamentalistisk organisasjon for noen år tilbake. Synet av den fremkaller frysninger den dag i dag..
– I følge praksis i forhold til kvinnelige ofre, så vris jo all logikk ut av alle proposjoner i det denne ‘rettspraksisen’ altså får det til å bli den niqab eller bhurkakledde kvinnen som har forbrutt seg på sin voldtektsmann ved å utgjøre en uimotståelig fristelse. Så hvordan i granskauen vil dette regnarokkens mind-set gi seg utslag ovenfor et mannlig voldtektsoffer?? – Om vi følger den ‘logikken’ som råder ovenfor de kvinnelige ofrene, så tilsier jo det at deres mannlige motstykke vil være tilsvarende fucked, i det de da har gjort seg skyldig i å friste til homoseksuelt horeri av verste sort.
MEN.. I disse sakene, så vil jo imidlertid pipen måtte få en helt annen lyd i forhold til overgriperen! For mens det hjelpeløse offeret for skjødets lyst i hht kvinnelige voldtekter overhodet ikke ansees for å ha gjort noe klanderverdig så lenge den seksuelle handlingen er begått i relasjon til en kvinne, så vil jo det faktum at overgriperen til det mannlige ofret lar seg friste av eget kjønn være ensbetydende med den så-til-de-grader-forbudte homoseksualiteten, hvilket derav er nødt til å bli hans bane.
Så dersom dette logiske resonnementet holder vann der den totale galskapen råder, så skulle dette altså tilsi at den eneste hvis sharia-skjebne er uviss, er det mannlige ofret. I resonnementet over, så fulgte vi jo den policy’en som praktiseres ovenfor kvinner i en (u)kultur der hun har absolutt nada av både verdi så vel som rettigheter. M.a.o er det dermed langt i fra gitt at en tilsvarende rettsprosedyre vil forekomme i tilfeller der forbrytelsen er begått mot en mann. – For en mann er jo vitterlig ikke for en sådan syndens sjøge å regne, må vite! Ergo kan det meget vel være at han faktisk kan slippe unna med denne offerrollen i den begåtte forbrytelsen! Men med tanke på homoseksualitetens status som selveste Satans gateway til selve hjertet av helvete, så kan jeg imidlertid ikke se for meg at han vil gå fri fra sin rolle som medskyldig i den begåtte dødssynd sånn uten videre. Ut i fra den fullstendig skrudde logikken som råder i denne såkalte ‘ondskapens akse’, så ville jeg satt pengene mine på at han eventuelt vil måtte bevise sin uskyld (les; sin ufravikelige hetroseksualitet) før det kan bli snakk om å droppe en tiltale i en slik uhyrlighet mot menneskeheten som den forjettede homoseksualiteten!..